RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Stopp i reklameoptimismen

Sist oppdatert:
Etter et forrykende første halvår, er svenske medieanalytikere blitt mer edruelige. I 2003 blir reklamekurven for tradisjonelle medier flat og i 2004 blir det mindre vekst enn forventet. Det er spesielt storbyavisene som svikter.

I første halvår av 2003 var optimismen stor i det svenske mediemarkedet. Alle mediekanalene hadde vekst og ikke minst kommersiell TV, med TV4, TV3 og Kanal5 i spissen, så veksttall i reklameomsetningen på opp til 17 prosent i enkelte måneder.

Dermed så prognosemakerne optimistisk på resten av 2003 og 2004.

- I juni gjorde vi våre forrige prognoser og da følte vi oss nesten tvunget til å skrive opp prognosene til fem prosents vekst i 2004, sier Elisabeth Trotzig ved Institutet för Reklam- och Mediestatistik (IRM) til Propaganda.

IRM holder oversikt over hele det svenske mediemarkedet, inkludert både rubrikk og DM og er referansepunkt for alle svenske mediekanaler. Imidlertid skiller instituttet mellom "Tradisjonelle medier" og Annen markedskommunikasjon".

I gruppen for tradisjonelle medier finner vi TV, tekst-TV, aviser, ukeblad/magasiner, fagblader, utendørsreklame, kino og radio. I gruppen for "Annen markedskommunikasjon" plasseres Internett, DR/DM, bilag, kataloger, bilag, butikkpromotion, sponsing, begivenhetsmarkedsføring, gratisaviser og vareprøver.

- Det har totalt sett vært en negativ tilvekst i tredje kvartal og kanskje det samme i fjerde kvartal, med et stort prispress i alle mediekanaler, sier Trotzig . Nedgangen i tredje kvartal i år er på 1,4 prosent, og det svenske reklamemarkedet har kun hatt en vekst på 0,5 prosent akkumulert etter ti måneder.

Prognosen er 2003 under ett ender opp på 14,8 milliarder kroner, en økning på 0,2 prosent sammenliknet med i fjor.

I 2004 er prognosene for tradisjonelle medier 15,1 milliarder svenske kroner, en økning med over 300 millioner kroner, det vil si drøyt to prosent sammenliknet med inneværende år. I juni var prognosen fem prosents økning for neste år.

- Arbeidsmarkedet er en stor, negativ faktor i dette bildet. Utsiktene for arbeidsmarkedet er blitt dystrere i Sverige, forklarer hun og forteller om norske tilstander innen markedet for stillingsannonser, det vil si minus 30 prosent hittil i år. Avisene står for halve reklameomsetningen innen gruppen for Tradisjonelle medier, og større, negative utslag innen avismarkedet gir store utslag totalt sett for hele det svenske reklamemarkedet.

Mens annonseringen i tabloider som Aftonbladet og Expressen stiger (14 prosent), vil stagnasjonen neste år først og fremst ramme både byaviser og lokalpresse. I år har det gått dårligere enn i 2002 for både fagpresse, morgenaviser og radio, mens TV, utendørsreklame og ukeblader har hatt økt omsetning.

- Samtlige mediegrupper, utenom storbypressen, kommer til å få en vekst i 2004. Mest økning kommer vil til å se i kveldspressen, TV og utendørsreklamen, spår Trotzig og viser til at annen markedskommunikasjon som Internett har hatt en positiv trend i hele år, noe som kommer til å fortsette også neste år.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere