RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

TØFFEST INNTAKSKRAV: Kun de aller flinkeste Oslo-elevene får plass på Elvebakken videregående skole.
TØFFEST INNTAKSKRAV: Kun de aller flinkeste Oslo-elevene får plass på Elvebakken videregående skole. Foto: Paul Weaver

Suksess-rektoren ble belønnet med to millioner kroner

Danket ut Stordalen og nobelprisvinner.

Per Solli ved Elvebakken videregående skole er ikke bare rektor. Han kan også smykke seg med tittelen «Årets Ladejarl».

«Årets Ladejarl evner å forvandle en offentlig skole ved å fronte et sett med tydelige verdier og legge dem til grunn for alle handlinger og avgjørelser. Resultatene er fantastiske og jeg håper hele Norge lar seg inspirere (…),» sier kolonialmajor Odd Reitan.

To millioner kroner følger med den gjeve tittelen.

– Årets Ladejarl er opptatt av personlig ansvar og verdigrunnlag i den norske skolen. Han har lykkes med å bygge en verdibasert kultur som gir fabelaktige resultater, sier Reitan.

Danket ut Moser og Stordalen

I finalen danket Solli ut både Nobelprisvinner og hjerneforsker May-Britt Moser og direktør for Eat, Gunhild Stordalen.

GJEVT: Her kåres Per Solli til «Årets Ladejarl». - Under Sollis ledelse har skolen blitt forvandlet fra et sted som toppet fraværs- og frafallsstatistikken til å bli en suksesshistorie, sier Reitan.

 
Nettavisen møter rektor Solli onsdag morgen, 12 dager etter prisutdelingen.

Mens vi venter på ham, ser vi at kantinen er fylt med elever, bordene med bøker, laptoper, mat og drikke. Et par voksne følger med. Det summer lavt rundt bordene.

Så kommer Solli mot oss - med raske skritt, fra sitt kontor innerst i lærerfløyen.

- Det tok lang tid før jeg fikk dør her, sier han og serverer kaffe.

- Moser og jeg er blitt Facebook-venner

- Hvordan opplever du å danke ut både Moser og Stordalen?

- Jo, det var rimelig spesielt, da. May-Britt Moser er en veldig hyggelig dame, hun var der og holdt et lite foredrag. Vi er til og med Facebook-venner nå. Hun er raus og fin. Nei, altså … Det er noe med statuttene. Jeg tar det til inntekt for at det er synet på skole som er blitt utslagsgivende. Men det er likevel veldig rart å stå avbildet med disse folkene og være den foretrukne.

- Eneste igjen med hockeysveis

Rektor Solli snakker med bred østkantdialekt, banner når det passer - og ombestemmer seg gjerne midt i en setning.

Samtalen springer lett i mange slags retninger, som:

- Nå er jeg den eneste igjen her med hockeysveis. Jeg klipper meg på Jordal Amfi, sier han fornøyd.

«Skaff bedre elever»

«Prisen gis til en person som bidrar til samfunnsbygging gjennom verdibasert ledelse og verdibasert arbeid, som motvirker likegyldighet og utviser mot.»

- Hva ligger i din ledelsesfilosofi, som Reitan fremhever?

- Det er flere måter å styre på. En skole er gjennomregulert, og slik må det være. Det er regler å forholde seg til når det gjelder eksamener og vitnemål. Dessuten - alle har en mening om skolen, for der har de vært sjøl. Vi trenger regler, men må ikke la oss styre etter dem. For oss er det blitt viktig med et sett med verdier for hvordan vi «samhandler».

KANTINEN: Frivillig frokost for 3. klassingene.

- Hvilke verdier er det?

- Det er mange. Det begynte en gang for lenge siden ... Jeg har jo vært her siden 1997. Det første oppdraget jeg fikk var å «skaffe bedre elever». Hvis jeg sier det, sier jeg at «de som går her nå, ikke er bra nok». Det er helt uhørt, sier han fortørnet.

Visjonen

Dermed vokste forretningsmodellen frem:

- Vi skal være den beste skolen vi kan for de elever vi til enhver tid har. Slik er det i dag. De dere nettopp så i kantinen, er et resultat av det. Så må det være en grunnleggende respekt mellom oss som er her – mellom lærere, elever og andre ansatte.

- Hva ligger i det?

- Vi er alle like mye verd, men har forskjellige oppgaver. Det du gjør som elev, påvirker lærerne og rektor og vice versa. Så vil jeg at vi skal tilføre elevene noe de har glede av resten av livet.

SENTRUM: Nær Løkka, Blå Kors og Kulturkirken Jakob finner vi Elvebakken.

Kontrakten med elevene

- Når elever kommer til oss, oppfatter jeg det som at «du skal få tre år av livet mitt». Når du forlater skolen, skal du være et «gagns menneske», i stand til å løse de utfordringer du vil møte i livet.

Solli vektlegger ordenes makt:

- «Det blir mer av det du snakker om», det er så sant. Det kan høres pompøst og litt i overkant svulstig ut, men det er viktig å formulere. Da blir vi enda mer klar over samfunnsoppdraget vårt.

- Hva er det med læringen her som gir så gode resultater?

- Se på veggen min: Der står det: «Noe mer ….» De tre prikkene er viktige, de står for tiltakene vi setter i gang. Vi skal selvsagt følge læreplanen, men vi vil også tilby mye mer.

«Er mennesket grunnleggende godt eller vondt?»

Rektor reiser seg og kommer tilbake med en bunke med små kort.

- Hva slags kort er dette, undrer vi.

- Det er forundringskort, «problemkort», som elevene her laget, sier rektor entusiastisk – og leser høyt:

- Her står det «Fins det grenser for hva vi kan vite?». Et annet lyder: «Er vitenskap kreativ?». Et tredje: «Er mennesket grunnleggende godt eller vondt?»

FORUNDRINGSKORT: Her viser Solli frem de ulike kortene, som får tankene til å fly.


Til Trondheim

Kortene leder rektor til å fortelle om en klasse han kaller «Teknologi og forskningslære» (TOF), som både er praktisk og teoretisk.

- De skal til Trondheim torsdag. På toget har vi fått en rekke forelesere til å bidra underveis, deriblant Dag Hessen. Så togturen kaller vi nå bare for «Tenketoget». 3. klassinger skal på studietur til NTNU, og klassen «Media og kommunikasjon» skal filme det hele. Direktør for Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, støtter prosjektet økonomisk, så filmen vil bli sendt til alle videregående skoler. Elevene kan så respondere på snuttene, ved å stille spørsmål direkte til forskerne – og få svar.

- Dette er så jævlig moro, sier rektor - og lener seg godt tilbake.

- Det ble sprøere og sprøere

- Hvem kom på denne ideen med «tenketoget»?

- Det var vel en av lærerne som luftet tanken, og så ble det bare sprøere og sprøere. Det er slik det er her, det, sier rektor fornøyd.

- Så tar det helt av!

- Og markedssjefen for Dovrebanen syntes dette var så kult, for de konkurrerer jo med Bergensbanen.

- Det legger et visst press på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen, dette?

- Ja, det er sånn det er, humrer han.

ENGASJERT: - Vi er opptatt v bunnlinjen på denne skolen, teller ikke timer.


- Vi vil være en «Ja-skole»

Et øyeblikk ser det ut til at tankene til Solli flyr av sted.

- Hva vi ønsker … Vi ønsker mye. Jeg skulle ønske vi kunne gjøre mye mer. Vi har veldig mange flinke elever, motiverte elever, som er glad i skolen sin … Da gjør de positive ting. Vi vil være en «Ja-skole». Det å si nei på autopilot er veldig lett. Men hvis du sier «ja», skjer det så mye mer.

- På allmennfaglig studieretning kommer elevene fra 47 skoler, med bakgrunn fra svært ulike miljøer. Så hvis du er modig nok til å si «jeg vil gå et annet sted enn de fleste jeg kjenner», ja – så vil du noe ekstra. Det er de elevene vi har her, de har jobbet på spreng gjennom ungdomsskolen, mange av dem, for å innfri snittkravet på 5,36.

- Ikke bare «Lacoste-bunader»

- Hvordan påvirker sammensetningen miljøet?

- Det er ikke bare «Lacoste-bunader», men også litt av hvert annet. Tilbakemeldingen fra mange av elvene er at «Her kan vi være oss sjæl».

- Innebærer det mindre press på klær og utseende?

- Ja, det er nok en større frihet her i forhold til det. Men – vi har noen utfordringer: Det er tøft for en 16-åring å komme hit og knapt kjenne noen.

OMVISNING: Skolen har mange ulike lærearenaer.

«Elvebakken-identiteten»

Skolen arrangerer derfor hver høst tur til KFUK-KFUM-huset Lunde i Vestby for at elever og elever raskt skal bli godt kjent.

- 60 til 85 elever med kontaktlærere er sammen i ett døgn. Der går de gjennom ulike «bli-kjent-opplevelser», med stor suksess. Middag, sveler og moro i 24 timer er med på å skape en slags «Elvebakken-identitet».

- Hva kjennetegner den?

- Elevene ser verdien av å gå på skolen. Jeg tror de skjønner at skolen vil dem vel, at skolen vil de skal bli noe. De er i tillegg høflige og positive, sier Solli.

- Nå skal det arrangeres en revyfest her. Det er gjerne noe en rektor kan få hikke av, men det jeg opplever er at elevene kommer til meg, sier hvordan de vil ha det – og så diskuterer vi frem og tilbake. Trenger de ekstra vakter, kan jeg si «vi sponser et par». Hvis elevene ber om å feste til klokken 02, sier jeg «nei, men dere kan holde på til 01».

- Dårlig humør? Setter meg i kantinen

- Vi har en veldig ok dialog. Hvis jeg er i dårlig humør en dag, setter jeg meg bare i kantinen.

- Hvor viktig er det for deg at Elvebakken ligger helt i tet som den skolen i Oslo med tøffest opptakskrav?

-  Det er ikke viktig i seg selv. Det kan slå flere veier, det. Forskjellen mellom «Katta» (Oslo Katedralskole, red.anm.) og Elvebakken er omtrent som når Tor Hushovd ligger i klynga og slår nestemann med en halv meter. Det er marginalt. Det som er viktig at våre elever vil være her.

- Du vil ikke tro hva elever kan lage, sier rektor – og kikker ned på forundringskortene igjen.

- Når brukes disse kortene?

- De deles ut, som «teasere», for å sette deres tanker i sving.

- Veien blir til underveis

- I 1997 kjennetegnet høyt fravær og dårlige resultater skolen. Hvordan vil du beskrive din reise gjennom disse 18 årene?

- Reisen har vært … Altså – det jeg ikke liker … Som du skjønner, dette er nesten vanskelig å snakke om. Når jeg snakker om en utvikling fra A til B, så er ikke det en rett linje. Heller ikke «her er rektoren med fasiten». Derfor liker jeg ikke at det kan bli fremstilt slik. Dette handler om et samspill.

Han avviser bestemt at dette dreier seg om noen «Quick fix».

- Det var ikke slik at vi fikk én klar tanke. Det er bare tull! Veien blir til, i tråd med det verdisettet du har med deg. Så lesser du på underveis.

- Elvebakken: Feriekoloni med lekser

Rektor Solli forteller at han hver eneste sommer jobber på feriekoloni.

- Hele livet har jeg gjort det! I sommer kom 140 barn i alderen 5-13 år. Jeg elsker det. Jeg ser nok litt på Elvebakken som en «feriekoloni med lekser». Skjønner du tanken? Det er noe med å være til stede, være sammen, skape en nærhet som er viktig.

- Det har vært en ballast i dette.

TID TIL Å TENKE: - Prisen gjorde at jeg måtte tenker over hva jeg holder på med, sier den suksessrike rektoren, som ikke er helt komfortabel med oppmerksomhet rundt egen person.

- Hvordan kommer du på dine ideer?

- Vet du hva, ideene skapes ofte utfra behov. Det var noen elever som kom med ideer til 3. klasse-frokostene, som vi har hver uke. Vi tilbyr mat, lærere og inspektører, så kan de som vil, komme på skolen.

Elvebakken tilbyr 35 timer – hvorav 30 timer som elevene må ha. Dermed kan de både «avspasere» og flekse. Skolen er også åpen fra klokken 07 til 23. De kan, i det vi kaller «studietiden», selv velge fag, eventuelt avspasere, forklarer Solli – og tegner og forklarer.

- Vi burde få gratisturer

- Dette kan ikke gjøres i timer hvor læreren er «konge på haugen». Det vi ser som resultatet, er at ungene stiller med «plusstid». De er her jo hele tiden!

Rektoren treffer mange av elevene igjen:

- Sist jeg var på NTNU, møtte jeg en «tass» som hadde gått her, og delte leilighet med fem andre fra Elvebakken. Vi burde snart få gratis togturer til Trondheim, så mange som vi sender dit.

Han fikk også følgende tilbakemelding fra den tidligere eleven:

- Vi tilpasser studielivet raskere enn andre fordi vi hadde hatt dette fleksi-systemet, sa den tidligere eleven.

PUSSES OPP: I denne avdelingen skal drømmerommet stå klart - i ny design. Elevene oppfordres til å sette seg høye mål - uten filter.

- Vi har vært modige!

- I prisen fra Reitan står det noe om å være modige. Og – det har vi jammen vært! Mine kolleger sa at «det vil ikke funke, de kommer til å sitte der og blåse ballonger». Noen av de samme pessimistene kalte oss for «dagsenteret» fordi vi også var tidlig ute med å tilby elevene pc-er. Her kunne elevene komme og gå og ligge med laptopene på sofa´n. Da er det godt å si at vi i matte med fordypning er aller best i hele landet. Norsken? I år ligger Stavanger Katedralskole en tidel foran oss.

Solli ser det som en styrke å ikke har vært en suksess-skole hele tiden:

- Vi har en grunnleggende tro på at elevene vil skape noe. Elvebakken har både hatt høyest strykprosent og høyest fravær, så vi vet hvordan det er å være på begge sider.

- Leksehjelp er forferdelig usexy

- I tillegg har vi «mattesuppe». Vi har skjønt poenget med mat og pedagogikk. Når de er sultne klokka 14, kan ikke vi be dem gå hjem og tro de kommer tilbake. Nei, vi må legge til rette for at dette skal fungere. «Leksehjelp» er et forferdelig usexy uttrykk, så vi tilbyr suppe og brødblingser og så er det matteundervisning.

- Vi har jo så mange smarte elever, at vi kan bruke noen av dem som assistenter.

For de som ønsker mer norsk, tilbys «Hedda Gafler». Det er suppe der også!

- Hva vil du gjøre med prispengene?

- Når det er snakk om så mye penger … Jeg vet ikke helt. Men – det vil helt sikkert komme både skolen og feriekolonien til gode, sier han hemmelighetsfullt.

Ifølge statuttene, stiller Reitan & Co ingen krav til bruken av milliongaven.

PÅ REKTORS KONTOR: Her viser Solli oss Vincent fra årboken.


- Lærerne tør ikke noe annet

- Hva forventer du av dine lærere?

- Jeg forventer at de er lojale til vårt verdisett. De skal si «hei» til elevene. Jeg sier «hei» 2000 ganger om dagen, det er noe med «å se hverandre». Jeg forventer at de skal være på topp faglig, og de tør ikke noe annet!

- Du kommer ikke med en lærebok slengende under armen her. Det skal jeg love deg, da blir du naglet til veggen.

- Er det mange du har måttet si opp gjennom årene?

- Neida, lærere blir sjelden sagt opp. Vi har vært heldige, vi har mange flinke og dedikerte lærere. Vi vil gi skoleopplevelser – ikke bare en skolehverdag. Mange hundre skal være med på revyen. Det gir både opplæring i lederoppgaver, samt at mange av dem har gjort seg bemerket på scener i ettertid.

I MINNEBUNKEN: - Se denne flotte særoppgaven, laget som kopi av en Mac. 

Nico & Vinz

Solli tenker på en helt spesiell elev.

- Du skal ikke fleipe av å stå på scenen vår. Der stod, julen 2008, én og rappet. En svær, flott mørk kar, med en liten lys jente. I fjor stod han og rappet for USA president Barack Obama på Madison Square Garden – sammen med Nico.

Solli leter iherdig på pulten og finner til slutt en særoppgave av en medelev.

- Se kreativiteten, den ser ut som en Mac. Her er minnene fra årene på mediekommunikasjon. Her er Vincent.

På skolensFacebook-side fra august i fjor, ser vi at Vincent brukes til inspirasjon for nye elever:

«Følg drømmen din? Vinz - Vincent Dery - dyrket sin interesse for musikk, tekst, produksjon og låtskriving allerede på videregående på Elvebakken. Lydlærer Janne Korneliussen var den gangen imponert over driven hans. I dag ligger han på Billboardliste i USA. Låta «Am I wrong» har ligget på iTunes toppliste i 37 land og er første låt som har gått inn på den offisielle britiske hitlisten basert kun på streamingtall. Her et oppslag fra VG+ i sommer.»

- Vincent ble valgt ut til «årets medelev», han er en fantastisk gutt. Det er så gøy at det har gått så bra for ham, sier Solli tydelig stolt.

VIL DEMPE PRESSET: - Her er høye skuldre, veldig mange flinke og ambisiøse jenter. Vet du hva vi gjør da? De får ikke karakterer før til jul.


Får ikke karakterer før til jul

- Hvordan blir konkurransen på en skole med så mange flinke elever?

- Jo, det er høye skuldre, veldig mange flinke og ambisiøse jenter. Vet du hva vi gjør da? De får ikke karakterer før til jul. Det tar vekk litt av fokuset på karakterpresset – for det er læringen som er viktig!

- Men de får masse veiledning, individuell veiledning. Disse har jo ikke sett en «4-er» i sitt liv. Får de en «3-er», går de i kjelleren. Så må vi hente dem opp igjen.

- Løvet faller ikke i ferdige hauger

- Det er ikke slik at løvet på denne skolen faller ned i ferdige hauger her. Det gjør det ikke!

Solli sier det er «veldig, veldig få» som slutter:

- De som slutter, har vi god greie på hvor går videre.

- Hva er det viktig at elevene har med seg i ryggsekken etter fullførte tre år?

- De skal være faglig sterke, ha et godt nettverk med venner, men også personer som senere kan bli kolleger og til nytte. Vi vil de skal huske disse tre årene som en god opplevelse. Skole kan gjøre så mye bra, men sikkert det motsatte.

- Når jeg sitter på gamlehjemmet og drikker øl, da ..

- For deg er det viktig at skolen bygger karakterer?

- Ja! Når jeg sitter på gamlehjemmet, drikker øl og hører på «Stones», skal jeg ha noen som har markert seg. Vi har for eksempel hatt kinesisk i 12-14 år. Jeg vil gjerne at ambassadøren i Beijing skal komme fra Elvebakken. Jeg vil veldig gjerne at det på en nasjonal scene skal stå elever fra Elvebakken-revyen. Eller en som har kopiert Moser … Eller en som har løst Ebola-mysteriet eller en som har bygget en bro …

- Men – det viktigste er at de kommer ut som «gagns» mennesker.

TIDEN GÅR: Slik du aldri har sett ham før?


- Utjevning er god integrering

Solli snakker seg varm:

- Det har vært mye diskusjon rundt Oslo-skolen. Men jeg vil gi full honnør til Astrid Søgnen for å ta samfunnsoppdraget på alvor. Barn og unge er den aller største ressursen i ethvert samfunn. Derfor skal eleven selv – ikke kjønn, etnisitet, foreldrenes stilling og stand – bestemme. Det fører til utjevning og integrering.

- Jeg har også noen bilder av mødre som kommer hit og forteller at «sønnen skal begynne på universitetet eller NTNU».

- Beklager ....

Solli blir så beveget av minnene som strømmer på. Spesielt en episode fra i fjor.

- De kommer fra ingenting

- Jeg får noen assosiasjoner ... Det er så sterkt, jeg blir så stolt, forteller han rørt.

- I de møtene med elevenes mødre, hvor stoltheten, lidelsen, forsakelsene … Alt kommer til uttrykk. Det er fantastisk å se de som kommer fra ingenting og får en ny start, de kommer gjennom nåløyet til universitet og NTNU gjennom iherdig arbeid.

Han summer seg litt:

- Det er så godt å dra disse elevene gjennom. Det er helt utrolig! Hva folk går gjennom – og hvordan vi kan bidra. Den dagen jeg mister engasjementet, gidder jeg ikke mer.

BEVEGET: Solli blir rørt når han tenker på all den innsatsen elevene legger ned for å komme inn på Elvebakken - og underveis.


Advarer mot nye inntaksregler

- Hvordan vil denne skolen bli påvirket hvis venstresiden skal styre skolepolitikken?

- Inntaksreglene vil bli endret. For å snu en skole, trengs penger. Elvebakken er en velsignet skole. Jeg tror ikke noe på å ta inn elever ut fra kriteriet hvor de bor. Vi må holde fokus på innholdet i skolen.

Rektor tar sjelden fri fra skolen.

- Du vet, det er moro å følge med på disse elevene, også i vinterferien – når 150-200 elever øver ekstra til revyen i mars. De som vil ha et ekstra skrivekurs i norsk, får tilbud om det. Joda, jeg tar fri – men vi er mer opptatt av bunnlinjen, ikke telle timer.

IVRIG: - Skolens samfunnsoppdrag blir bare viktigere og viktigere.

- Hva er viktig fremover?

- Det er å holde på engasjementet. Samfunnsoppdraget blir bare viktigere og viktigere: Alle skal få like muligheter. Det er disse som skal bygge landet videre.

- Hva er det jeg driver med?

Solli forteller at prisen har gitt rom for refleksjon.

- Hva er det jeg egentlig jeg driver med? Det er kanskje den største prisen jeg har fått. Ellers går dagene i et jævlig smell, hvor vi er i det som skjer.

- Hvilke aha-opplevelser har du fått?

- Skole er noe alle skal gjennom. Vi ser at forutsetningene er så ulike. Men her kommer det folk fra alle kanter av byen, vi blir en smeltedigel av folk som vil komme og skape noe. Vi hører foreldre forteller at barna jobber som rakker´n på ungdomsskolen for å komme inn.

SMURFEN EMIR: - Han er så ressurssterk, sier Solli - om sin tidligere elev, som nå har rykket opp til å bli smurf på skolen.


- Herregud, disse elevene her …

- «Added value» går igjen i internasjonal skoleforskning. Men – herregud, disse elevene kommer inn med 5,36. Hva skal vi lære dem? Fremtidens skole handler ikke om en belærende foreleser – men individuell veiledning, humrer han.

- Det vi skal lære folk, er å lære sjøl. Vi må følge med på hvordan verden utvikler seg. Derfor lar vi elevene sitte i grupper på fire og fire hvor alle kan se hverandre.

Smurfen Emir

- Se på Emir, han gikk ut i vår, er full av ressurser. I høst påtok han seg ansvaret for hele gjengen på Lunde. Vi bruker nemlig tidligere elever som assistenter – og kaller dem gjerne «smurfer».

«Emir Zamwa er opprinnelig kurdisk, har bodd i Norge siden han var to år gammel og får ikke ta førstegangstjeneste fordi han har «relasjoner til land som Norge ikke har sikkerhetsmessig samarbeid med», skrev Klassekampen 17. oktober i fjor.

Førstesideoppslag for avgangseleven gjorde at forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) tok affære.

- Jeg trodde ikke det skulle bli en så stor sak. Flere saker fulgte. Da forsvarsministeren ble oppmerksom på saken, endret hun reglene. Men – det er ikke helt bra. Jeg fikk nemlig et nytt brev, hvor det sto jeg skulle få «individuell behandling» – som kunne ta 2-3 år. Dermed er det ikke aktuelt for meg, forteller han oss – når vi møter ham i auditoriet.

Bølgetank

Fra auditoriet geleides vi inn i et eksperiment-rom med en svær bølgetank.

- Her tester vi både bølge- og vindkraft. De dummeste bøndene får de største potetene. Jeg trodde vi kunne lage en stor leka-blokk. Denne bølgemodellen eies av byggefirmaet «Aspelin Ramm». De har en sprø markedssjef som la ut pengene, så denne har vi tatt på avbetaling. Dette er ren Nordsjø-betong, sier han og banker i veggen.

- Jøss! De er heldige disse elevene!

- Ja, jeg skulle hatt noen ingeniører her …. Det blir mye for lærerne våre, og dette er avansert.

BØLGETANKEN: - Se her, da! Jeg skulle hatt enda flere ingeniører ... Tanken brukes i fysikk- og kjemiundervisningen.


Drømmerommet

- Men du – drømmerommet – hva og hvor er det?

- Ja, det er en vegg. Hvor elevene skriver drømmene sine, uten filter, for så å gå tilbake og tenke på «hvordan skal jeg nå dem?» Det blir mer av det du snakker om.

- Nå pusser vi opp her. Dette skal bli et flott karriere- og studiesenter. Det er livskarrieren vi er opptatt av – hvordan forberede seg på det 21. århundre.

- Vi bruker Disney-modellen aktivt: Ser på samspillet mellom «entusiasten», «kritikeren» og «realisten». Når du tar denne runden, får du sjekket om du er helt i tåka eller ikke. Vi trenger ikke en rådgiver som sier «Du bør …», men gi elevene kompetanse til å gjøre kloke valg selv.

- De kjenner meg

- Du hilser på alle elevene, har vi lagt merke til. Kjenner du alle sammen?

- Nei, det gjør jeg ikke. Men de vet hvem jeg er, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere