RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
DAGLIG DOSE: Kenneth er en av 7000 i Norge som går på legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Fem dager i uka går Kenneth til apoteket for å få sin daglige dose med subutex. I noen tilfeller tar apotekene gebyrer som er fem ganger så høyere enn prisen på medikamentet for å gi det ut.
DAGLIG DOSE: Kenneth er en av 7000 i Norge som går på legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Fem dager i uka går Kenneth til apoteket for å få sin daglige dose med subutex. I noen tilfeller tar apotekene gebyrer som er fem ganger så høyere enn prisen på medikamentet for å gi det ut. Foto: Ronny Bjørnstad/proLAR (Nettavisen)

Tar ekstrabetalt for å hjelpe rusmisbruker Kenneth

Apotekene tar opp til fem ganger medisinprisen i gebyr for denne pasientgruppen.

Fem ganger i uka møter Kenneth på apoteket for å få sin dose med subutex. I likhet med 7000 andre nordmenn har han kommet seg ut av rusmisbruket ved å begynne på såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Men i motsetning til alle andre som henter legemidler på apotekene, tar apotekene seg godt betalt for å levere ut medikamentene til Kenneth og de 7000 andre på LAR.

For å sikre at Kenneth tar medikamentet riktig, skal apoteket overvåke inntaket. Hele prosessen tar noen minutter.

Dette tar apotekene store summer for å utføre. I noen tilfeller er gebyrene fem ganger så høye som legemiddelkostnaden. Akkurat hvor store gebyrene er, og hva de dekker, ønsker ikke apotekene å opplyse (se lenger nede i saken).

I flere år har apotekene og sykehusene kranglet om ekstragebyrene som apotekene legger på medisinutlevering til tidligere narkomane. Flere hundre millioner har blitt brukt på gebyrer som sykehusene mener er uriktige, men fordi det er fritt apotekvalg, så må sykehusene betale de ulike gebyrene som apotekene lager.

Fem ganger så mye i gebyrer
Allerede i 2006 forsøkte norske myndigheter å få kontroll med millionkostnadene for utlevering av LAR-medisiner. Statlige kostnader som aldri har blitt lagt ut på anbud. Et utvalg ble satt ned til å se på saken. Det anbefalte at gebyrene burde reguleres. Siden har lite skjedd.

Gebyrene er i dag helt uregulerte, og varierer stort fra apotek til apotek, men også fra region til region.

I et brev til Statens legemiddelverk skriver seksjonsleder Kari Bussesund ved Avdeling spesialiserte ruspoliklinikker ved Oslo universitetssykehus: «Vi får nå stadig flere fakturaer hvor gebyrene er høyere enn prisen på legemiddelet».

Hun viste da til et eksempel der medikamentkostnaden for en pasient på Subutex var 1.039,20 kroner, men apotekets gebyr var 5200 kroner - altså fem ganger så mye.

Over 100 millioner
- Jeg har sett gebyrer ned mot 30 kroner for overvåket inntak av metadon, mens andre tar over 200 kroner i «overvåking- og istandgjøringsgebyr», sier Bussesund.

Fordi pasientene selv i utgangspunktet har rett til å velge hvilken apotek de skal få utlevert LAR-legemidler ved, kan ikke sykehusene velge apotekene som tar minst betalt.

Oslo universitetssykehus behandler 1000 av landets litt over 7000 LAR-brukere. I 2013 var det totale LAR-budsjettet på 47,5 millioner kroner. 32 prosent - 15,25 millioner - gikk rett ut i gebyrer til apotekene.

Det finnes ingen sentral oversikt over hvor store de totale LAR-kostnadene er, eller hvor mye gebyrene utgjør totalt, men det er liten tvil om at apotekene i Norge har tjent flere hundre millioner kroner på gebyrer de siste årene.

Sa nei til LAR-gebyrer
- Disse summene er alt for høye. Dette er penger vi kunne brukt til annen behandling. Gebyrene kommer i tillegg til avansen som apotekene allerede har på legemidlene, sier seksjonsleder Bussesund ved  Oslo universitetssykehus til Nettavisen.

Hun sier at mens noen mindre apotek ikke tar gebyrer for å utlevere LAR-produkter, så har de store apotekkjedene utviklet en rekke gebyrer for tjenesten.

Etter en klage fra Oslo universitetssykehus i 2013 uttalte Statens legemiddelverk at apotekene ikke kan ta seg betalt for vanlig istandgjøring og utlevering av LAR-legemidler, men at disse kostnadene dekkes av den vanlige apotekavansen.

Legemiddelverket mener at apotekene bare kan ta seg betalt for å overvåke inntak av LAR-legemidler.

Likevel har apotekene fortsatt å ta seg betalt også for andre tjenester enn å overvåke inntak av LAR.

En flora av gebyrer
Apotekene bruker navn som «LAR-tjenestegodtgjørelse», «håndteringsgebyr», «spesialpakkegebyr» og «istandgjøringsgebyr» i tillegg til ulike gebyrer for å overvåke inntakene. Noen apotek tar et gebyr for utlevering av en mengde brukerdoser til kundene, mens andre tar seg betalt for hver enkelte dose.

- Vi forstår at apotekene skal ha betalt for å overvåke inntak. Spørsmålet er hvor stort gebyret skal være. De ulike håndteringsgebyrene er det vi reagerer mest på, fordi de legger et eget gebyr på et preparat bare fordi det er et LAR-legemiddel, sier Bussesund.

Hun får støtte fra sin kollega Reidun Åsland ved Sørlandet Sykehus avdeling for rus - og avhengighet.

-Vi har nok vært bundet på hender og føtter for dette skal jo ikke gå utover brukerne, men vi må også tenke på hva skattekronene går til, sier hun. Åsland mener at kommunene burde ta over utdeling av LAR-medikamenter.

Bussesund ønske helst at myndighetene hadde standardisert satsene for utlevering av LAR slik at helseforetakene hadde sluppet å forhandle med apotekene om dette.

Oppgir ikke satsene
Kommunikasjonsjef Hilde Ariansen i Apotek1 sier til Nettavisen at gebyrene skal dekke kostnadene apotekene har med utlevering av LAR-produkter.

-I prinsippet har vi de samme gebyrene over hele landet, men så kan det være noen lokale forskjeller, sier hun.

Ariansen ønsker ikke å oppgi hvilke gebyrer Apotek1-kjeden opererer med. Nettavisen har også vært i kontakt med andre store apotek-kjeder, og ingen ønsker å oppgi størrelsen på sine gebyrer.

- Det er ikke noen felles satser for disse tjenestene i våre apotek. Det gjøres ulike avtaler rundt i hele landet, sier direktør for fag og kvalitet ved Ditt Apotek og Vitus Apotek, Hanne M. Andresen, til Nettavisen.

Direktør for kvalitet og prosesstyring i Boots apotek, Anne-Kristin B. Bjåen, sier følgende:

- Når det gjelder godtgjøring for LAR-tjenester er disse bygget opp ulikt i kjedene og sammenligning vil ikke nødvendigvis gi noen mening. På bakgrunn av dette, ønsker vi derfor ikke å oppgi våre priser.

Boots apotek har, i likhet med de andre kjedene, lenge etterlyst felles takster som reflekterer kostnadene knyttet til LAR. Bransjen er i dialog med myndighetene om dette.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere