RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
VLADIMIR HITLER: Også på valgdagen ble det demonstrert mot Vladimir Putin. Her er det demonstranter som sammenligner Russlands president med Adolf Hitler. Sammenligningen med hvordan Putin opererer på Krim, og hvordan Hitler tok Østerrike før Andre Verdenskrig, blir ofte brukt.
VLADIMIR HITLER: Også på valgdagen ble det demonstrert mot Vladimir Putin. Her er det demonstranter som sammenligner Russlands president med Adolf Hitler. Sammenligningen med hvordan Putin opererer på Krim, og hvordan Hitler tok Østerrike før Andre Verdenskrig, blir ofte brukt. Foto: PETRAS MALUKAS (Afp)

Tar et «ja»-flertall for gitt

Sist oppdatert:
Norsk ekspert tar det for gitt at flertallet stemmer for et russisk Krim, og skisserer tre mulige utfall i konflikten.

Oslo (NTB): Striden om Krim kan ende med at halvøya forblir ukrainsk, men får langt mer selvstyre og blir et russisk brohode direkte inn i ukrainsk politikk, tror NUPI-forsker.

Befolkningen på Krim fikk søndag muligheten til å si om de mener halvøya bør bli en del av Russland i en folkeavstemning.

 – Russland vil respektere Krims valg

Følg søndagens valg på Krim live lenger nede i saken.

Tar et «ja»-flertall for gitt
Forsker Helge Blakkisrud ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tar for gitt at det blir ja-flertall for tilslutning til Russland. Han skisserer tre hovedalternativer for hvordan valgresultatet kan bli brukt i etterkant:

Tre ulike utfall
1:  Enten kan Krim bli innlemmet som en republikk i Russland

2: Halvøya kan få en selvstyreløsning innenfor Ukraina med utgangspunkt i grunnloven fra 1992.

3: Krim kan bryte ut av Ukraina og bli en de facto-stat uten bred anerkjennelse.

Artikkelen fortsetter under live-vindu.

«1992-løsning»
Blakkisrud ser det som lite sannsynlig at Krim får tilbake den statusen regionen hadde før den russiske invasjonen de siste ukene.

– Sett fra Moskvas side vil sannsynligvis det gunstigste være å ha Krim innenfor rammen av Ukraina, men med utstrakt autonomi og sterk russisk innflytelse. Da vil man kunne fortsette tilnærmingen mellom Krim og Russland, samtidig som man formelt bevarer Ukrainas territorielle integritet. Dette vil også kunne gi Moskva mulighet til å bruke Krim som brekkstang vis-à-vis Kiev, sier forskeren til NTB.

– En slik løsning vil gjøre det enklere for Russland å gripe mer direkte inn i ukrainsk politikk og for eksempel hindre en ytterligere tilnærming til NATO, legger Blakkisrud til.

En «1992-løsning», hvor Krim forblir ukrainsk, men går tilbake til grunnloven fra 1992, vil gi Russland slike muligheter. At Krim går tilbake til 1992-grunnloven, som innebar langt større selvstyre enn i dag, er det andre spørsmålet i søndagens folkeavstemning.

Forhandlinger
Blakkisrud tror Russland ønsker å ha resultatet fra folkeavstemningen i ryggen før landet går inn i forhandlinger med Ukraina for å løse striden. Folkemeningen vil være viktig å ta med seg inn i en forhandlingssituasjon for Russland.

– Man må før eller siden sette seg til forhandlingsbordet. Spørsmålet er hva som må til for at Russland skal være klar, sier den tidligere lederen for NUPIs Russland-avdeling.

Blakkisrud peker på at det er mange praktiske grunner til at de to landene snart er nødt til å gå i dialog, blant annet må prisene for russiske gassleveranser for andre kvartal snart fastsettes.

Også hvordan Vesten og Ukrainas nye makthavere mandag reagerer på folkeavstemningen, kan få betydning for eventuelle forhandlinger. Både EU og USA har varslet harde sanksjoner mot Russland. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere