RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
BEKYMRET: Kjetil Stormark mener det er en  åpenbar risiko for smitteeffekt, ved at andre jihadister i Europa lar seg inspirere av gårsdagens terrorangrep i Paris.
BEKYMRET: Kjetil Stormark mener det er en  åpenbar risiko for smitteeffekt, ved at andre jihadister i Europa lar seg inspirere av gårsdagens terrorangrep i Paris. (Paul Weaver, Mediehuset Nettavisen)

Terrorekspert frykter smitteeffekt

- Det er en åpenbar risiko for at andre jihadister i Europa lar seg inspirere, mener terrorekspert.
Sist oppdatert:

Onsdag slo terrorister til mot avislokalene til det satiriske ukebladet Charlie Hedbo i Paris. 12 personer ble skutt og drept på barbarisk vis.

To navngitte personer, som antas å være hovedmennene bak det terrorangrepet, er fortsatt på frifot. De skal ha ropt «allahu akbar» under angrepet.

Frilansjournalist, forfatter og leder for det journalistiske fagnettverket «Hate Speech International», Kjetil Stormark, følger med på ekstremistiske grupperinger i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.

- Norske medier må skjerpe sikkerheten
Etter onsdagens terroranslag, frykter han en smitteeffekt:

- Det er en åpenbar risiko for smitteeffekt, ved at andre jihadister i Europa lar seg inspirere til å begå tilsvarende angrep mot nyhetsredaksjoner. Fra tidligere vet vi at det har vært forsøk på terroraksjoner mot nyhetsredaksjoner, men som er blitt avverget. Også i Norge er risikoen nå større for at det kan forekomme slike angrep. Derfor bør norske medier skjerpe sikkerheten, ikke bare her og nå, men også for framtiden, sier Stormark til Nettavisen.

STAVRUM: - Sikkerheten skjerpes.

- Norske redaksjoner må skjerpe sikkerheten

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum sier at det ligger i sakens natur at journalister og redaktører må ha løpende kontakt med folk utenfor redaksjonen.

- På den annen side er jeg enig med Kjetil Stormark i at norske redaksjoner må øke beredskapen og skjerpe sikkerheten, sier Stavrum til Nettavisen.

LES OGSÅ:Frankrike var land nummer to

- Minst 120 nordmenn har reist til Syria

Tidligere har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sagt at 50-60 nordmenn har reist til Syria for å ta del i krigshandlingene. På en pressekonferanse torsdag sa PST-sjef Benedicte Bjørnland til Nettavisen at tallet er nærmere 70 stykker. Rundt 20 av disse skal ifølge PST ha returnert til Norge.

LES OGSÅ:  - Nå skal vi abonnere på Charlie Hebdo

Stormark mener at PSTs tall er altfor lave.

- Informasjon vi mottar fra kilder i blant annet Syria, gjør at vi mener et mer riktig anslag er minst 120. Det er mange som har reist til Syria og forholdt seg til konkrete reiseråd fra de som rekrutterer på vegne av IS. Disse anbefaler å reise hjem til Pakistan først, hvis du er etnisk pakistaner, for så å reise videre til Syria/Irak med falske reisedokumenter. Da er det lite sannsynlig at PST eller Etterretningstjenesten greier å spore deg, med mindre den som reiser betror seg til noen - familie eller venner - som varsler norske myndigheter, sier Stormark.

- Sterkt bekymringsfullt

- Vet du hvordan PST forholder seg hjemvendte soldater?

- Her har jeg ikke detaljkunnskap. Men jeg er kjent med at alle hjemvendte Syria-krigere, som PST blir kjent med, omfattes med interesse. Men jeg har grunn til å tro at PST har kapasitetsutfordringer knyttet til å kunne følge tilfredsstillende med på de som allerede er vendt tilbake til Norge, selv om man utad ikke ønsker å si noe om metoder og kapasitet. Det er allerede slik at PST, på grunn av arbeidspresset knyttet til terrorproblematikk, ikke har mulighet til å følge tilfredsstillende med på russisk spionasje mot Norge. I en situasjon der Russland hevdes å drive krigsforberedende virksomhet rettet mot vårt naboland Sverige, for å sitere den svenske sikkerhetstjenesten, er det sterkt bekymringsfullt at PST nå er så sterkt presset på ressurser. Derfor bør tjenesten snarest styrkes ytterligere på personellsiden.

- Rimelig god kontroll

- Hvor god kontroll har dere på personer som kommer tilbake til Norge fra krigen i Syria? ble PST-sjefen spurt om på torsdagens pressekonferanse i Nydalen i Oslo.

- Vi har rimelig god kontroll, men det er umulig å ha 100 prosent kontroll. Vi sjekker hele tiden de vi vet om, og undersøker om de har interesse og kapasitet til å gjennomføre voldelige aksjoner, svarte hun.

LES OGSÅ:  - PST trenger 100-200 nye stillinger

Krekar kommer

25. januar løslates mullah Krekar fra Kongsvinger fengsel.

LES OGSÅ:  Meling: - Vil ta mange år å bli kvitt Krekar
LES OGSÅ:  - La Krekar være i fred

- Hvilken betydning, eller påvirkning, tror du dette vil ha på norske militante islamister?

- Mullah Krekar har lenge hatt, og arbeidet aktivt for å ha, en rolle som ideologisk leder for ekstreme, islamske miljøer. Han har ledet den militante islamistiske organisasjonen Ansar Al-Islam, som historisk sett har hatt koplinger til avdøde Abu Musab Al-Zarqawi, som er grunnleggeren av det som i dag har vokst fram til å bli den Islamske Stat (IS), sier Stormark, før han legger til:

- Krekar er farlig, fordi han kan inspirere til ekstreme og voldelige handlinger. Krekar er normalt flink til å balansere uttalelsene sine slik at han unngår å pådra seg selvstendig straffansvar. Krekar er imidlertid noe mindre sentral nå enn hva han var tidligere. Det gir en risiko for at han kan velge å ta hardere i enn før, for å spille seg selv inn i en mer sentral rolle igjen. Men dersom han ønsker å vende tilbake til Nord-Irak, kan det tenkes at han venter med denne omdreiningen og er mer forsiktig, fram til han eventuelt kan slutte seg til meningsfeller i Irak. Men at mullah Krekar ønsker og arbeider aktivt for å være en ideologisk leder for det mange opplever som ytterliggående og militante islamistiske miljøer, er det liten tvil om, mener Stormark.

I august i fjor uttalte sjef for e-tjenesten, Kjell Grandhagen, at hjemvendte jihadister fra Syria utgjør en konstant trussel for Norge.

Ulike scenarioer

Grandhagen peker på tre risiko-scenarioer når Syria-farere kommer hjem med krigserfaring. De kan ha et oppdrag fra sentral ledelse i IS, bedre kjent som ISIL, for eksempel om å etablere sovende celler som kan aktiveres på et senere tidspunkt.

Det andre kan være at disse personene har knyttet nettverk med tilsvarende personer fra andre land, som de på eget initiativ kan aktivere. Et tredje mulig scenario innebærer at personene har vært gjennom traumatiske hendelser i Syria og Irak, noe som har gjort dem syke og kan føre til senvirkninger og irrasjonelle handlinger.

Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.


Grandhagen mener imidlertid at det er vanskelig å spekulere i gruppens motiv for å angripe Norge.

- Grunntrening der de bor

Stormark støtter Grandhagens hovedinndelinger.

- Det kan også tenkes at personer som ønsker å slutte seg til militante grupperinger i Syria og Irak blir bedt om å ikke dra, og heller være i beredskap for terroroppdrag i landet der de bor. Men det forutsetter ofte at personen har en god del kunnskap og grunntrening fra før, eller kan gis slik trening av andre som har denne type kunnskap og som allerede er på plass i det aktuelle landet, det vil si en eksisterende terrorcelle, sier Stormark til Nettavisen.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere