RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: MMS-foto: Roy Hilmar Svendsen/iBergen.no

Tidenes aller største

Sist oppdatert:
Om Jesus hadde kommet tilbake, og spasert på vannet innover Vågen i går kveld, ville trolig ikke en kjeft ha brydd seg.

Dagen i går tilhørte Mick, Keith, Ron og Charlie, og selv ikke værguder i usedvanlig dårlig humør fikk lov til å ødelegge festen.

- Hallaien, Bergen! skrek 63-årige Jagger etter «Jumpin' Jack Flash», og fulgte opp med en rekke publikumsfrierer på sjarmerende gebrokkent norsk.

Øs, pøs!
- Det er fantastisk å være i Bergen for første gang, stotret han frem med et glis kort tid etter.

Uten at det var det spor nødvendig å smiske med de 20.000 på Koengen i går. Rolling Stones eide hele byen fra første riff, og viste Bergen for alvor hvordan de store guttene gjør det.

Ingen brydde seg nevneverdig om at det øste ned i bøtter og spann, og for en gangs skyld fulgte faktisk majoriteten av publikum med på det som skjedde på scenen i stedet for å prate i mobilen og reke ut og inn etter øl.

Palmeklatrerens triumf
Etter 44 år i bransjen, er det ikke til å komme fra at Rolling Stones lett kan kjøre gjennom en konsert på autopilot. Om det var tilfellet i går, skjulte de det godt. En gnistrende «Midnight Rambler» fikk alvorlig fyr i både band og publikum, og gamlefar Jagger hoppet og spratt rundt på scenen i et tempo få langt yngre rockere gjør ham etter.

Så stod han der foran mikrofonen, som vår egen høyt elskede Lasarus. Palmeklatreren fra Kent, fleipende, unnskyldende og så herlig keitete og vimsete som bare Keith Richards kan være.

«Slipping Away» fra «Steel Wheels» var et usedvanlig treffende valg for Keiths soloparti, før bandet fløt ut til b-scenen under «Miss You» og for alvor fikk Koengen til å koke i regnet.

Maktdemonstrasjon
- Regner det? Jeg trodde det aldri regnet i Bergen, terget Mick – denne gangen på engelsk – og lot publikum på de mindre dyre plassene få kjempeutsikt under «Rough Justice», «Start Me Up» og «Honky Tonk Women».

Mot slutten var maktdemonstrasjonen så total, at selv vi med et litt perifert forhold til de britiske rockepionerene må bøye oss i støvet. Stones er størst, og best på det de gjør. Så enkelt og så brutalt er det.

Kanskje ikke så rart at man etter at det siste riffet i «Satisfaction» hadde dødd ut, og eimen av fyrverkeri hadde lagt seg, faktisk gikk ut fra Koengen og tenkte: Absolutt alt blir en nedtur etter dette. Robbie Williams eller U2 i Bergen? Sjå kor da bryr meg!

Så bra var Stones i går. Rett og slett. Rent musikalsk har nok Bergen hatt bedre konserter. Men som begivenhet og opplevelse blir dette vanskelig, eller umulig, å toppe.

Måtte Rolling Stones leve lenge og komme tilbake til Norge og Bergen, gang på gang på gang.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere