RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tidenes frekkis fra Netcom

Sist oppdatert:
Norge er i ferd med å bli en sinke i mobil-Europa, og nå prøver Netcom seg med tidenes frekkis for å slippe å gjøre pliktene sine i tide. Det er på høy tid at samferdselsminister Torild Skogsholm setter makt bak kravene.

Utbyggingen av mobilt bredbånd (UMTS) har vært en skandale her i landet.

Mens andre land i Europa dro inn hundrevis av milliarder kroner på å auksjonere bort lisensene, valgte Norge å gi lisensene billig til de fire aktørene som lovet å bygge ut raskt.

Det var i desember år 2000.

Ett år senere gikk den første lisenstakeren konkurs (Broadband Mobile).

Ett år etter det igjen betalte Tele2 seg ut av en forpliktelse til 3,6 milliarder kroner ved å betale latterlige 10 millioner kroner (!).

I skrivende stund har de færreste sett noe UMTS-nett. Både Netcom og Telenor sleper beina etter seg, og den tredje gjenstående - 3 - har ingen hørt fra på mange måneder.

Og nå forsøker Netcom å utsette sine forpliktelser. Hvis de får lov, risikerer vi at Telenors UMTS-nett blir enerådende i en periode.

Med dagens situasjon er det lønnsomt for Netcom å forsøke å få aksept på forsinkelser, og det er forståelig at selskapet synes det er urettferdig å måtte punge ut med milliardbeløp mens Tele2 snek seg unna med småpenger.

Den nye EDGE-teknologien, som bruker dagens GSM-nett, kan overføre data tjue ganger raskere enn vi er vant til. I de aller fleste tilfeller vil EDGE være god nok for forbrukerne - også på video og mobile videokonferanser.

Likevel ville vi sitte igjen med et mobilt bredbåndsnett som er annenrangs, og Norge ville sakke akterut i forhold til de fleste land i Europa med en umoderne standard. UMTS er dobbelt så raskt som EDGE.

I tillegg er UMTS bra for forbrukerne fordi det vil tilby taletrafikk til en brøkdel av dagens priser. 3 har eksempelvis brukt gratis tale som salgsargument for å komme inn i markedet.

I denne saken ønsker altså både staten og forbrukerne at nettene bygges, og Telenor og Netcom fikk konsesjonene billig fordi de lovet å gjøre jobben fort.

Vi er derfor helt enig med Post- og teletilsynet som vil gi Netcom 100.000 kroner i dagsbøter for å få opp farten. Et løfte er et løfte, og vi får anta at Netcom visste hvilken risiko de tok da de fikk UMTS-konsesjonen.

Bør vi tvinge Netcom til å bygge ut mobilt bredbånd? Diskuter saken på TV 2 Veggavisen (trykk her)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere