RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Eldre-gammel-penger-pensjon
Eldre-gammel-penger-pensjon Foto: Scanpix.

Tjener du på ny pensjon?

Her er vinnerne og taperne i det nye pensjonssystemet.

Etter snart ti års arbeid nærmer det seg et endelig forlik om reglene i det nye pensjonssystemet. Ett av de viktigste prinsippene for reformen har vært å stramme inn. Det betyr at de aller fleste av oss vil tape på de nye pensjonsreglene. Men det finnes også vinnere.

Se vinnere og tapere i tabellen lenger ned i artikkelen!

Den såkalte levealderjusteringen sørger for at de fleste kommer til å få mindre i pensjon. Men det er ikke dermed sagt at du totalt sett får mindre penger. Siden vi lever lengre og lengre, vil den totale utbetalingen kanskje bli høyere likevel.

Hvordan du kommer ut av reformen er også svært avhengig av hvor mange yrkesaktive år du har bak deg når du pensjonerer deg. Slik det er i dag må du ha 40 år med inntekt (over 66.812 kroner) for å få full pensjon. Det er de 20 beste årene (besteårsregelen) som er grunnlaget for utregning av pensjon.

De som derfor kommer dårligst ut av det er de som har stor forskjell i opptjeningen. For eksempel var deltidsjobbing en periode mye gunstigere enn hva det blir. En som hadde 20 gode år og resten med lav inntekt på deltid, kommer mye dårligere ut av det med det nye forslaget.

En vinner er en som har jevn og passe høy inntekt i lang tid. Siden det nå blir slik at alle år teller er dette viktig.

Regn selv ut hva du får med Nettavisens pensjonskalkulator

Vinnerne
Som tabellen under viser er det få vinnere. Men noen er det. Er du født i 1963 og har en snittinntekt på 450.000 kroner (dagens kroner) i 43 år tjener du faktisk 2.000 kroner på det nye pensjonssystemet. Med dagens pensjonssystem blir folketrygden 223.000 kroner per år mot 225.000 kroner med det nye. En person født i 1963 med snittinntekt på 500.000 får 231.000 pensjonskroner årlig med dagens system og 237.000 kroner med det nye. Personen tjener altså 6.000 kroner på endringene som kommer i 2010.

Nesten alle taper
Alle de andre i tabellen vår taper når vi måler utbetalt pensjon per år. Mest taper personer med høy inntekt som er født på 1950-tallet. Er du født i 1955 eller 1950 og snittinntekten er 800.000 kroner, blir pensjonen med dagens system henholdsvis 268.000 og 270.000 kroner. Med de nye pensjonsreglene får de henholdsvis 218.000 og 220.000 kroner. Begge taper altså 50.000 kroner årlig på endringene som kommer.

           
Fødselsår 1980 1970 1963 1955 1950
Inntekt 250.000          
Pensjon dagens system 157 000 157 000 158 000 159 000 160 000
Pensjon nytt system 140 000 141 000 141 000 140 000 149 000
Forskjell før og nå -17 000 -16 000 -17 000 -19 000 -11 000
Inntekt 300.000          
Pensjon dagens system 180 000 180 000 181 000 183 000 184 000
Pensjon nytt system 139 000 145 000 150 000 163 000 168 000
Forskjell før og nå -41 000 -35 000 -31 000 -20 000 -16 000
Inntekt 350.000          
Pensjon dagens system 204 000 204 000 205 000 207 000 208 000
Pensjon nytt system 162 000 170 000 175 000 186 000 194 000
Forskjell før og nå -42 000 -34 000 -30 000 -21 000 -14 000
Inntekt 400.000          
Pensjon dagens system 214 000 214 000 215 000 218 000 219 000
Nytt system 185 000 194 000 200 000 206 000 204 000
Forskjell før og nå -29 000 -20 000 -15 000 -12 000 -15 000
Inntekt 450.000          
Pensjon dagens system 222 000 222 000 223 000 226 000 227 000
Nytt system 208 000 218 000 225 000 209 000 212 000
Forskjell før og nå -14 000 -4 000 2 000 -17 000 -15 000
Inntekt 500.000          
Pensjon dagens system 230 000 230 000 231 000 234 000 235 000
Nytt system 219 000 230 000 237 000 218 000 220 000
Forskjell før og nå -11 000 0 6 000 -16 000 -15 000
Inntekt 600.000          
Pensjon dagens system 245 000 245 000 247 000 250 000 251 000
Nytt system 219 000 230 000 237 000 218 000 220 000
Forskjell før og nå -26 000 -15 000 -10 000 -32 000 -31 000
Inntekt 700.000          
Pensjon dagens system 261 000 261 000 263 000 266 000 268 000
Nytt system 219 000 230 000 237 000 218 000 220 000
Forskjell før og nå -42 000 -31 000 -26 000 -48 000 -48 000
Inntekt 800.000          
Pensjon dagens system 263 000 263 000 265 000 268 000 270 000
Nytt system 219 000 230 000 237 000 218 000 220 000
Forskjell før og nå -44 000 -33 000 -28 000 -50 000 -50 000

(Tabellen forutsetter at pensjonistene går av som 67-åringer og har samme inntekt i 43 år. Ved beregning av pensjon etter dagens pensjonssystem har vi forutsatt at de 20 beste inntektsårene er 10% bedre enn gjennomsnittet (besteårsregelen). OBS: Reglene for det nye pensjonssystemet er ikke endelig vedtatt. Regjeringens forslag er for tiden på høring).

Maks opptjening
- Hvorfor tjener de som er født i 1963 og som tjener mellom 400.000 og 500.000 kroner på reformen, mens alle andre taper?

- Det er fordi de ligger like under maksimalgrensene for opptjening av folketrygden. Den har nemlig en begrensning på 7,1G i inntekt. 1G er 66.8124 kroner slik at 7,1G er 474.365 kroner. Tjener du mer enn dette, gir det ikke uttelling på trygden, sier Nettavisens økonomiekspert Rune Pedersen.

Inntekt, yrker og pensjon
Tabellen under viser nåværende og fremtidig pensjon for ulike inntektsgrupper.

Her er det interessant å se at lavtlønte grupper som hjelpepleiere og ansatte i hotell- og restaurantbransjen taper mer på den nye pensjonsordningen enn for eksempel siviløkonomer og sivilingeniører.

           
  Gjn.snitts- 20 beste Dagens Ny Forskjell
Yrker lønn årene folketrygd folketrygd før/nå
Sykepleier  355 000 390 000 207 000 177 000 -30 000
Hjelpepleier 285 000 313 000 174 000 142 000 -32 000
Leger i Helseforetak 680 000 748 000 260 000 237 000 -23 000
Sjåfører persontrafikk 310 000 341 000 186 000 155 000 -31 000
Industriarbeidere  385 000 423 000 213 000 192 000 -21 000
Ansatte i staten  395 000 434 000 215 000 197 000 -18 000
Oljesektoren  625 000 687 000 251 000 237 000 -14 000
Hotell og restaurant 285 000 313 000 174 000 142 000 -32 000
Skoleverket  385 000 423 000 213 000 192 000 -21 000
Siviløkonomer 650 000 715 000 255 000 237 000 -18 000
Sivilingeniører 610 000 671 000 248 000 237 000 -11 000

Her finner du alle kalkulatorene du trenger i din privatøkonomi.

Les mer om privatøkonomi på Nettavisen

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere