RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

To gretne gubber

Sist oppdatert:
Har du noen som helst anelse om hva rævafotball er for noe? Jeg tenkte meg det! Men hva med sambafotball, kraftfotball, systemfotball eller underholdende fotball?

Jeg har tidligere vært ubeskjeden nok til å omtale meg selv som normalbegavet. Men det holder visst ikke til å mene noe om norsk landslagsfotball og fotballags spillestil. Ikke for Trond Sollied heller, for øvrig. Det er min konklusjon på de seneste dagers verbale fotballslagsmål.

Trond uttrykte sin ærlige og oppriktige mening som fotballinteressert og trener. Nils Johan Sembs og senere Egil Drillo Olsens reaksjoner virket like ærlige og oppriktige, men i motsetning til Trond minnet de om to gretne gubber i en sandkasse. Ikke rot. Ikke ta lekene våre. Det er ikke lov å leke slik. Du kan ikke si sånn. Ingen får røre det vi har.

Usaklig, historieløst og i sum usmakelig, var noen av karakteristikkene Semb brukte i sin irettesettelse av Trond. Drillo slo fast at fotball dreier seg om å vinne, at i det landet det ble skåret minst mål i en periode (Italia) var publikumstallet høyest i Europa og at de som mener det var stilbrudd i kampen mot Skottland antakelig er de som kan minst om fotball.

Sembs karakteriseringer av de som mener noe annet enn han, har jeg vært innom i denne spalten tidligere: ”Det er mange meninger om fotball. Av den grunn skal jeg forsvare Sembs rett til å hevde og å gjøre det han mener er best til det siste. Det er ubegavet å hevde at Semb skal ta hensyn til alt han utsettes for på meningsfronten. [...] Det plager meg at folkesporten fotball innimellom er en kvasivitenskapelig selskapslek for en liten egendefinert elite. [...] Det er noe i mellom det å ikke ta hensyn til alles mening og det å frarøve alle gangsynet.” (Et bedøvet fotballfolk er bedrøvet, TV 2 Nettavisen, Bengts hjørne, 12.06.03.) Jeg synes min beskrivelse gjelder fortsatt.

Når Drillo påstår at fotball dreier seg om å vinne, så er det umulig å være uenig i det. Men kanskje dreier det seg om noe mer. På samme måte som at livet kanskje dreier seg om noe mer enn å tjene penger, tror jeg fotballpublikum og -spillere er opptatt av noen tilleggsdimensjoner ved spillet. Å bli underholdt og å underholde, er noen av de dimensjonene.

Når Drillo trekker frem antall scoringer og publikumsbesøk i Italia i en gitt periode, virker det søkt. Vi er nordmenn og vi har ikke nødvendigvis de samme verdier og preferanser som italienerne. Vi spiser for eksempel pasta i bøtter og spann her til lands, men jeg tror ikke det har vært tilsvarende økning i etterspørselen etter fårikål i Italia. Forresten: Hvordan skal vi forklare nedgangen i publikumstallet til VIF fra seriemesteråret 1981 (toppåret) til ditto i 1983 og 1984? Publikum mente, blant annet, at det ble kjedeligere fotball. Gjelder ikke publikums opplevelser fordi slike ikke kan måles med reagensglass? I så fall tolker jeg det som at kunden aldri har rett. Har jeg valgt like søkte eksempler nå?

Stilbrudd mot Skottland? Stilbrudd og stilbrudd, fru Blom. I sin bok Effektiv fotball (Gyldendal Norsk Forlag, 1994, 2. opplag) har Drillo, Semb (og Øyvind Larsen) selv definert spillestil: ”Den måten et lag spiller på, kaller vi spillestil” (s. 18). Eksempelvis: Det norske landslaget spiller soneorientert forsvar (men veksler mellom høyt og lavt press) med en gjennombruddshissig angrepsstil. Og videre: ”Hos oss er ikke langpasningen bare dominerende, den er bortimot enerådende” (s. 25). Det siste er vel å merke mot etablert forsvar, det vil si når motstanderlaget er i balanse ved at det har elleve spillere mellom eget mål og ball (rett side av ballen). Variasjon er visst nok ikke til hinder for at det kan skje andre ting i angrepsspillet også, påpekes det, for bare cirka en tredjedel av alle angrepene starter visst nok slik.

Så du at Skottland hadde tilnærmet elleve spillere mellom eget mål og ball en del ganger? Kom langpasningen hver gang (bortimot enerådende)?

Jeg går uten videre med på at det ikke var stilbrudd mot Skottland, hvis Semb/Drillo uten videre går med på at diskusjonen om stilbrudd mot Skottland er en kvasivitenskapelig selskapslek for en liten egendefinert elite. Enten fotballfagfolk liker det eller ikke, skal også publikum tilfredsstilles. Det kan tilfredsstilles på flere måter, men ikke nødvendigvis på den måten fagfolk vil.

Som tåper flest spør jeg mine mulige lesere: Kan Semb/Drillo ha vært så heldige å få underholdningsfotballfasiten i nådegave? Kan de ha autoritet til å være overdommere i saker som har med folks opplevelser av folkets lag (landslaget) å gjøre? Er det ikke lenger rom for faglig uenighet? Er alle andre enn de to faglig udugelige (med et mulig unntak for Nils Arne Eggen!)?

Hva galt gjorde Trond? Gav han ikke bare uttrykk for sin mening og sine inntrykk! Blant annet at landslaget spilte så lite underholdende at det ikke var verdt inngangspengene. Skulle ikke fotballinteresserte mennesker få ha en mening om det – og i særdeleshet en merittert trener som Trond – uten å bli irettesatt på såkalt faglig grunnlag!

Hvis Semb/Drillo vil overbevise meg om at fotball er et fag som skal diskuteres på akademisk vis, får de opptre deretter. Å avfeie kritikere i tur og orden med tøv, usaklig, historieløst og dess lignende, inngår ikke i en slik opptreden. I virkelige akademiske kretser er uenighet en drivkraft. Den er dynamoen for å nå ny viten om et tema. Når Semb/Drillo parkerer sine meningsmotstandere på denne måten, obstruerer de dynamikken i faget fotball. Men som kjent: I en statisk tilstand kommer ikke de dynamiske ferdighetene til sin rett.

Apropos akademia: Har NRK et eget professorat (i fotball)? Programlederen i NRK-sporten titulerte da vitterlig Drillo som professor da hun introduserte innslaget med ham i går (der han omtalte underholdningsgjøkene eller noe i den gaten). Jeg var ikke klar over at han er professor. Som oftest omtaler NRK ham som ekspert (for øvrig en tittel som ikke henger så høyt!) og i skrivende stund tituleres han førsteamanuensis II på NIHs nettsider. Det bør NIH rette hvis Drillo faktisk er professor ved NIH, for man surrer ikke med titler i akademiske kretser. Det håper jeg ikke NRK surret med heller når han fremstilles som en faglig kapasitet. Men for all del, han kan jo være professor et annet sted uten at jeg kjenner til det. Inntil det er avklart, fremstår han som en professor i tullball.

BENGT ERIKSEN

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere