RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tror på julenissen

Sist oppdatert:
Radiokrigen er i gang, men forøvrig har julefreden senket seg over mediebransjen. Neste år blir alt så mye bedre, tenker vi i år igjen.

Jula er farlig fordi den åpner en dør ut av hverdagen og inn i en lun verden av tradisjoner, familie og hygge. Enkelte tar seg sogar tid til å gå i kirken eller til å tenke! Da er fort gjort å miste perspektivene på det som er det viktigste her i livet, nemlig å gå på jobb, eller for oss i medie- og reklamebransjen: Å gå på jobb og lage jobber som blir lagt merke til.

Noen er kreative andre har veldig god nyhetsteft. Enkelte av oss har dessuten en sterk rettferdighetssans, og liker å gå med T-skjorter med bilde av Che Guevara på, og snakke om ytringsfrihet og idéenes kraft. Vi bryr oss ikke så mye om at vi til syvende og sist er selgere. Vi journalister skriver saker som vi tror vi kan få solgt inn på førstesiden. Redaktørene velger saker på forsiden som de tror vil selge flest mulig aviser. Reklamefolk vet at de er betalte penner.

Jeg tenker på dette når jeg ser bildene av Saddam Hussein ruller over TV-skjermen igjen og igjen. Han har havnet i underholdningsbransjen han også. Nå som klovn, den ultimate fornedrelsen av en diktator. Vi grøsser og gosser oss i sofaen, og spekulasjonene om dødsstraff går verden rundt. Cowboy-presidenten har allerede sagt hva han mener om den saken.

Amerika er blitt for lite for USA. Hele verden skal nå bli amerikansk, og araberne er de nye mexikanske bandittene. Det er ikke lenge siden vi ikke hadde reklamefjernsyn i Norge, ikke kommersielle radiokanaler, en partitro presse og en regulert økonomi. Et helt annet samfunn enn dagens. For Norge er blitt drastisk amerikanisert de siste tiårene, med fremveksten av kommersielle medier og kjøpesentre som to talende eksempler.

Gradvis har mediene gått fra folkeopplysning til underholdning. Vi tror vi blir litt klokere på verden når vi benker oss foran Dagsrevyen, men det er virkelighetsflukt, en rituell bekreftelse på egen trygghet i en farlig verden. Hvorfor skal vi ellers sitte kveld etter kveld og telle dagens døde i Irak?

Mediene forteller oss alt vi ikke behøver å vite om folk vi ikke kjenner og saker som ikke angår oss. Det er grenser for hva vi må vite om David Beckhams frisyrer, og Vigdis Hjorts drikkevaner. Poenget er at det selger, og we are only in it for the money. Derfor lages underholdningen stadig mer vulgær, med reality-serier om utroskap og fyll som foreløpig lavmål. Om ikke lenge får vi vel grilling i den elektriske stol av Saddam Hussein på direktesendt fjernsyn. Det gir garantert høye seertall, i middelalderen var i alle fall henrettelser på torget regnet for god underholdning. De romerske keiserne holdt massene under kontroll med brød og sirkus.

Form og innhold i mediene blir mer og mer likt verden over. Reklamekampanjene er samme merkevarebygging og storytelling i alle land. I Norge er vi i ferd med å forlate den særegne filmhumoren som bragte oss priser i Cannes i gamle dager. Alle TV-kanalene er fulle av amerikanske show og programmer, og selv de norske programmene er stort sett basert på internasjonale formater. Ekte kreativitet er sjelden vare, og noe kapitalen sjelden tør satse på.

Men nå skal jeg slutte å svinge pisken, og heller lovprise julen. I snart tusen år har vi feiret jul her i landet. Tenk hva det har betydd for folkets mentale helse! Det er ille nok å komme gjennom en norsk vinter. Uten jula hadde det knapt latt seg gjøre. Ingen falske reklameløfter om lykke kan måle seg med jula, selv om vi selvsagt gjør vårt beste for å pervertere også jula til en kapitalistisk kjøpefest.

Jula er en feiring av håpet. Vi tillater oss å kose oss. Enkelte blir bent fram sosiale, og noen fabler til og med om omsorg og godhet. Det slår meg med hvilken dyktighet kirken gjennom århundrene har iscenesatt livene våre, fylt dem meningsbærende ritualer, gitt oss mål å strekke oss etter, og gjort oss til siviliserte mennesker. I alle fall langt på vei siviliserte mennesker.

I dag kan vi bare fornemme restene av en tro i gamle ritualer som jula. Ellers i året er vi travelt opptatt med å samle fakta. Vi oppdaterer oss hver dag på verdens ulykker og ondskap gjennom mediene. Og vi kjøper oss biter av lykke i form nye klær, biler og reiser, som reklamen forteller oss at vi må ha. Merkeklær også, selvsagt, bare må ha det.

Så til saken alle forlanger av en julekommentar, hvordan blir neste år? Jeg tror det blir et bra år i vår lille andedam, med flere reklameoppdrag og mer annonser i mediene. Etter flere års sparing, drar børsoppgang og lav rente i retning av forbruk og investeringer.

Ja, i år tror jeg julenissen kommer!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere