RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Broderlig: En tjenestemann poserer broderlig med to opprørere. Det ble i dag kjent at en avtale mellom partene er signert.
Broderlig: En tjenestemann poserer broderlig med to opprørere. Det ble i dag kjent at en avtale mellom partene er signert. Foto: Laszlo Beliczay/ AP Photo-MTI

Ukraina-avtale ble fredag signert

Ukrainas president Viktor Janukovitsj og opposisjonslederne signerte fredag ettermiddag avtalen som er framforhandlet for å få slutt på uroen.

* Både opprørerne og opposisjonslederne sa ja til Ukraina-avtalen. Avtalen ble signert i 14-tiden fredag ettermiddag.

* Representanter fra EU, opposisjonsledere og presidenten i Ukraina har i løpet av natten og fredag formiddag utarbeidet en avtale mellom partene.

* Mens forhandlingene pågikk fredag morgen ble det meldt om skudd mot politiet. Uroen eskalerte ikke og forhandlingene fortsatte som planlagt.

* Nettavisen skriver om politikere og rike folk som rømmer landet.Les saken her.

Avtalen er signert
Avtalen som er framforhandlet mellom partene, med bistand fra Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier og Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski, ble fredag ettermiddag signert av begge parter.

- Vi er klare til å gjøre alt for å sørge for en fredelig løsning, sa den ukrainske opposisjonslederen Vitalij Klitsjkotil den tyske tabloidavisen fredag formiddag.

Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier og Polens utenriksminister Radoslav Sikorski har deltatt under innspurten for å få på plass en foreløpig avtale mellom Viktor Janukovitsj og opposisjonen i landet.

(Saken fortsetter under bildet)

Et folkehav av ukrainere venter spent på resultatet av fredssamtalene mellom opposisjonen, EU og presidenten. I 14-tiden, ble det enighet. AP Photo/Darko Bandic


Oleh Tjahnibok, en av opposisjonslederne i Ukraina, bekrefter at et råd som representerer demonstrantene på Uavhengighetsplassen, har gitt sin tilslutning til avtalen som er framforhandlet med president Viktor Janukovitsj.

Rådet stiller imidlertid som betingelse at innenriksministeren og justisministeren i den sittende regjeringen ikke kan delta i samlingsregjeringen som nå skal dannes, ifølge Tjahnibok.

Fakta: Fakta om uroen i Ukraina

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* EU og Ukraina hadde forhandlet i flere år om samarbeid og frihandel da president Viktor Janukovitsj i november i fjor ga beskjed om at han ikke ville undertegne avtalen.

* Noen uker senere blir det klart at landet i stedet inngår en avtale med Russland, som tilbyr billigere gass og lån.

* Flere hundre tusen demonstranter har deltatt i protester mot regjeringen siden begynnelsen av desember. De ønsker et sterkere forhold til EU framfor Russland. Den tidligere proffbokseren Vitalij Klitsjko er blant opposisjonslederne.

* Opposisjonen krever nyvalg før de vil avslutte demonstrasjonene og okkupasjonen av flere offentlige bygninger i sentrum av Kiev.

* De siste tre månedene har det vært flere runder med voldelige sammenstøt med politiet.

* I slutten av januar var det meldt om fem drepte demonstranter i sammenstøtene mellom opprørspoliti og demonstranter i Kiev.

* 28. januar gikk statsminister Mykola Azarov og hans regjering av.

* 6. februar lovet president Viktor Janukovitsj å gjennomføre en grunnlovsreform.

* 18. februar kom det til nye voldelige sammenstøt mellom sikkerhetsstyrker og demonstranter på Uavhengighetsplassen i Kiev.

* Minst 26 personer har mistet livet i volden i Kiev de siste dagene, og mange andre er skadd. Ti av de døde er politimenn, og fem av disse skal ha blitt skutt og drept av en snikskytter.

* 19. februar varslet EU at unionen er i ferd med å utarbeide sanksjoner mot Ukraina. President Janukovitsj og opposisjonen ble enige om det de kalte en våpenhvile.

* Torsdag morgen var det igjen omfattende sammenstøt på Uavhengighetsplassen i Kiev. Øyenvitner meldte om 15 drepte.

Gir fra seg makt
Janukovitsj varslet at presidentvalget skal framskyndes, dog uten å nevne noen dato, og at grunnloven skal endres tilbake til slik den var i 2004. Det innebærer først og fremst at nasjonalforsamlingen får større makt på bekostning av presidenten.

Janukovitsj varslet også at han nå starter arbeidet med å danne en samlingsregjering.

Russland nøler
Den russiske Ukraina-utsendingen Vladimir Lukin har vegret seg for å undertegne avtalen som ble diskutert fredag, meldte det russiske nyhetsbyrået Interfax.

Russland har under hele krisen støttet Janukovitsj, som vendte seg mot Russland etter å ha sagt nei til en bred samarbeidsavtale med EU før jul. Beslutningen utløste krisen vi nå ser.

På randen av økonomisk kollaps
Konflikten i Ukraina er i ferd med å skyve landet utfor stupet økonomisk. Fredag reduserte Standard & Poor's Ukrainas kredittverdighet.

S & P mener den siste utviklingen gjør det mindre sannsynlig at landet får den støtten det desperat trenger fra Russland. Det kan bety stans i nedbetalingen av utenlandsgjelden på 60 milliarder dollar.

Derfor kuttes den langsiktige kredittvurderingen fra «CCC+» til «CCC». Det er andre gang på tre uker at S & P reduserer Ukrainas kredittverdighet.

Etter tre måneder med uro er Ukrainas valutareserver nede på kritisk lave nivåer. Hittil er landet blitt støttet opp av Russland, som i fjor høst tilbød et lån på 15 milliarder dollar samtidig som prisen på olje og gass ble redusert.

Det var dette lånetilbudet som bidro til at Janukovitsj bestemte seg for ikke å undertegne en samarbeidsavtale med EU. Tilbudet fra Russland var mye bedre enn det EU hadde tilbudt.

(Saken fortsetter under bildet)

Spente ukrainere har i morgentimene ventet spent på utfallet av den mye omtalte avtalen. Partene ble endelig enige. AP Photo/Darko Bandic


Kan stanse støtten

Men blant andre S & P og banker som Société Générale tror nå at den stadig mer uklare situasjonen i Ukraina gjør det usikkert om Russland vil fortsette sin støtte.

De første 3 milliardene er utbetalt, men Russland har ennå ikke bestemt seg for om de vil utbetale det neste avdraget på 2 milliarder denne uka. De vil først se hvordan det går med den ukrainske regjeringen.

Ukrainske forhåpninger om at Russland ville kjøpe statsobligasjoner for 2 milliarder dollar ble også knust da den ukrainske sentralbanken kansellerte utstedelsen av obligasjonene.

- Ukraina er avhengig av fortsatte lån fra Russland. Om Russland bestemmer seg for ikke å betale ut resten, ender det med stor sannsynlighet med mislighold, sier Andreas Johnson i den svenske banken SEB.

(Saken fortsetter under bildet)

Opprørerne godtok innholdet i avtalen med opposisjonen og presidenten. Det kan legge en demper for urohetene i landet som har eskalert de siste dagene. FP PHOTO / BULENT KILIC


Dilemma for Russland

Han mener Russland trolig vil fortsette støtten bare hvis president Viktor Janukovitsj blir sittende.

- Om han tvinges til å gå av, er det ikke sikkert Russland betaler ut resten. Og da blir det vanskelig. Spørsmålet er om Ukraina kan få hjelp fra EU eller IMF i stedet, sier han.

Problemet for Russland er at en ukrainsk kollaps raskt kan føre til en russisk krise og resesjon. Industriproduksjonen og investeringene er kraftig redusert det siste året, og det blir et sjokk for den oljeavhengige økonomien om oljeprisen faller.

For Russland står valget mellom store tap fra et ukrainsk mislighold og store utgifter til å støtte opp under en kriserammet ukrainsk økonomi.

Johnson utelukker ikke at et ukrainsk samarbeid med EU og IMF blir mulig, siden Ukraina var på nippet til å inngå en avtale med EU, og EU er svært interessert i at ukrainerne skal vende seg til dem og ikke Russland.

- EU kan nok være klar til en innsats for å hindre at Ukraina går bankerott, sier han.

Spiral
Ukrainas økonomi har vært i en nedadgående spiral lenge før den siste krisen brøt ut i november i fjor, og få utlendinger vil investere i landet.

Ukraina har en betydelig stålindustri, men stålbransjen har slitt siden den globale finanskrisen i 2008, og eksportinntektene har sunket kraftig.

- Veksten har egentlig aldri tatt seg opp igjen siden 2008, og landets økonomi har stort sett vært død i fem år, sier Lars Christensen i Danske Bank.

Under den nåværende krisen er banksystemet nærmest stengt. Folk kan ikke ta ut penger, og det er innført valutakontroll slik at penger ikke kan tas ut av landet om de ikke smugles ut.

De siste dagene er rike ukrainere observert mens de reiser fra landet med koffertene fulle av penger.

Han peker også på at en tredel av alle lån i Ukraina er i utenlandsk valuta. En devaluering av valutaen hryvnja ville derfor få dramatiske konsekvenser for landets husholdninger og føre mange bedrifter til randen av konkurs.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere