RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Marmorfallene er angivelig Europas største foss.
Marmorfallene er angivelig Europas største foss. Foto: Jesper Storgaard Jensen

Umbria - Italias grønne hjerte

Sist oppdatert:
Det er på tide å oppdage Umbria - en av Italias mindre kjente regioner.

Følg oss på FACEBOOK!

Abonner på Reiser & ferie

En brennhet sommerdag sitter jeg og svetter kledelig på en hyggelig kafé i Perugias sentrum. For en stakket stund har jeg søkt tilflukt for å gjenopprette væskebalansen.
Det hersker en tilbakelent atmosfære denne lørdag formiddagen i sentrum, noe som er fullstendig forståelig. Varmedisen synes å stå helt stille i gatene og temperaturen senker tempoet for de fleste.
Guidebøkene tar ikke feil når de beskriver Corso Vannucci – det rundt 300 meter lange trafikkfrie strøket fra Piazza Italia til Piazza 4. Novembre – som byens kulturelle, historiske og forretningsmessige sentrum. Mest av alt kan man beskrive dette som byens utendørs dagligstue, der alle generasjoner setter hverandre i stevne.
For den som har kredittkortkløe er Corso Vannucci også stedet, for motebutikkene ligger skulder ved skulder, og det virker som om små kafeer har hatt et svare strev med å skvise seg inn mellom dem.

Last ned vår gratis guide til PERUGIA

Jazz, kunst og sjokolade i Umbria

Umbria Jazz har siden 1973 vært en av Europas mest anerkjente jazzfestivaler, men også ellers i året står musikkformen sterkt her i byen, og denne formiddagen er Corso Vannucci spillested for en rekke jazza gatemusikanter.
På Piazza 4. Novembre hersker det en avslappet sommeratmosfære. Både den lokale befolkningen og de mange studentene på byens universitet for utlendinger treffes gjerne ved den sentrale fontenen Fontana Maggiore som stod ferdig i 1278. Man forstår dem godt. Her er det storhet for alle pengene. Fontenen er omgitt av domkirken, oppført i perioden 1437–1487, samt Palazzo dei Priori som huser Galleria Nazionale dell’Umbria, regionens mest betydningsfulle museum. Og kun et steinkast unna finner du en annen av byens mange kulturelle attraksjoner, nemlig etruskerbrønnen fra det tredje århundret f.Kr.
Vil man unngå sommerheten, og har man samtidig hang til livets søtere sider og saker, så er den beste tiden utvilsomt oktober. Da arrangeres nemlig Eurochocolate. Begivenheten tiltrekker seg produsenter og sjokoladeelskere fra hele Italia, og det er bokstavelig talt sødme i luften, når utallige produkter legges frem til gratis prøvesmaking.

HTML EMBED

Assisi - fredens by

Fra Perugia går turen østover i retning Assisi. Kun førti kilometer skiller de to byene, og det er en behagelig kjøretur med utsikt til bløte, kurvede landskap, olivenlunder og ranke sypresser.
Tross sin beskjedne størrelse er synet av Assisi imponerende. Sett fra landeveien fremstår byen nærmest som et uinntagelig festningsverk, der den med sine høye bymurer ligger og troner på en bakketopp i rundt 400 meters høyde.
Jeg etterlater bilen på en parkeringsplass utenfor byen, og tar siste, bratte etappe via rulletrapp. Innretningen gjør at store deler av den vesle middelalderbyen er deilig trafikkfri.
Assisi oppleves best ved simpelthen å rusle rundt i de trange smugene. Man kan ikke gå seg vill, for før eller siden støter du på skilt som viser vei til byens severdigheter. Slik kan man ta inn byens rolighet, og Assisi har til alle tider vært kjent som la città della pace – fredens by.
Det var her den verdslige Francesco di Pietro Bernardone i slutten av det 12. århundret valgte munketilværelsen som Frans av Assisi. Det var også her – i 1228, to år etter Frans’ død – at byggingen av byens berømte San Francesco-katedral ble påbegynt. Kirken, som mange kaller for et absolutt arkitektonisk mesterverk stod ferdig i 1253.
Frans og hans religiøse følgesvenners tilknytning til Assisi har gjort sitt til at byen siden har fremstått i et spirituelt lys. Det er derfor ingen tilfeldighet at byen ofte velges som møtested når ledere av de store verdensreligionene setter hverandre i stevne.

Snarveien til Spello

I Assisi hørte jeg flere av de lokale snakke om la strada bianca – Den hvite vei – som angivelig går over fjellområdet Monte Subasio. Den gir dermed en snarvei fra Assisi til middelalderbyen Spello.
Selv om noen hadde advart meg mot å ta Den hvite vei på grunn av dårlige veiforhold, viste den seg å være enn sann estetisk fryd med sine rundt 15 kilometer gjennom øde fjellandskap og idylliske skogområder, kun ledsaget av en hviskende vind, lave skyer og dovent gressende krøtter.
Etter tre kvarters kjøretur dukket den vesle landsbyen Collepino opp. Den ligger i rundt 600 meters høyde og teller blott 49 sjeler. Collepino kan kun skilte med en liten bar og en ydmyk restaurant. Likevel er den et besøk verdt på grunn av sin helt spesielle middelalderske atmosfære.
Et kvarter lenger fremme ligger nok en middelalderby, nemlig Spello, som sågar har fått plass i publikasjonen «Italias vakreste landsbyer». Her har jeg derimot bestemt meg for å konsentrere meg om en skjønnhet som verken er arkitektonisk eller spirituell, men derimot kulinarisk. Jeg spør et par av de lokale beboerne om veien til restauranten La Bastiglia i Via Salnitraria 15, som går for å være byens mest pålitelige leverandør av gastronomiske opplevelser, og et smalt smug dukker etablissementet ydmykt opp.
La Bastiglias terrasse, der jeg slår meg ned, er derimot alt annet en ydmyk, og her kan man sitte og beundre den vide Umbria-dalen. Et par hvite skyer glir dovent av sted over den blå himmelen, mens nedenfor kan blikket følge en langstrakt, snøhvit sandvei som innhylles av de omliggende åkrenes solsvidde farger.
Kanskje er det dette vakre, naturlige scenarioet. Kanskje er det den gode pastaen med villsvinsaus og appelsin, samt et betydelig inntak av liflig, lokal hvitvin. Eller kanskje er det alt dette kombinert med en temperatur på rundt 30 grader som har gitt meg en lett snurrende og særdeles behagelig følelse av å være fullstendig omfavnet av Umbrias frydefulle skjønnhet i nettopp dette øyeblikk.

Vinens vei - Montefalco

Om det ikke hadde vært for all den gode hvitvinen i Spello, så hadde turens neste stopp, Montefalco, i sannhet vært et enestående sted for å smake på Umbrias flytende herligheter, for dette er regionens mest kjente vinby.
Det skyldes hovedsakelig rødvinen Montefalco Sagrantino DOCG, som er fullt på høyde med de beste Barolo- eller Brunello-vinene. I området rundt Montefalco finner man dessuten den berømte la Strada del Sagrantino – Sagrantinos vinvei. Veien starter ved Montefalco og bringer den tørste turist gjennom byene Bevagna, Gualdo Cattaneo, Giano dell’Umbria og Castel Ritaldi. På denne ruten kan besøke adskillige vingårder for å smake på Sagrantino-vinen, og ruten byr også på en rekke flotte overnattingsmuligheter.
Da byen ligger nesten fullstendig omgitt av vingårder, er det ingen stor overraskelse at man her finner et stort antall enoteche – det vil si vinbarer og vinhandlere. På Piazza del Comune er der for eksempel mulig å slå seg ned på to slike, nemlig Enoteca Federico II og Enoteca L’Alchimista – for å smake på noen av områdets berømte dråper, gjerne ledsaget av en lett oste- og salamianretning.

Gi oss dine beste ITALIA-TIPS

Spoletto - Plaskende skjønnhet

Fra Montefalcos vinranker går turen videre mot Spoleto, som er en av Umbrias mest kjente byer. Det skyldes i stor grad Spoleto Festival som siden 1958 har blitt arrangert årlig over en treukers periode i juni og juli. Den ambisiøse festivalen dekker en lang rekke kunstneriske sjangre, som musikk, teater, billedkunst, ballet og film.
Om du føler at du ikke har inntatt nok vin i Montefalco, så gir Spoleto deg en god mulighet til å gjøre noe med saken, for i begynnelsen av juni arrangeres det her en tredagers vinfestival, med konserter, prøvesmaking og kulinariske arrangementer. Utvalget av gastronomiske butikker er stort uansett når du besøker byen, og du finner selvsagt også mange gode spisesteder.
Etter Spoleto går turen videre sørover, forbi Terni, i retning av det som angivelig er Europas største fall, nemlig la Cascata delle Marmore, eller Marmorfallene på norsk. Umbrias største naturattraksjon har et vannfall på 165 meter. Det vil si, for å skape dette imponerende skue har naturen fått litt hjelp av menneskehender. Det skjedde i år 271 f.Kr., da den romerske konsul Manlio Curio bestemte seg for at sumpområdene rundt Velino-elva skulle dreneres, og elvas stillestående vann fikk muligheten til å fortsette sitt løp. Slik ble vannet ledet inn i elva il Nera, og deretter ut i de spektakulære Marmorfallene.
Det er flere merkede stier i området, og for de romantisk anlagte er et besøk på Il Balcone degli Innamorati – de forelskedes balkong – naturligvis obligatorisk.

Om Umbria

Turistinformasjon
www.umbriaonline.com
www.umbria-turismo.it
www.regioneumbria.eu

Sov godt i Umbria

Umbria er full av såkalte agrioturismo-hoteller. Dette er ofte landlige gods eller gårder som er blitt ombygget for å motta gjester. Her får du rustikk sjarme og mye personlighet.
Casa Faustina finner du mellom Perugia og Assisi i en bygning som kan dateres tilbake til det 17. århundre.
Abbazia San Pietro in Valle er et gammelt kloster gjort om til et hyggelig hotell nær Marmorfallene.

Nyttig på nett om Umbria

www.bellaumbria.net
www.sangallo.it
www.gallerianazionaleumbria.it
www.umbriajazz.com
www.eurochocolate.com
www.eremocarceri.it
www.labastiglia.com
www.stradadelsagrantino.it
www.festivaldispoleto.com
www.vininelmondo.org
www.marmorefalls.it

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere