RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Usikkert som banken

Sist oppdatert:
Finansuroen viser at uttrykket «sikkert som banken» er misvisende.
( NA24-KOMMENTAR ): Banknæringen har et konservativt image. Dressene er mørke, gulvet i marmor og papirarbeidet omfattende.

Denne stilen er et forsøk på å dekke over det faktum at bankdrift i bunn og grunn er forbundet med stor risiko. Uttrykket «sikkert som banken» brukes nok mest av folk utenfor næringen.

Bankdrift i sin enkleste form innebærer at du tar mot innskudd og låner pengene ut igjen til høyere rente enn du gir videre til innskyterne. Pengene som lånes ut er gjerne bundet opp i lang tid, i boliger, fabrikkbygg og så videre.

Dermed har banker tradisjonelt vært sårbare dersom mange innskytere plutselig vil ha pengene sine ut igjen, for eksempel i forbindelse med finanskriser eller kriger. I gamle dager skapte dette ofte såkalt «run» på bankene. Det at stadig flere innskytere vil sikre sine interesser ved å ta ut pengene, medfører ironisk nok at de som ikke tar ut pengene, taper dem.

Reguleringer

I utgangpunktet kan man si at dette får markedet regulere. Folk bør vurdere risikoen ved bankinnskudd på samme måte som man vurderer risikoen ved et bruktbilkjøp.

I praksis har imidlertid de fleste land kommet til at dette er for vanskelig for kundene, og dessuten kan skape for store problemer, både for bankene og for kundene. Derfor har man innført reguleringer av bankenes drift og etablert garantiordningen som skal sikre de fleste innskuddskunder selv om banken går konkurs. I Norge gjelder dette innskudd opp til 2 millioner kroner.

Den krisen man har sett de siste ukene er på mange måter en reprise på gamle dagers «run» på bankene, men aktørene er ikke helt de samme. De største problemene finnes hos banklignende selskaper som har drevet med boliglån. Amerikanske selskaper som KKR Financial, Countrywide Financial, New Century Financial og American Home Mortgage har alle havnet i krise på grunn av kortsiktig finansiering og langsiktige utlån. Finansieringen har i stor grad kommet fra profesjonelle investorer, ikke småsparere.

Skal proffer reddes?

Men hvordan bør myndighetene forholde seg til disse problemene? De fleste er enige om at profesjonelle investorer kan ha det så godt hvis de taper pengene sine. De har tjent gode penger gjennom år med lav rente og enkel tilgang på kapital. Da kan de ikke komme med kollektbøssen til myndighetene når det går dårlig.

Grådighet må balanseres av frykt.

Men samtidig ønsker man ikke at en likviditetskrise blant profesjonelle investorer skal skape en generell panikk som sprer seg til utover i økonomien og skaper problemer for vanlige husholdninger og bedrifter.

Balansegang

Det er denne balansegangen man nå ser hos de store sentralbankene. De låner ut betydelige beløp til det tradisjonelle bankvesenet («tilfører likviditet»), og for en drøy uke siden kuttet den amerikanske sentralbanken den såkalte «discount»-renten den tar på lån til banker.

Dette er imidlertid ikke den viktigste styringsrenten i USA, og vil i liten grad påvirke det generelle rentenivået. Et ordentlig rentekutt vil fort bli kritisert som en redningsoperasjon for rikingene som nå står med begge beina i finanskrisen, et inntrykk sentralbanksjef Ben Bernanke svært nødig vil gi.

Men forverrer krisen seg, kan sentralbankene i USA og andre land bli nødt til å reagere med skikkelige rentekutt. Man ofrer ikke altfor mange arbeidsplasser og belånte husholdninger for å gi rike investorer en lærepenge.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere