RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
OVERLEVDE: Nando Parrado (57) overlevde på smeltevann og menneskekjøtt. Etter to måneder i fjellene ble de 16 overlevende reddet.
OVERLEVDE: Nando Parrado (57) overlevde på smeltevann og menneskekjøtt. Etter to måneder i fjellene ble de 16 overlevende reddet. Foto: Scanpix (Fotomontasje)(Arkivbilde).

- Dere ville også ha spist menneskekjøtt

Sist oppdatert:
Nando Parrado sier han ikke ville vært foruten flykrasjen i Andesfjellene.

13. oktober 1972 krasjlandet et fly med det uruguayanske rugbylaget i Andesfjellene. De overlevende etter krasjlandingen kjempet mot kulde og matmangel i 71 dager før to av dem klarte å hente hjelp.

40 år senere sitter Nando Parrado (63) og snakker om de umenneskelige påkjenningene han og resten av passasjerene ble utsatt for. Det er The Huffington Post som har gjort et lenger intervju med Parrado.

- Hva om du ikke hadde gått om bord på det flyet? spør journalisten.

- Det har jeg tenkt på mange ganger, sier Parrado.

- Mitt liv er den flyulykken. Det andre livet eksisterer ikke. Om jeg ville ha endret på nåtiden så hadde jeg også vært nødt til å endre på fortiden. Men jeg ønsker ikke å endre på nåtiden. Jeg ville ikke ha hatt den familien jeg har nå om flyulykken ikke hadde skjedd, sier han i et intervju med The Huffington Post.

Parrado mistet både moren og søsteren i flyulykken. Han sier det er umulig å velge mellom sin tidligere familie og nåværende familie.

- Jeg kan ikke velge mellom den familien jeg hadde da og har nå, så hvilken er best? Det ville vært en veldig tåpelig ting å forholde seg til. Jeg elsker nåtiden, jeg elsker livet mitt, og jeg ville ha gått om bord i det flyet igjen for å ha den familien jeg har nå, sier han.

Kannibalisme
Parrado har utallige ganger måttet snakke om det umenneskelige presset de var utsatt for i Andesfjellene, og hva de måtte gjøre for å overleve.

De første dagene etter ulykken overlevde flypassasjerene på sjokolade og vin som de hadde med på flyturen. Men etter noen dager gikk de tom for mat.

- Du måtte spise et menneske for å overleve. Når du snakker om dette med andre personer, hvordan beskriver du den delen av historien? spør journalisten fra Huffington Post.

- Det er et veldig interessant tema, åpenbart, sett fra utsiden. Jeg jobber i media og vet at media trenger gode og interessante historier. Men det er veldig vanskelig for en person å sette seg inn i en slik situasjon. Det er vanskelig å filosofere eller gjøre seg opp noen tanker om det vi har gjort. Hvis du ikke var der, så er det veldig vanskelig, sier Parrado.

Les flere urikssaker fra Nettavisen:

- Hadde bare ett valg
- Vi hadde bare ett valg. Om en har to valg, så kan du velge det ene eller det andre. Her var det bare ett valg, sier 63-åringen.

- Vi var de første offisielle donorene i historien. Vi inngikk en pakt hvor vi sa: «Hvis jeg dør, så bruk kroppen min. Så minst én av oss kan komme seg vekk herfra». Og hvor mange har ikke i dag signerte dokumenter som sier at om jeg dør, så vil jeg donere organene mine, og hvor mange mennesker donerer ikke blod? Og hvor mange mennesker skulle ikke ønske at de kunne fått en nyre fra en donor om de hadde nyreproblemer? Så vi var offisielle donorer, sier Parrado.

- Dere ville gjort det samme
- Jeg mener det bare er et annet perspektiv om man sitter i en armstol og filosoferer over det. Men hvis du var der, så er jeg sikker på at alle som ser dette intervjuet ville ha gjort nøyaktig det samme, sier han.

- Når man befinner seg i en svært presset situasjon som denne, så handler det ikke om forretninger, penger eller suksess. Det handler om liv eller død. Når du må ta en avgjørelse om du skal leve eller død innen de neste 40 sekundene, så må man pelle av det tynne laget av sivilisert vesen på kroppen, og du vil bli presset til å gjøre ting du aldri trodde et menneske ville ha gjort for å overleve. Men det er veldig vanskelig å være i den posisjonen.

- Kun mennesker som har vært i en begrenset, ekstrem overlevelsessituasjon kan forstå det, sier han.

29 omkomne
Etter å ha vært strandet i to måneder på krasjåstedet bestemte Parrado og en annen, Roberto Canessa, seg for å krysse fjellene på leting etter hjelp. Ti dager senere ble de to funnet av en bonde som iverksatte en omfattende redningsaksjon og fikk sendt redningshelikopter til krasjåstedet. Det var kun 16 personer som kom fra marerittet med livet i behold, mens de andre 29 passasjerene og besetningsmedlemmene døde.

Se hele intervjuet nedenfor.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere