RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Dette er Guds vilje

Sist oppdatert:
UPPSALA (TV 2 Nettavisen): - Jeg tenker, dette er min skjebne – dette er Guds vilje. Det sa en gråtende Sara Svensson da hun forklarte retten om minuttene før drapet. Følg forklaringen hennes her.

Sara Svensson forteller i dag retten om drapet på Alexandra Fossmo og drapsforsøket på Daniel Linde.

Den første delen av forklaringen hennes (fra kl. 09 til 09.30) leser du her.
Den andre delen (fra kl. 09.30 til 10.30) leser du her

Retten etter pause, klokka 10.45:

Aktor:Da har vi kommet så langt at du er på vei til Knutby mellom 9. og 10. januar. Du får fortsette.

Sara Svensson: Jeg drar fra F (vennen i Stockholm) i 23-tiden. Det er en skremmende følelse av å reise og vite hva man skal gjøre. Ved 24-tiden ringer jeg pappa, selv om jeg vet hva jeg skal gjøre. Jeg er sterk og bestemt og vet at det ikke er noen vei tilbake. Jeg spiller sterk, og sier at jeg kommer hjem i morgen, og sier at jeg elsker deg pappa. Jeg viser ikke til pappa at jeg gråter, men jeg virket glad. Jeg sa at jeg kommer i morgen, men tenkte at det gjør jeg nok ikke.

Noen timer igjen
Det som følger nå er veldig vanskelig. Jeg reiser mot Knutby, og stopper et sted og forbereder alle mine saker. Ved 01-tiden så ringer Helge. Hele stemningen var så fæl. for jeg visste at jeg skulle drepe to personer. De hadde bare noen timer igjen å leve.

Helge ringer og er alvorlig og rolig. Han sier at det ikke er tid ennå. Det rører seg fortsatt blant husene. Jeg spør hvordan jeg skal gjøre det. Han sier at å gå inn til Alexandra ikke er noe problem. Han sier at når jeg går inn, må jeg skyte henne og være sikker på at hun dør. Hva du enn gjør så ikke gi deg. Jeg syntes det var vanskelig bare å gå inn i huset.

Med Daniel visste jeg ikke hvordan jeg skulle gjøre det, for jeg ville ikke gå inn i huset. Jeg tenkte på hvordan jeg kunne få ham ut av huset. Tenkte å sette lapp på vinduet å få ham ut av huset. Vi snakket ikke hvordan jeg skulle gjøre det med Daniel.

Aktor:På telefonlisten finnes det dels en samtale til pappa. Så er det en samtale klokken 0049 som er sju minutter lang. Helge sa at det ikke var tidspunkt ennå?.

Sara Svensson: Nei ,jeg skulle gjøre meg klar. Jeg skulle reise mot Knutby. Han skulle ringe igjen og si ifra hvordan det sto til på " Toppen". Jeg husker ikke¿

Aktor:Det du snakket om lappen på Daniels vindu, Var det en egen ide?

Sara Svensson: Nei, vi snakket om det. Helge sa ikke noe. Jeg syntes det var ekkelt å gå inn til Daniel. Jeg sa at kanskje S (leieboer) våkner. Og kanskje jeg kunne få ut Daniel. Men han syntes det ikke var bra. Vi bestemte ikke så mye, det kom i neste samtale. Jeg fortalte til Helge at jeg hadde laget skummgummiputen. Fordelen var at det ville dempe lyden. Helge sier til meg at i Alexandras tilfelle, så trengtes ikke puten, men jeg kunne bruke den hos Daniel.

Jeg skal forsøke å fortelle om dette, men det er veldig tungt.

Aktor:Du befant deg fortsatt et sted før Knutby.

Sara Svensson: Ja, jeg kjørte mot Knutby og stoppet ver Arlanda. Det var en merkelig følelse. Alle andre sover, og jeg var programert til å gjøre ett oppdrag. Jeg var så liten og redd. Det som følger nå er så fryktelig. Jeg nærmet meg Knutby.

Så ringer Helge. Jeg vet at nå er det tid. Nå må jeg gjøre dette (hun gråter). Jeg sier til Helge: Hjelp meg, jeg er så liten. Jeg sier det ikke direkte. Helge hører ikke. Han har bare et mål med samtalen: Å gi meg klartegn

Klokken er 0240.

Tiden er inne
Da sier Helge så her: Nu er det rolig på Toppen. Folk her lagt seg og de sover. Helge er alvorlig og stille. Det er alvor i luften. Han sier at jeg vet ikke om Daniel sover, men det ser mørkt ut i hans hus.

Retten klokka 10.58 - 11.10:

Sara Svensson: Jeg spør Helge – han sier det ser mørkt ut. Aleksandra sover, jeg spør om barna. Helge sier han skal løse det. Jeg skal ikke tenke på det. Vil ikke at barna skal ligge i sengen hos Aleksandra. Helge sier nesten irritert: - Det ser jeg til at ikke skjer.

Jeg spør om, hva skal jeg gjøre med Daniel. Helge sier jeg måtte gå inn i huset– det er det eneste som er sikkert – jeg må inn i huset.

Helges oppførsel er at han bryr seg ikke. Han sier– nå er det klart, folket sover.

- Får jeg nåde fra Gud?
Jeg er redd, Helge er i ferd med å legge på røret. – jeg sier Helge vent litt, jeg må spørre – jeg sier; Er du sikker på at jeg for nåde hvis jeg gjør det – er du sikker på at jeg får nåde fra Gud?

Ja, det gjør du, sier Helge. Og når Helge sier ja, at han tror jeg får nåde – så skjer det noe merkelig i bilen. Jeg kjenner i bilen at han lyver – jeg kjenner at han lyver – kan ikke forklare det.

Helge sier han vet jeg får nåde – så legger Helge på, sier ha det. Jeg kjenner meg forvirret – kan ikke forklare følelsen – vet han lyver.

Jeg kjenner etter igjen. Nei, nei jeg tror på Helge. Han er pastor, han lyver ikke om Guds vilje. Tenker på hva Helge har sagt – må ikke tvile – tenker på sms som har kommet overnaturlig.

Tenker på at det har stått at jeg må gjøre det - også mot Daniel. Jeg kjenner programmering om at jeg skal drepe.

Jeg kjører bilen til Knutby. Det er ekkelt, alle sover – jeg skal drepe to personer. Jeg håper at jeg skal slippe å gjøre det.

Jeg stanser bilen. Lader revolveren - bare den handlingen er så ekkel – holder i et våpen som er ladet. Hele følelsen – forberede seg, ta på seg alle greiene – var uforstsåelig.

På vei til Knutby sender Helge en sms der det står: Vaskeromsdøren er ikke låst.

Da tenker jeg: Dumt av Helge å sende et slikt sms – ser politiet dette kan politiet bli mistenksomme.

Maskerer seg
Jeg stopper bilen ved en grusvei, jeg går – tar på meg hansker, skobeskyttelse og maskering.

Aktor:Beskriv det?

Sara Svensson: Var en brun damestrømpe med hull i. Se seg selv i speilet med dette var helt sykt. Og jeg skal forsøke å fortelle (hun gråter åpenlyst i retten, red. anmerkn.)

I høyrehånd holder jeg revolver med lyddemper, i lommene har jeg flere patroner og min mobil. Mobilen har jeg med fordi jeg håper på en sms som sier at jeg slipper å gjøre dette.

Guds vilje
Så går jeg inn i Helges hus. Jeg kan ikke forklare hvordan det føles. Jeg går opp, inn i stuen, det er stille og jeg er livredd for at Aleksandra skal se meg. Jeg går inn i gjestrommet, og går inn i stuen tar opp min mobil, håper det er en sms som sier: Bra du viser hva du er i stand til – du kan reise hjem igjen.

Men det finnes ingen sms på min mobil – jeg skjønner at jeg må gjøre det. Jeg tenker, dette er min skjebne – dette er guds vilje.

Forklarigen videre finner du her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere