RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: GORAN TOMASEVIC (Reuters)

- Diktatorene bør være nervøse

Sist oppdatert:
Folkeopprøret sprer seg over store deler av den arabiske verden.

Denne måneden klarte menneskemassene i Tunisia å avsette diktator Ben Ali, som flyktet i eksil til Saudi-Arabia. Opprøret har skapt en dominoeffekt, og kravene om sosiale og politiske reformer har spredd seg til flere arabiske land som Algerie, Egypt og Jemen.

- Det er to ting som har skjedd. Det ene er at dette uovervinnelighetstempelet til disse regimene er litt borte. Det andre er at folket har fått tilbake troen på at de kan endre politikken ved å gå ut i gatene, sier FAFO-forsker og Midtøsten-ekspert Kjetil Selvik til Nettavisen.

- Jeg tror samtlige arabiske regimer er på tuppa og er nervøs for at dette skal eksplodere, sier Selvik.

I to dager har tusenvis av demonstranter tatt ut i gatene i Egypt med krav om president Hosni Mubaraks avgang, som har styrt landet med jernhånd i 29 år.

- Enestående i araberverden
Så langt har seks mennesker blitt drept i sammenstøtene mellom opprørspoliti og demonstranter i Egypt. Rundt 1000 mennesker har blitt pågrepet.

- Det som skjedde i Tunisia er jo enestående i araberverden. Det var rett og slett et spontant opprør som maktet å kaste et diktatur. Og det har selvsagt gitt håp til de store massene i araberverden, fordi disse massene er gjennomgående undertrykt, sier professor Daniel Heradstveit ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI) til Nettavisen.

Torsdag formiddag har også de jemenittiske massene mobilisert seg ut i gatene i hovedstaden Sana’a. De krever økonomiske reformer og en slutt på korrupsjon. I tillegg klager de over fattigdom som rammer den stadige voksende befolkning, samt mangel på politisk frihet. President Ali Abdullah Saleh har sittet ved makten i Jemen i 23 år. Nå krever demonstrantene at han går av.

- Vilje til å kaste diktaturet
- Det som er het klart er at disse hendelsene i seg selv markerer en vilje til å kaste diktaturet som styrer disse statene gjennomgående, slik at de som da sitter i maktposisjon i araberverden har grunn til å føle seg nervøse og mer usikre enn før opprøret i Tunisia, sier Heradstveit.

Han tør ikke spå om hva framtiden vil bringe, men tror opptøyene vil til en viss grad bedre forholdene til den arabiske befolkningen.

- På lengre sikt er jeg overbevist om at eksempelvis kravet om ytringsfrihet vil bli kraftig forsterket og at diktaturet må gi etter.

Heradstveit utelukker ikke at opptøyene kan spre seg til andre araberland.

- Et land som Saudi-Arabia er ikke helt usårbart for disse strømningene. I Oman er det også bevegelse, men det er litt mer variert i Persia.

KREVER REFORMER: Tusenvis av demonstranter var samlet i Kairo sentrum med krav om sosiale og politiske reformer.
KREVER REFORMER: Tusenvis av demonstranter var samlet i Kairo sentrum med krav om sosiale og politiske reformer.

- Et vannskille for politikken
Selvik omtaler opprørene som et vannskille for politikken i Midtøsten.

- Det vi ser som er spesielt er at folk er på gaten under klare demokratiske paroler. Det har vært en veldig stor mangelvare, i hvert fall det siste tiåret.

Han sier at regimene har brukt mye ressurser på å hindre at nettopp folk mobilisere ut i gatene med krav om endring.

- Men det som har skjedd nå, er at det ryker. Og da er det en litt annen utfordring de står overfor enn tidligere. Det vil være regimets strategi på kort sikt å undertrykke, men på mellomlang sikt vil de trolig lette på trykket, sier han.

Selvik understreker at folkeopprøret i Egypt gjør den politiske krisen mer akutt, og at det vil få implikasjoner for den planlagte maktovergangen mellom presidenten og sønnen Gamalb.

- Det setter det i et litt annet lys og gjør det langt mer risikabelt. Det gjør også at USAs sterke allianse med Egypt kommer mer i et uheldig lys når det er så åpenbar undertrykking, sier han.

Internett gikk i svart i hele eller deler av Egypt en time før midnatt torsdag, melder flere medier. Ved 07-tiden norsk fredag tid meldes det på Twitter at status for internettjenesten i Egypt er at 88 prosent har falt ut. Også mobilnettet skal være rammet.

Les: Slukket for internett i Egypt

Styrt av sosiale medier
Folkeopprøret har i stor grad blitt styrt av sosiale medier på Internett. Arrangørene har brukt både Twitter og Facebook som verktøy til å mobilisere massene. Det til tross for at myndighetene tidvis har blokkert tilgangen.

Heradstveit mener det i stor grad er Internett som har gjort massene i araberverden oppmerksomme på urettferdigheten som rår.

- Vi lever også nå i den digitale revolusjon, og den har synliggjort for den arabiske grasrota den urettferdigheten som ligger i sensur og manglende offentlig diskusjon av ulike oppfatninger. Den digitale revolusjonen har også synliggjort den elendigheten den arabiske massen lever under, sier han.

- Eksempelvis kan vi si at for en arabisk gutt som vokser opp og kjenner til Internett, så er sjansene store for at han blir arbeidsledig, og ikke får råd til å kjøpe pc. Den digitale revolusjonen bringer også inn Vesten i den arabiske kulturen på en helt annen måte enn før. Den synliggjør hvordan man lever i Vesten, sier Heradstveit.

NOBELPRIS: Mohamed El-Barade fikk tildelt Nobels fredspris i 2005.
NOBELPRIS: Mohamed El-Barade fikk tildelt Nobels fredspris i 2005.

Fredsprisvinner deltar i protestene
Torsdag ankommer fredsprisvinner Mohamed El-Baradei Egypt for å slutte seg til protestene mot regimet. Planen er at ElBaradei, som er tidligere leder for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), skal delta i en demonstrasjon etter fredagsbønnen.

El-Baradei kan spille en viktig rolle når det gjelder få internasjonal sympati for folkebevegelsen.

- Han er et navn som alle kjenner og når han i den forstand gir støtte til protestene, så gir ham dem også en del av sin kredibilitet. Hvor stor mobiliseringskapasitet han har lokalt, gjenstår å se. Han har ikke bodd i Egypt på mange år, og har derfor ikke fått bygget nettverk i de miljøene som teller, sier Selvik.

Det muslimske brorskap
Den bannlyste organisasjonen Det muslimske brorskap, som er Egypts største og mest velorganiserte opposisjonsgruppe, har gitt sin støtte til protestene. Gruppen har i en uttalelse manet til ro, og krever at protestene forblir fredelige.

- Det muslimske brorskap holder seg i bakgrunnen, men de er taktisk fordi dette opprøret skal framstå som et folkelig opprør, sier Heradstveit.

Han mener opprøret i Egypt vil tape mye sympati så fort det får en islamistisk merkelapp på seg. Da kan opprøret fort miste sin støtte hos blant annet USAs utenriksminister Hillary Clinton, som har etterlyst politiske og sosiale reformer i Egypt.

- I Vesten er det nesten likhetstegn mellom islam og terrorisme. Vi blander kortene, men det er også islamistiske røster som er moderate og som inkorporerer modernisering.

Selvik er langt på vei enig.

- Det som har vært tilfelle er at Det muslimske brorskap ofte blir pekt ut som syndebukter. Hvis dette blir avfeid som en islamistisk revolusjon, så er det lettere for regimet å rettferdiggjøre undertrykkingen over for vestlige land, sier Selvik.

Men Selvik påpeker at fredsprisvinnerens støtteerklæring til protestene vil trolig undergrave en eventuell oppfatning om at folkeopprøret har et islamistisk preg.

SAMMENSTØT: Minst seks personer er blitt drept i sammenstøt mellom politi og demonstranter i Egypt de siste dagene. Over tusen mennesker skal være innbrakt av politiet.
SAMMENSTØT: Minst seks personer er blitt drept i sammenstøt mellom politi og demonstranter i Egypt de siste dagene. Over tusen mennesker skal være innbrakt av politiet.

- Kan bli verre for folket
Heradstveit mener at situasjonen for massene også kan bli verre, så snart diktatorene får tid til å trekke pusten.

- Det kan også gå over i enda mer undertrykkende regimer. Vi er jo under den tankegangen at det går i riktig retning når folkemassene reiser seg, sier han.

Heradstveit mener et resultat av opprøret i den arabiske verden kan være at de ulike diktaturene kan forsterker undertrykningsapparatet for å spre frykt i befolkningen.

- Vi har jo sett dette i Iran hvor det har vært folkeopprør.

Folkeopprøret i Iran
Heradstveit henviser til det iranske folkeopprøret som ble utløst etter presidentvalget 12. juni 2009. Da reiste folket seg opp mot det de mente var valgfusk. Mahmoud Ahmadinejad ble nemlig gjenvalgt som president, til tross for at meningsmålingene viste at opposisjonsleder Mir-Hossein Mousavi lå an til å vinne valget.

Regimet besvarte opptøyene med omfattende voldsbruk mot demonstranter og forfølgelse av aktivistene. I tillegg opplever Iran en bølge av henrettelser, noe som har til hensikt å spre frykt i befolkningen.

Kilder: BBC, Associated Press.

En helt ny video av en demonstrant som blir skutt er nå lagt ut på nett - en video som kan få konflikten i Egypt til å eskalere ytterligere. Se den her:

HTML EMBED

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere