RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: HO (AFP)

- Gidder ikke å ofre ressurser på å redde liv

Sist oppdatert:
Men begrepet «R2P» har trolig banet vei for to resolusjoner som skal redde liv.

To nylig vedtatte FN-resolusjoner har banet vei for at internasjonale styrker kan gripe inn i en stats interne anliggende og bruke militærmakt for å avverge forbrytelser mot menneskeheten.

På mandag bombet franske styrker og FN-styrker soldater som er lojale overfor Elfenbenskystens tidligere president Laurent Gbagbo, som nekter å gå av til tross for valgnederlag i fjor høst.

Franske styrker og FNs fredsbevarende styrker i Elfenbenskysten, hvilte seg på FN-resolusjon 1975 - som ble vedtatt i Sikkerhetsrådet 30. mars. Resolusjonen tillater militær maktbruk for å beskytte sivile og FN-personell i Elfenbenskysten.

Bare 13 dager tidligere vedtok FNs sikkerhetsråd Resolusjon 1973, som tillater bruk av «alle nødvendige midler» for å beskytte sivilbefolkningen i Libya.

- Skjer som regel ingenting
Mens konflikten i Libya og Elfenbenskysten nå er preget av internasjonal tilstedeværelse, har trenden vært at stormaktene ofte har vendt blikket en annen retning.

- Regelen er fortsatt at i de fleste tilfeller så skjer det ingenting. Det skyldes to grunner. Enten fordi én av sidene blir beskyttet av én eller flere stormakter, eller fordi ingen gidder å ofre ressurser på å redde glemte og sårbare folk, sier direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Jan Egeland, til Nettavisen.

Den tidligere FN-toppen mener intervensjonspolitikken er en positiv trend.

- Det er jo meget oppløftende at man har klart å få stormaktene til å samarbeide bedre i FN om resolusjoner og mandater, sier Egeland.

- Altfor ofte er det én av de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet som sier nei til å gripe inn, og det er ikke minst derfor man fikk vedtatt Responsibility to Protect (R2P), forpliktelsen til å beskytte, i Sikkerhetsrådet 2005. Man husket Srebrenica og Rwanda og alle de andre nederlagene på 1990-tallet, sier han.

Ansvar for å beskytte
R2P (Ansvar for å beskytte) er en doktrine som innebærer at verdenssamfunnet har en plikt til å reagere på andre lands interne anliggende, dersom det pågår forbrytelser mot menneskeheten. Likevel kreves det et FN-mandat for at en intervensjon skal være i overensstemmelse med folkeretten.

Verdenssamfunnet fikk aldri samlet seg til å reagere på folkemordet og massakren som pågikk i Rwanda og i Srebrenica i henholdsvis 1994 og 1995. I Rwanda ble nærmere en million tutsier og moderate hutuer massakrert. Mens 8000 bosniske muslimer ble slaktet i Srebrenica, uten at det internasjonale samfunnet maktet å gripe inn for å forhindre massakren.

Tre sterke amerikanske kvinner har mye erfaring fra massakren i Srebrenica. USAs utenriksminister Hillary Clinton, USAs FN-ambassadør Susan Rice og sikkerhetspolitisk rådgiver i Det hvite hus Samantha Power var ifølge amerikanske aviser sterke pådrivere for å få på plass en intervensjon i Libya. Kvinnene skal ha hatt president Barack Obamas oppmerksomhet da han valgte å stille seg bak et libysk flyforbud.

- Trenden kan fort snu
Til tross for at stormaktene stilte seg bak de to FN-resolusjonene i forrige måned, mener Egeland at intervensjonstrenden fort kan snu.

- Men man skal være forsiktig med å være sikker på at dette er en langsiktig trend. Om det går godt eller dårlig i Libya vil være med på å avgjøre om det kommer tilsvarende mandater i framtiden. Det mest bekymringsverdige nå, er at man ikke har lyktes med å få araberlandene, som var de første som ba om tvangstiltak, til selv å stille med fly og militære styrker til å gjennomføre det de selv ville. Og nå breer det seg internasjonalt at det er igjen de vestlige stormaktene som står bak dette, sier Egeland.

Både Russland og Kina, som valgte å avstå fra å stemme over Libya-resolusjonen i Sikkerhetsrådet, har rettet sterk kritikk mot blant annet Frankrike for å ha overtolket FN-mandatet i både Libya og Elfenbenskysten.

- Alternativet er verre
Egeland mener imidlertid at alternativet til en intervensjon i Libya ville vært verre.

- Det er viktig at man får denne typen mandater. Alternativet er jo det vi så på Sri Lanka da tamilske områder ble smadret av regjeringsstyrkene, og stormaktene syntes det var greit, ettersom det var terrorister blant sivilbefolkningen, sier Egeland.

USA, Storbritannia, Canada og EU har oppført Tamiltigrene på sine terrorlister.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere