RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Grunnlovsprosess kan ha virket splittende

Afghanistans storråd Loya Jirga ble etter tre ukers forhandlinger enige om en ny grunnlov. Men prosessen kan ha virket splittende på landets etniske grupper, frykter Afghanistan-ekspert.
Sist oppdatert:

– Spørsmålet er om afghanerne har fått den grunnloven landet trenger. Det har vært et mål etter Talibans fall å marginalisere krigsherrenes dominans i afghansk politikk. Og man må jo bare konkludere etter denne Loya Jirgaen at krigsherrenes makt er akkurat like stor som før, sier forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg Harpviken, til NTB.

– Om man ikke akkurat avfyrer våpnene, så er det våpenmakt som i stor grad er avgjørende bak kulissene, legger han til.

Presidentvalg

Søndag roste President Hamid Karzai delegatene for at de endelig var kommet i mål.

– Dere har lagt grunnlaget for et fritt, samlet, rikt og legitimt Afghanistan, sa Karzai.

Den nye afghanske grunnloven rydder veien for et presidentvalg som tidligst vil bli holdt til sommeren.

Storrådet satt sammen i drøye tre uker, og konfliktene har vært mange, inntil delegatene til slutt greide å enes om en ny grunnlov søndag. Den nye loven erstatter grunnloven fra 1964, og gir presidenten en sterk posisjon i forhold til nasjonalforsamlingen.

«Historisk prestasjon»

FNs generalsekretær Kofi Annan ønsker Afghanistans nye grunnlov velkommen. «Denne historiske prestasjonen representerer det afghanske folkets vilje til å utvikle landet sitt til en demokratisk og stabil nasjon», heter det i en uttalelse fra Annan.

Også USAs president George W. Bush gratulerte søndag afghanerne med ny grunnlov: «Et demokratisk Afghanistan vil tjene interessene til hele det afghanske folket, og hjelpe til å sikre at ikke terror igjen søker tilflukt i dette stolte land».

Splittende

– Det finnes mange elementer som er positive i grunnloven, blant annet bedring av menneskerettighetene og kvinners rettigheter, sier Harpviken til NTB.

– Men måten Loya Jirgaen er blitt gjennomført på, er en temmelig trist historie. Ikke minst fordi man har fått opp igjen den etniske konfliktlinjen, som har ligget i bakgrunnen det siste halvannet året, sier Harpviken.

– Har Loya Jirgaen virket samlende på de ulike etniske gruppene?

– Nei, jeg er veldig redd for at den har virket splittende, sier PRIO-forskeren.

Sterk president

I grunnloven sikres kvinner og menn like retter og plikter, og kvinner skal få ekstra plasser i nasjonalforsamlingen. Islam blir fastsatt som landets offisielle religion, men de strenge sharia-lovene blir ikke nevnt i lovteksten, og loven sikrer også religionsfrihet i landet.

Men flere kompromisser og diplomatisk virksomhet i regi av FN og USA måtte til før grunnlovsforslaget kunne vedtas. Presidentens stilling blir sterk, slik blant annet USA ønsket, men han må "holdes ansvarlig overfor nasjonen og nasjonalforsamlingen", heter det.

– Afghanistan har ingen sterke statsinstitusjoner og det er en farlig situasjon. Det er fare for ustabilitet. Derfor foretrekker jeg en sterk president, sa Karzai søndag.

Radikalisering

– Karzai satte mye inn på å få en sterk presidentpost, og det er ikke mange andre kandidater enn Karzai ved neste presidentvalg. Vesten ser nok i hvert fall ingen andre kandidater enn han, sier Harpviken.

– Men den store risikoen med denne strategien er kanskje at man satser alt på ett kort. Hvis en annen kandidat enn Karzai vinner, så vil det kunne bli en temmelig radikal islamisering av det afghanske samfunnet.

(NTB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere