RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Jeg kan ikke forstå at jeg er fri

Sist oppdatert:
Elisabeths første ord etter at hun ble sluppet ut av «Skrekk-kjelleren».

- Jeg kan ikke forstå at jeg er fri. Nå vil jeg aldri se ansiktet hans igjen, sier Elisabeth Fritzl til sin søster Gabriele Helm.

Hun skal også ha sagt hun at hun på en måte elsker sin tyranniske far, ifølge kilder nær familien. Dette er en versjon av Stockholmssyndromet der ofrene begynner å identifisere seg med sine gisseltakerne.

Les mer om bakgrunnen for saken her!

I morens armer
Etter 24 års fangenskap skal Elisabeth han falt i morens armer da hun slapp ut av kjelleren, skriver Sunday Mirror.

- Jeg kan ikke tro jeg er ute. Jeg trodde aldri jeg skulle få seg deg igjen, skal Elisabeth ha sagt til moren.

Når hun senere møtte sine tre barn som faren tok ifra henne, holdt hun dem inntil seg og sa; - Mine barn. Dere er så vakre.

Streker for hver dag
- Elisabeth blir sterkere og sterkere for hver dag som går, og hun har tilpasset seg godt til det nye livet, forteller søsteren Gabrielle.

Gabrielle forteller også at ingen kan forstå hva familien går igjennom.

- Det er mer enn noen kan forstå, men vi jobber sammen for å støtte Elisabeth. Hun var overlykkelig over å se barna sine, og hun bruker nå tid på å bli kjent med dem.

Ifølge familien skal hun nå lengte etter å føle regndråper på huden etter alle årene i fangenskap. Ekspertene sier det kan det ta litt tid før familien kan slippe ut fra sykehuset der de nå får daglig terapi. Både Elisabeth og hennes yngste sønn må bruke mørke solbriller, fordi øynene deres ikke er vant til dagslys etter tiden i den vinduløse kjelleren.

Nå er hennes eneste ønske å få et så normalt liv som mulig

Bodde over skrekkens kjeller
Alfred Dubanovsky leide leilighet over skrekkens kjeller, og var nær ved å avsløre det hele, skriver Ekstra Bladet.

- Jeg hørte jo lyder. Merkelige lyder. Både bankelyder og stemmer. De kom gjennom vannrørene som gikk bak veggen ved siden av sengen min. Men Josef sa at det gassfyren i kjelleren som bråkte, så jeg slo det fra meg.

I dag vet Dubanovsky at det var Elisabeths desperate nødrop han hørte.

Nå han ikke tilgi seg selv for at han ikke fant ut av hva som forgikk mindre enn to meter under hans betonggulv i skrekkens kjeller.

-I dag forstår jeg hva det hele handlet om. Jeg var nær ved å avsløre han. Dessverre mislyktes jeg. Jeg kunne ha reddet Elisabeth fra hennes fryktelige tilværelse. Jeg gjorde det ikke, og det kommer jeg aldri til å tilgi meg selv for, sier en fortvilet Dubanovsky

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere