RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Jeg var en robot

Sist oppdatert:
UPPSALA (TV 2 Nettavisen): - Jeg var en robot, programmert for å drepe. Det sa Sara Svensson i Uppsala tingsrett. Følg forklaringen minutt for minutt.

Sara Svensson forklarer seg i dag om drapet på Alexandra Fossmo og drapsforsøket på Daniel Linde. TV 2 Nettavisen følger forklaringen fortløpende.

Her finner du forklaringen Sara Svensson ga retten fra klokka 09 til 09.30 i dag.

Klokka 0930:

Sara Svensson: Så jeg kjente at det var så fryktelig vanskelig med disse tidspressene. Om en time kunne det våre for sent. Jeg var så nedtrykt. Jeg ville bare komme tilbake til Gud. Helge sa at dette var eneste veien å komme tilbake. Helge trengte en forandring, og at han var dårlig, lå på meg. Daniel og Alexandra skulle til Gud, og det lå på meg.

- Sviktet hele veien
Nå var ikke dette våpene heller ekte, og jeg måtte ringe Helge. Jeg klarte ikke å snakke med ham. Jeg sviktet hele tiden.

Men nå trøster han meg og sier at det har kommet et sms tidligere på dagen. Det hadde kommet før jeg ringte, og sier at det ikke kommer å skje i dag. Han sier at det ikke er for sent for det er ikke min feil.

Når vi har lagt på får jeg min siste anonyme sms. I den sms-en står at det er ikke min feil, og det fins fortsatt tid for hans skyld¿ jeg husker ikke, men det var ikke for sent. Helge ba for meg. Nå fant det ikke tidspress lenger. "Fullfør det nå" sto det.

Aktor:Sms-en finnes i bilaget som er vedlagt. Det har kommet til Saras telefon 31. desember.

Sara Svensson: Skal jeg forsette?

Aktor:Ja takk

Sara Svensson: Jeg følte en utrolig takknemlighet over at det ikke var for sent. For Helges skyld skulle dette skje. For at Helge følte seg så dårlig, skulle dette skje med Alexandra og Daniel. I begynnelsen da Helge plantet en tanke, så handlet det mye om meg. Men i slutten handlet det bare om Helge. Han snakket ikke om nåde lenger, men at han måtte ha en forandring. Det har jeg sett i ettertid.

- Sørg for at de dør
I ettertid har jeg sett i sms at jeg skulle være nøye. Hva var det lurte jeg på. Jeg spurte Helge hva "nøye" var.

Han sa at han ikke visste hva sms-ene betydde, men trodde at det var at jeg skulle være nøye og se til at de døde. Helge sa jeg skulle sikte mot kroppen for å felle personen og siden sikte mot hode for å være sikker. Jeg synes det var vanskelig å gjøre det. Syntes det var fryktelig å skyte mot hodet. Helge snakket med meg og ga meg bibelske eksempler på at det ikke var feil å drepe. Han sa at det ikke var vanskelig å drepe. At det er lett å trykke av. Lett å ta en annens liv. Han sa det bare er vi svensker som syens det er ille.

Han sier at de som dreper i krig sier at den første personen er lett, men at den andre personen er vanskelig.

Men jeg tenker at det spiller ikke noen rolle hvor mange mennesker man dreper, for hvert menneske er unikt. Ingen er som Daniel liksom, men Helge fikk meg å tenke at det er lett å drepe et menneske. Jeg sa at jeg ikke ville at forsamlingen skulle finne meg på stedet. Jeg var livredd da jeg kom dit for jeg følte at jeg hadde gjort så mye vond mot dem. At politi skulle ta meg gjorde ikke noe, jeg var innstilt på fengsel, men jeg ville ikke at de skulle ta meg.

- Helges ord var min lov
Det var også noe Helge fikk meg til å tenke. Han programerte mine tanker til å tenke at det viktigste med ditt oppdrag, er at disse personen skal dø. Om du lykkes å stikke av er ikke så nøye, det er mindre viktig.

Alt det Helge sa tok jeg imot - Helges ord var min lov. I mange smser har det stått at jeg ikke skal blande inn Helge. Jeg sa til Helge, han var veldig intensiv i denne tiden, jeg forsøkte å ikke blande inn Helge. Jeg ville ikke blande inn Helge, men jeg følte han blandet seg inn selv. Jeg spurte Helge at hvis politi spør om kontakten vi har hatt..?

Han sa at han ikke visste hva sms-ene betydde, men at jeg ikke skulle blande ham inn i gjerningene. Han fikk gjerne hjelpe meg, men jeg skulle ikke blande ham inn i gjerningene.

Aktor:Hvordan gikk det med våpnene. Det var nyttårsaften?

Sara Svensson: Ja, på kvelden 31. desember får jeg tak i våpenet jeg bruker. Uff det er så fælt. Nå finner jeg et våpen. Jeg treffer personer som har et riktig våpen. Det koster 15.000 pluss 1500 i ammunisjon.

Helge har sagt at så fort jeg får våpen, skal jeg reise dit. Jeg snakker med Helge på kvelden og sier at jeg har fått våpen. Han sier at fester kan holde på lenge, men sier at jeg skal gjøre det etter festene.

Jeg testskyter våpenet og det smeller så høyt. Jeg har aldri hørt en slik smell før. Jeg tenker: Hjelp, dette klarer jeg aldri. Alt mitt mot forsvinner. Jeg tenker at hver person vil våkne. Men Helge har sagt at har du våpen, så reis hit.

Jeg reiser mot Knutby på natten. Jeg skjelver, jeg er så redd. Jeg tenker at hver person vil våkne. Jeg ber til gud om at jeg skal få mer tid

De personene som har gitt meg våpenet har gitt meg tips på hvordan jeg kan dempe lyden.

Drar til Knutby
Jeg er i alle fall på vei mot Knutby for å vente på Helges signal. Han ringer sent på natten. Jeg sier at det smalt så forferdelig høyt og at jeg ikke klarer dette. Jeg sier at jeg kan forsøke å fikse en lyddemper. Han sier det er OK, og at festen har vart lenge og at barna kan våkne lettere om det blir 5-6 på morgenen.

Jeg snur og er glad jeg ha fått mer tid

1. januar er alle butikker stengt. Jeg har ikke noe sted å sove, og jeg sover i bilen. Jeg holder på å fryse i hjel, jeg er så psykisk slutt. Jeg drar til søppelplasser og forsøker å finne rør.

Så ringer Helge og sier at han angrer på at jeg ikke gjorde det dagen før. Selv om det hadde smelt mye, så hadde det vært godt om det hadde vært gjort.

Lyddemper
Den andre 2. januar reiser jeg til M (bruktforhandler) og kjøper to sluttrør til en folkevogn og skummgummi. Jeg kjøper to fordi guttene i butikken sier det kan være merkelig å bare kjøpe en.

Jeg reiser til F (en venn) og får hjelp til å sette på skummgummien. Det går ikke. Jeg legger meg på hans gulv og gråter. Jeg mislykkes igjen.

Vel, på kvelden må jeg igjen ringe til Helge og si at dessverre mislyktes jeg. Hver gang har Helge blitt oppgitt, og det har selvfølgelig vært min feil at jeg mislykkes. Men denne gangen sier Helge at det ikke gjør noe. Han var forberedt på at jeg ikke skulle klare det.

Utsatt igjen
Han har kommet på at det er et mye bedre tilfelle 8. Januar. Da skal noen fra Knutby reise ut på en reise. Jeg skulle ikke møte noen. Jeg ville ikke gjøre noe mot forsamlingen. Derfor skulle det være fint at det ikke var så mange mennesker der. Jeg skulle få disse dagene til å ordne slik at alt var klart da. Jeg sier at jeg skal forsøke. Helge sier at 8. og 9. Januar er absolutt siste sjanse. Da er det absoliutt siste sjanse.

Jeg snakker med F (en venn), han sier han skal hjelpe meg å fikse lyddemper. Jeg reiser hjem på et slektstreff. Igjen må jeg spille for alle. Den 7. januar reiser jeg opp igjen. F. har lovet meg at de skal komme på en løsning. Den 7. Januar reiser jeg fra pappa. Nå vet jeg at det vil skje med eller uten lyddemper. Pappa vinker i døren jeg kjenner at politiet vil gripe meg å vei hjem, og at det er siste gang jeg ser pappa. Det er siste gang jeg vil se pappa.

Denne gangen har de fått et brev. Helge sier at når han ringer disse samtalene, må han være sint, og at jeg ikke skal bry meg om det.

Retten klokka 09.53-10.12:

Sara Svensson: Jeg sender brev til Helge for forsamlingen – be r om unnskyldning for at jeg har gjort dem ille.

Jeg var lei for det som hadde skjedd med Alexandra og de andre. Jeg tenkte, nå leser de det – senere skal jeg reise dit og gjøre det enda verre. Det var så sykt. Man sier unnskyld . Et par dager senere – dreper jeg to personer, fortalte en gråtkvalt Sara Svensson retten.

Den 7. januar – Helge skal ringe med forsamlingen, på kvelden skal lyddemperen fikses. Helge skriver enda en sms - hvis noen ringer herfra så svar ikke, jeg håper på gode nyheter.

Aktor:Mente han da at det skulle ordne seg med lyddemper?

Sara Svensson: - Ja det gjorde han.

Og jeg spurte hva hvis politiet tar meg – hva skal jeg si da? Da sa Helge: si at du var sjalu – at du ville ha meg for deg selv. Men jeg sa – dette ville jeg aldri gjøre for å få Helge. Da sa han at jeg kunne si det var en tvingende følelse som fikk meg til det..

Den 7. januar var Helge kjempenervøs for at jeg ikke skulle lykkes. Jeg syntes det var rart – dette var Guds vile – jeg hadde fått anonyme sms – det var forutbestemt – hvorfor er han nervøs for noe som er forutbestemt? Men så tenkte jeg det er klart – jeg lykkes jo aldri med noe.

- Du lykkes

Helge sier jeg må lykkes – det må ikke bli som med hammer-hendelsen - at jeg mislykkes. Om du går inn på sovrommet og hun hopper opp, må jeg komme inn og overmanne deg. Det er viktig at du er forsiktig.

Helge sa det skulle være mislykket om noen overlevde og havnet på sykehus. Vil ikke se de på sykehus. Må være bestemt og trykke av. Kan ikke tvile – må gjennomføre det. Dette var jeg tvunget til å gjøre for Aleksandra sin skyld og for Daniel sin – jeg var overbevist at de ville takke meg for at jeg gjorde dette for dem.

Helge sa – jeg kan ikke bli tatt, da er det feil – det er mitt feil. I så fall hadde jeg ødelagt for forsamlingen hvis han blir mistenkt. Jeg hadde tatt Helge fra forsamlingen. Hadde et utrolig press på meg for å lykkes.

Den 7. januar er lyddemperen og jeg forsøker si til Helge at jeg vil testskyte den.

Jeg har gjort klar en pute av skumgummi. Vil teste både skyte med lyddemper og skumgummi. Helge sier jeg må passe på patronene – jeg har ti patroner. Jeg testskyter med lyddemper – det smeller så høyt. Foreberedt på at det ikke skulle bråke – men det er overdøvende lyd. Dette var min grense – jeg bryter sammen, skjelver - klarer knapt å stå – klarer ikke dette. Får en slags psykisk kollaps.

Jeg ringer Helge ved 23 tiden den 8. januar – husker jeg ligger hjemme hos F. Ligger på baderommet til F., er på grensen til sammenbrudd. Ringer Helge og sier: jeg klarer ikke dette. Kjente jeg klarer ikke dette.

Det smeller så høyt

Ingen vei tilbake
Helge sa at nå finnes det ikke mer å gjøre. Lyddemper er ordnet – smeller det høyt, vel nå er tiden inne. Helge sier at jeg må forberede meg på å utføre gjerningene. Ingen vei tilbake. Vi må snakkes senere. Gjør meg klar til å reise

Aktor:På telefonlisten to smser sendt fra Helge til Sara, samt en 14 min lang samtale.

Sara Svensson: Sier jeg ikke klarer det – Helge ringer meg tilbake. De anonyme smsene, sier at det finnes en vei. Du skal lykkes det er din vei – står det i en av smsene.

Reiser mot Knutby ved 24.00 tiden, er ute av balanse – skjelver i kroppen. Jeg ber til Gud – la meg slippe dette her Gud. Venter på Helges klarsignal. Helge ringer sent, og det eneste han sier er at: Han er stresset, men sier; Sara ville det føles bedre om du gjør det her i morgen i stedet?

Jeg begyunner å gråte. Ja sier jeg. Helge sier han har sjekket – det fungerer i morgen også. Helge sier: Reis og legg deg, så snakkes vi i morgen.

Jeg begynner å storgråte – takker Gud og takker Helge for at jeg slipper det nå.

Aktor:Henviser til samtale på mobiloversikt – samtale på 58 sek. Hadde du plan når du reiste til Knytby for hvordan utføre dette?

Sara Svensson: Nei, det hadde jeg ikke. Når jeg hadde funnet våpen, funderte jeg på hvordan det skulle skje. Skulle reise til Knutby, deretter skulle vi komme på hvordan det skulle skje. Hadde ingen direkte plan.

Av de mennene jeg lærte å møte i Stockholm – lærte meg mye om forberedelse. Må bruke hansker – må være maskeret – bruke beskyttelse.

Aktor:Tenkte du på barna?

Sara Svensson: Ja, vi snakket mye om det. Var redd for at det skulle skje barna noe – var redd for at de skulle bli redd meg, våkne og se meg (på gråten). Tenkt mye på barna.

Helge sa bare Helge var lykkelig – så var barna lykkelig. Jeg tenkte på barna – savner de virkelig i dag.

Helt fram til natten 8. januar – sett etter våpen – ordnet med lyddemper, har ikke tenkt på hva som skal skje i Knutby. Først 9. januar jeg skjønner hva som skulle skje.

Aktor:Fortell om det:

Sara Svensson: På morgenen den 9. januar ringer Helge. Han sier: I dag den 9. er det en mye bedre anledning. Sender også en sms – bedre i dag, et av barn vil være borte i natt.

Og jeg spør om de andre barna. Jeg sier til Helge at ikke de andre barna kan være noe annet sted.

- Jeg var som en robot
Helge sier: "Jeg ordner det." Jeg var en slave. Helge var min herre. Jeg var til for hans skyld. Det var ikke i mitt sted å diskutere barna. Når han sa at det ordnet seg, så ordnet det seg. Han skulle se til at ingenting ville skje med dem.

Den 8. Januar, da Helge sier at jeg ikke skal gjøre det likevel, så reiser jeg tilbake til Stockholm. Jeg sover i Fs leilighet til klokken 15. Da har jeg sovet noen timer, og det var veldig uvanlig at jeg kunne sove. Jeg kjenner meg litt utvilt. Jeg forstår når jeg våkner at jeg ikke har noen vei tilbake. I dag gjelder det. Det har vært måneder med totalt psykisk press til mitt ytterste. Jeg er bestemt på at i dag gjelder det. Jeg bestemte meg for å være sikker og at dette skulle jeg gjøre.

Det var som, jeg kan se det i dag, all denne påvirkningen, alle disse ordene, det var lett å drepe et menneske, jeg var som en robot som var helt programert. Jeg var en robot programert for å drepe. Det er fryktelig for det er ikke meg.

Helge skriver til meg den dagen at han har en høy telefonregning eller el-regning. Jeg svarer at selvfølgelig hjelper jeg deg. Jeg setter inn 20.000 kroner på hans konto Så ringer jeg Helge og spør hva vil skje om politiet ser at jeg har satt inn penger til Helge. Han sier at jeg ikke skal uroe meg, og at det ville vært verre hvis han hadde satt inn penger til meg. Jeg setter inn mine siste 20.000 kroner. Jeg har lagt ut mange penger til våpen og til Helge. Her er mine siste penger. Jeg gjorde det med glede, for Helge var verdt mine penger. Jeg var ikke verdt mine penger. Jeg var også klar over at jeg ville havne i fengsel, og da ville jeg ikke ha bruk for pengene.

Aktor:Hadde dere mer kontakt denne dagen?

Sara Svensson: Vi hadde noe sms-kontakt denne dagen men ikke så mye. Helge mente det lå på meg.

Aktor:Hadde du noen funderinger over hvilken tid det skulle skje?

Sara Svensson: Ja, jeg tenkte at det skulle skjer ved 03-tiden. Når det var helg skulle folk være oppe sent. Til 02- tiden. Men barna kunne våkne fra 05-tiden, så klokken 03 skulle være bra.

Aktor:Sa helge noe om Alexandra og Daniel?

Sara Svensson: Helge forteller at Alexandra var hjemme og ville sove i soverommet. Han sa at det ene barnet ville være borte, men de andre barna visste jeg ikke noe om. Men Helge sa at han fikset det. Om Daniel sa Helge at han skulle sove alene, og Helge fortalte hvor nøkkelen til huset lå.

Aktor:Når var denne samtalen?

Sara Svensson: Dette er ved 20-tiden. Han avslutter samtalen med å si at han skal reise bort så han ikke kan snakke lenger. Helge ga instruksjoner om hvor Alexandra og Daniel var og hvor jeg fant nøkler. Men det var ikke mer. All angst. All smerte måtte jeg bære selv. Han sa: "Vi høres senere. Vi ringes i natt."

Etter dette tok retten en kort pause. Forklaringen etter pause finner du her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere