RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: GEORGE OURFALIAN (Reuters)

- Kan ha blitt drept av «sivil gass»

Sist oppdatert:
Sår tvil om bruk av kjemiske våpen i angrep som krevde minst 20 menneskeliv.

Nye anklager om bruk av kjemiske våpen i Syria har vekket bekymring hos vestlige land. Utenriksminister Espen Barth Eide uttalte tirsdag at dette i så fall vil sette «hele Syria-situasjonen i et annet lys».

26 mennesker ble drept i det som påstås å ha vært et angrep med kjemiske våpen i den syriske byen Aleppo. Vinter forteller om en eksplosjon som angivelig utløste en form for gass. En Reuters-fotograf på stedet har fortalt at «folk i gatene ble kvalt og at det var en sterk lukt av klor i luften».

- Sivilt kjemisk anlegg
Kommandørkaptein ved Forsvarets Høgskole, Per Christian Gundersen, sier det ennå ikke foreligger nok informasjon til å bekrefte eller avkrefte om det er brukt kjemiske våpen i Syria.

- Det er vanskelig å si ennå. Både opprørsstyrkene og regjeringsstyrkene beskylder hverandre. Men per nå er det vanskelig å få et godt bilde på hva som faktisk har skjedd, sier Gundersen til Nettavisen.

- Dette kan ha vært en vanlig sprenggranat som har truffet et sivilt kjemisk anlegg som gjør at det er utvikles en gass. Så det er kanskje mer trolig, sier Gundersen.

80 mennesker skal ha blitt skadd i angrepet i Aleppo. Det er fortsatt uklart om det var opposisjonen eller regjeringsstyrkene som sto bak angrepet som forårsaket eksplosjonen, ettersom beskyldningene hagler fra begge parter.

- Det er klassisk at man forsøker å skylde på andre, og det blir av og til satt i gang aksjoner slik at det skal se ut som at andre har gjort det. Så det er ikke lett å si hvem som skulle ha gjort dette, sier forsker på avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering ved Nupi, Ståle Ulriksen, til Nettavisen.

Overvåker våpenlagre
Assad-regimet har store lagerbeholdninger med kjemiske våpen som blant annet består av sennepsgass og nervegass. Ifølge visse anslag dreier det seg om flere hundre tonn, og Assad-regimet har langt på vei innrømmet at de har store lagre med denne typen våpen. Gundersen tviler imidlertid på at Assad eller opprørsledelsen har gitt grønt lys for bruk av kjemiske våpen.

- Det er imidlertid mulig at desperate styrker på begge sider på lavt taktisk nivå vil kunne bruke kjemiske våpen uten å se de langtrekkende konsekvensene med hensyn til fortsatt internasjonal støtte, sier Gundersen.

- Samtidig er det liten sannsynlighet for at noen av styrkene på lavt taktisk nivå har fått tilgang til kjemiske våpen i Syria. Både amerikanerne og Israel har vært veldig bekymret for at kjemiske våpen i Syria skal komme på avveie, og har overvåket disse lagrene med kjemiske våpen. Så langt har man ikke sett at disse har blitt distribuert ut, sier Gundersen.

- Det er viktig å huske at påstander om bruk av kjemiske våpen kan brukes i propagandasammenheng siden Obama har vært veldig tydelig på at Assad vil da bevege seg over en rød linje i denne krigen, understreker Gundersen.

Det var i fjor at USAs president Barack Obama advarte Assad-regimet mot å ta i bruk kjemiske våpen. USA sier de vil nå granske påstanden om bruk av kjemiske våpen.

- Vurderer flyangrep
Samtidig har Natos øverstkommanderende, admiral James Stavridis, uttalt at enkelte medlemsland nå vurderer flyangrep mot det syriske regimets luftforsvarsinstallasjoner. En slik militærintervensjon vil imidlertid bare kunne finne sted dersom det er enighet innad i Nato, og dersom det foreligger et mandat fra FNs sikkerhetsråd, understreker Stavridis, skriver NTB.

Da vil det i så fall måtte komme på plass en resolusjon som tillater en flyforbudssone i Syria tilsvarende den som ble vedtatt i forbindelse med borgerkrigen i Libya i 2011. Da valgte Russland med daværende president Dmitrij Medvedev å avstå fra å stemme, noe som banet vei for at resolusjon 1973 ble vedtatt i FNs sikkerhetsråd.

Russland-ekspert mener imidlertid at det er høyst usannsynlig å få med Russland på å godkjenne et slikt mandat i Sikkerhetsrådet.

- Med dagens situasjon er det veldig lite sannsynlig at president Vladimir Putin vil velge den samme posisjonen som Medvedev valgte å ta i forhold til Libya. Medvedev ble jo kritisert av Putin for dette. Dette handler også om hvordan Russland vil markere seg overfor Vesten, sier Russland-forsker ved Nupi, Jakub M. Godzimirski, til Nettavisen.

Ulriksen tror heller ikke Russland vil stille seg bak et slikt FN-mandat.

- Jeg har veldig vanskelig for å se at Russland skal godkjenne noe sånt, sier Ulriksen.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere