RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: JASON REED (Reuters)

- Obama kan ikke redde Midtøsten

Sist oppdatert:
Den proisraelske Kongressen vil hindre Barack Obama fra å ta grep i Midtøsten, mener ekspert.

4. november ble en historisk dag da Barack Obama ble valgt til USAs første svarte president. Under valgnatten rykket israelske spesialsoldater inn på Gazastripen og drepte flere Hamas-tilhengere. Deretter startet Hamas å beskyte Israel med raketter da våpenhvilen opphørte 19. desember. Israel gjengjeldte med en dødelig offensiv 3. juledag, og verden venter nå på at Obama skal handle når han tiltrer som president 20. januar.

Professor Ole Moen ved Universitetet i Oslo tror ikke det blir noen brå endring i USAs Midtøsten-politikk når Barack Obama tiltrer som president om to uker.

- Jeg er pessimistisk til at USA skal innta sin gamle rolle som en nøytral megler. De har blitt veldig ensidig under Bush. Jeg har ikke fått noe bekreftelse på hvem Obama vil utnevne som spesialutsending til Midtøsten, men både Dennis Ross og Martin Indyk har blitt nevnt. Begge er gamle Clinton-folk og er veldig pro-Israel, og det er noe som gjør meg betenkt, sier Moen til Nettavisen.

Kongressen støtter Israel
Moen påpeker at Obama er lammet av den sterkt proisraelske Kongressen når det gjelder en kursendring overfor Israel. Ifølge en meningsmåling var mer enn halvparten av amerikanerne motstandere av Israels offensiv i Libanon 2006, mens i Kongressen var det entydig støtte til Israel, opplyser Moen.

- Det er et gap mellom Kongressen og folket, og det er Kongressen som har makten og bevilger pengene. Dermed er det begrenset hva presidenten kan gjøre. Presidenten har mye makt og kan gjøre en del symbolske grep, men han får ikke gjort noe uten bevilgning av penger fra Kongressen, sier Moen.

Moen er også skeptisk til Obamas potensielle kandidat som Midtøsten-utsending Dennis Ross, som var spesialutsending til Midtøsten under Bill Clinton.

- Hvis Obama sender Ross inn igjen, så er ikke det veldig lovende. Det Ross gjorde på tampen av Clinton-perioden var at han tok Israels forslag som grunnlagsdokument til araberne, og da Arafat takket nei, fikk han skylden for å ha brutt forhandlingene. Det er litt satt på spissen, men ikke mye, sier Moen.

Forsiktig moderering
NUPI-forsker og USA-ekspert Halvard Leira tror heller ikke det blir noen dramatisk endring med Obama, men spår derimot en forsiktig moderering av USAs holdning overfor Israel.

- At man for noen voldsom endring er det ingen grunn til å tro. Grunntonen i amerikansk politikk er Israel-vennlig, og det vil de fortsatt være. Men det kan være at de gir mindre fullmakter til Israel til å gjøre hva de vil, sier Leira til Nettavisen.

I tillegg påpeker Leira at Obama har nok av saker å gripe fatt i når det gjelder innenriksfronten. Obama sliter med en skakkjørt økonomi, økende arbeidsledighet, samt to kriger i Afghanistan og Irak.

- Han har vært forsiktig med å bygge opp politisk kapital, og han har så mye å gjøre på hjemmebane så jeg tror han vil bruke den der. Men det er sannsynlig at man får en form for symbolsk handling og en tydeligere markering av amerikansk misnøye overfor Israel etter 20. januar, men hva det vil være vil jeg ikke spekulere i, sier Leira.

I begynnelsen av valgkampen i USA var det mange som hadde inntrykk av at Obama ikke var så Israel-vennlig sammenlignet med mange andre demokrater.

Men Obama tok etter hvert en del grep for å fremstå som mer Israel-vennlig. Blant annet kom han med sterk kritikk av Hamas’ rakettangrep tidligere i år og sa at Jerusalem aldri måtte deles i to. Men Obama korrigerte seg i ettertid og sa at han mente at byen ikke måtte deles av noen mur.

I tillegg utnevnte han Rahm Emanuel som stabssjef i Det hvite hus. Emanuel er en proisraelsk jøde som var aktiv i Midtøsten-forhandlingene under Clinton.

Kysset Arafat på kinnet
Deretter ble det kjent at Hillary Clinton utnevnes som USAs utenriksminister og hun blir derfor svært sentral i Midtøsten-politikken. Men Clinton har de senere år vist seg å være Israel-vennlig.

- Hillary Clinton fikk en leksjon da hun kysset Arafat på kinnet og tapte nesten senatsvalget på grunn av dette. Hun gikk siden over til å være svært Israel-vennlig, sier Moen.

Først tirsdag kveld brøt Obama stillheten og uttalte seg om krigen på Gazastripen, men han var svært ordknapp. – Men jeg vil ha mer å si om denne saken etter 20. januar, sa han.

- Obama har skjøvet ting fra seg og han har jo på en måte vært med på Israels spill med å gjøre unna så mye som mulig før han blir president. Offensiven er jo også en valgkampanje for Israel, men det er ikke tvil om at de vil gjøre seg ferdig før Obama blir president, sier Moen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere