RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Håkon Mosvold Larsen (Scanpix)

- Send Krekar til Australia

Sist oppdatert:
Norge og Australia har en utleveringsavtale, men har aldri diskutert mulla Krekars eventuelle rolle i drapet på en sivil australier.

En av Australias mest anerkjente journalister mener at Norge bør vurdere muligheten for å få Krekar utlevert til Australia. Årsaken er at en sivil australier ble drept av Ansar al-Islam, og at Krekar bør bli holdt ansvarlig som gruppens leder.

Mulla Krekar snakket uten filter da han i begynnelsen av oktober ble intervjuet av et australsk TV-team. Den prisbelønte journalisten Mark Corcoran reiste til Nord-Irak i januar for å undersøke selvmordsangrepet hvor en kollega av ham ble drept i 2003.

I de kurdiske nordområdene ble han kjent med navnet mulla Krekar og forsto raskt at mullaen var grunnleggeren av den islamistiske gruppen Ansar al-Islam.

- Naturligvis så fikk jeg høre om mulla Krekar, og det er derfor jeg reiste til Norge, sier Corcoran til Nettavisen.

- Som du vet, så finnes det en australsk kobling, og det er at det var en selvmordsbomber fra Ansar al-Islam som drepte en av våre kameramenn og skadet korrespondenten vår i mars 2003. Ifølge de undersøkelsene jeg har gjort i Norge, Australia og USA, så har aldri denne selvmordsaksjonen blitt etterforsket, sier han.

Krekar oppført på terrorlisten
Corcoran forteller derimot at som en direkte følge av selvmordsangrepet ble Ansar al-Islam oppført på den australske terrorlisten, og mulla Krekar ble oppført som gruppens leder.

Krekar mener selv at han ikke hadde kommandoen over Ansar al-Islam da angrepet ble utført. Krekar hevder at han oppga kontrollen over gruppen i mai 2002. Allikevel avslørte Krekar en rekke detaljer rundt det aktuelle selvmordsangrepet i intervjuet med Corcoran. Krekar visste hvem som var selvmordsbomberen, hva slags bil som ble brukt i angrepet, hva slags sko selvmordsbomberen hadde på seg, samt en rekke andre opplysninger om selve utførelsen av det blodige anslaget.

- Han hadde mange detaljer, men sier selv at han har hentet det fra forskjellige nettsteder.

- Tror du på ham?

- Som med mange andre ting rundt Krekar, så tviler jeg på ham. Mange av utsagnene hans er motstridende, sier han.

- Det finnes en rekke spørsmål som må besvares, og et av dem er: kan Krekar knyttes direkte opp mot bombeangrepet? Vi forsøker å belyse hvorfor den australske regjeringen har mislyktes i å etterforske dette, når det finnes en så intens pågående etterforskning av alle andre terrorrelaterte saker, sier han.

Han forteller at det australske terrorbudsjettet har skutt i taket de siste årene og at myndighetene har intensivert jakten på terrormistenkte på australsk jord. Et eksempel er den indiske legen Mohamed Haneef som ble arrestert på flyplassen i Brisbane i sommer. Han var mistenkt for å være tilknyttet terroranslagene i London og Glasgow tidligere i år.

- Forskjellen på saken med legen Mohamed Haneef og Krekar er at Haneef ble på sin side arrestert på et svært tynt grunnlag og deretter sendt ut av landet, mens Krekar ville bare på bakgrunn av sine innrømmelser vært bak lås og slå i Australia, sier Corcoran og henviser til TV-intervjuet.

Enormt terrorbudsjett
Han synes det er merkverdig at Norge, som har brukt millioner av kroner på Krekar-saken, aldri har vurdert tanken på å undersøke muligheten for å utlevere ham til Australia. Australia har i likhet med Norge ingen dødsstraff. Derfor finnes det ingen hindringer for å utlevere Krekar til Australia dersom australske myndigheter begjærer en utlevering.

- Ingen i Australia har noen gang vurdert dette, og ingen i Norge har vurdert dette. Det kan kanskje oppstå en utleveringssak hvis bevismaterialet blir fremlagt, sier han.

Corcoran er kanskje den vestlige journalisten som har fått flest ærlige svar ut av Krekar. Han beskriver mullaen som svært medievant og mener Krekar vet hvordan han kan bruke den internasjonale pressen til fordel for seg selv. Han kaller Krekar for «The great survivor of the US war on terror».

Krekars trusler rettet mot australske soldater har skapt mange reaksjoner i Australia, men Corcoran er usikker på om Krekar-dokumentaren vil resultere i at australske myndigheter vil etterforske selvmordsangrepet og se nærmere på tilfellet Krekar.

- Jeg vet rett og slett ikke. Vi er midt opp i en valgkamp som tar mye oppmerksomhet. Så langt har den største reaksjonen vært rettet mot at Krekar gikk ganske åpenlyst ut og truet australske soldater i Irak, sier han.

- Det er en bisarr sak, avslutter han.

Ingen kommentar
Justisminister Knut Storberget ønsket ikke å kommentere saken overfor Nettavisen.

- Politisk ledelse i Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere enkeltsaker. På generelt grunnlag kan vi opplyse at det er opptil vedkommende utenlandske myndighet om de ønsker å fremme en begjæring om utlevering i en bestemt sak. Skulle Justisdepartementet motta en utleveringsbegjæring, vil denne bli behandlet på vanlig måte etter reglene i utleveringsloven, skriver informasjonsrådgiver i Justisdepartementet, Tonje Torsgard, i en e-post til Nettavisen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere