RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: DAMIR SAGOLJ (Reuters)

- Spiser 200 gram mat om dagen

Sist oppdatert:
Likevel trues det med å holde tilbake 240.000 tonn med mat.

Denne uken avholder Sør-Korea et to dager langt toppmøte om atomsikkerhet (Nuclear Security Summit). Statsledere fra nærmere 60 land deltar på konferansen, deriblant statsminister Jens Stoltenberg og initiativtaker president Barack Obama.

Men toppmøtet blir i stor grad overskygget av Nord-Koreas planer om å skyte opp en langdistanserakett. Det var i forrige måned at nordkoreanerne kunngjorde at de skal sende en satellitt opp i bane rundt jorden neste måned.

USA og Sør-Korea hevder imidlertid at rakettoppskytningen er en testoppskytning for raketter som vil være i stand til å bære atomstridshoder.

Sør-Korea har truet med å skyte ned raketten om den beveger seg over sørkoreansk territorium, mens USA truer med å holde tilbake varslet nødhjelp, som utgjør 240.000 tonn med mat.

Generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid, har nettopp kommet hjem fra et fem dager langt opphold i det hermetisk lukkede Nord-Korea. Hun forteller om et land i nød, som er helt avhengig av internasjonal hjelp.

- Da vi var i Nord-Korea opplevde vi et land i en kronisk, humanitær krise, sier generalsekretær Åsne Havnelid til Nettavisen.

- Det er ingenting som tyder på at det er en bedring i levevilkårene. Snarer tvert imot. 60 prosent av befolkningen lever på 200 gram mat om dagen eller mindre, understreker Havnelid.

- Vil ikke gi etter for press
Nord-Korea-ekspert Geir Helgesen tviler på at nordkoreanerne vil gi etter for press og trusler.

- Hvis vi ser til tidligere erfaring så er det ikke særlig sannsynlig at trusler verken fra Sør-Korea eller USA kan stoppe en sånn beslutning, sier leder ved Nordiske Institutt for Asiatiske studier, Geir Helgesen, til Nettavisen.

- Det er mange eksempler på at Nord-Korea ikke reagerer positivt på trusler. Tvert imot, for da vil de vise sin styrke. Trusler er de utsatt for hele tiden, og deres måte å svare på, er å true igjen eller holde fast på tidligere beslutninger, sier Helgesen.

- Kan frakte atomstridshoder
Nord-Korea har mandag flyttet raketten til en oppskytningsrampe. Planen er at oppskytningen skal skje i forbindelse med hundreårsjubileet til Kim Il-Sung som skal markeres 15. april.

- Tror du USA og Sør-Korea har rett i at testoppskytningen er en del av Nord-Koreas atomvåpenprogram, Helgesen?

- Hvis jeg var Sør-Korea og USA, så ville jeg sende en delegasjon for å overvære denne oppskytningen. De (Nord-Korea) har annonsert denne oppskytningen til de rette institusjonene i verden som holder øye med sivile romfartsprogrammer. De har også invitert verdenspressen til å overvære oppskytningen, sier Helgesen.

- Nord-Korea har sagt at det skal skytes opp en satellitt som skal gå i bane rundt jorden. Men det er klart at en rakett som kan skyte opp en satellitt, også kan frakte en atomsprengladning. Men det samme gjelder for jetfly som kan frakte passasjerer, som også kan fly inn i Tvillingtårnene og skape forferdelige konsekvenser.

- Holde tilbake nødhjelp
I forrige måned kunngjorde USA at de vil gi 240.000 tonn med mat i bistand til Nord-Korea om landet setter atomvåpenprogrammet på vent. Men nå har Obama truet med å holde tilbake nødhjelpen om nordkoreanerne går videre med oppskytningsplanene.

- Konsekvensene er at vanskelighetene i Nord-Korea forblir uløst inntil videre. Nå vet vi ikke hvor store problemene er, men vi vet at det er feilernæring i provinsene og at det er mange som er underernærte. Men det er en del diskusjon om hvor alvorlig det er, sier Helgesen.

- Det som er problemet er at vi er inne i et valgår. Obama kan ikke gjøre noe positivt for Nord-Korea på grunn av problemene på hjemmefronten. Han vil da framstå som svak overfor aggressive republikanere. Og det bør kanskje Nord-Korea også forstå, sier han.

Nord-Korea har tidligere gjennomført to prøvesprengninger med atomvåpen. Den første atomprøvesprengningen fant sted i 2006. Forrige gang nordkoreanerne utførte en prøveoppskytning med langdistanserakett var i 2009. Da ble landet fordømt av FNs sikkerhetsråd. Nord-Korea svarte med å forlate sekslandsforhandlingene og utførte en ny atomvåpentest noen uker senere.

Sterke inntrykk
Havnelid hadde sterke møter med feilernærte og underernærte barn da hun besøkte nordkoreanske barnehjem.

- Det sterkeste inntrykket er å se barn og ungdom som sulter og lider av feilernæring og underernæring, sier hun.

- Det er jo sterke møter med både barn og unge. Jeg møtte en 16 år gammel jente som var ute og plantet tær. Hun så ut som hun var ti år gammel fordi hun var lavere på grunn av feilernæring og underernæring. Hun hadde ikke smakt kjøtt på seks år, sier hun.

Sikre rent vann
De siste årene er Nord-Korea rammet av kraftige naturkatastrofer som blant annet flom. Dette har ført til at store skogsområder har gått tapt, som igjen fører til erosjon.

- Vi i Røde Kors jobber med å sikre rent vann og hjelpe lokalsamfunn til å bli mer robuste mot nye naturkatastrofer fordi de kommer hele tiden.

I tillegg leverer Røde Kors medisiner som antibiotika til et stort antall sykehus, klinikker og helsestasjoner i landet. Havnelid sier Nord-Korea ikke er i stand til å dekke et minimumsbehov for medisiner og mat.

Avhengig av bistand
Uten hjelp fra humanitære hjelpeorganisasjoner, ville nordkoreanerne vært nødt til å ty til kun naturmedisin, ifølge Havnelid.

- Vi bidrar med å bygge mer robuste lokalsamfunn. Dette gjør vi ved å levere medisiner og drive helseopplæring til åtte millioner mennesker, som utgjør en tredel av befolkningen, sier hun.

- De er derfor helt avhengige av bistand fra Røde Kors og andre organisasjoner. Vi er bekymret for at internasjonale givere bistår med mindre enn tidligere.

Etterlyser flere givere
Nå ber Havnelid flere giverland om å komme på banen.

- Norge har vært en stabil giver i mange år, men vi trenger flere givere. Det er en humanitær krise som blir verre for hver dag. De ber jo om humanitær hjelp selv. FN hadde en appell, men kun 40 prosent av appellen ble fylt opp. Det var ikke nok internasjonale givere som ville bidra, sier hun.

Kilder: Associated Press, CNN, The Times, BBC.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere