RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: HANDOUT (Reuters)

- Vi har ikke endret oss på 2500 år

Sist oppdatert:
- Vi sender ikke soldater til Mali for egeninteressen, sier Norges tidligere forsvarssjef.

OSLO (Nettavisen): FAFO arrangerte tirsdag formiddag et frokostseminar hvor temaet var framtiden til det konfliktherjede Mali.

Ulike islamistiske grupper har de siste månedene drevet storkrig i Nord-Mali, og var tidligere denne måneden på vei sørover mot hovedstaden Bamako.

På forespørsel fra maliske myndigheter valgte den tidligere kolonimakten Frankrike å intervenere i konflikten 10. januar. Frankrike maktet med omfattende luftangrep å stanse islamistenes frammarsj sørover mot hovedstaden, men motstanden var imidlertid større enn forventet. Mange av de islamistiske opprørerne er godt trent fra tidligere konflikter og kriger, og flere land vurderer nå å bidra med internasjonalt nærvær i Mali. Storbritannia, som allerede bistår Frankrike med to militærfly, vurderer å trappe opp innsatsen.

- Norge vurderer bidrag
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har nå uttalt at Norge ikke utelukker et eventuelt militærbidrag til Mali gjennom et nordisk samarbeid i EU-regi. EU skal nemlig sende en opplæringsmisjon til Mali som skal trene de vestafrikanske ECOWAS-styrkene, som skal utplasseres i Mali med mandat fra FN.

Norge kan eventuelt bidra med instruktører og offiserer til denne opplæringsmisjonen.

Flere internasjonale og norske medier, samt en del politikere, har framstilt situasjonen i Mali som et nytt Afghanistan hvor Al-Qaida får muligheten til å spre seg fritt dersom det internasjonale samfunnet ikke griper inn i større grad. Andre røster hevder imidlertid at drivkraften bak en internasjonal operasjon i Mali vil være økonomisk og politisk egeninteresse.

- Frykter konsekvensene
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som er paneldeltaker på Mali-seminaret, mener den sistnevnte gruppen tar fullstendig feil.

- Jeg tror ikke at vestlige land bruker militærmakt ut fra en eller annen forstilling om at det er noe å tjene på det. Veldig ofte så framstilles dette som en form for vestlige tilbøyelighet for å bruke makt for å raske til seg ressurser eller politiske fordeler. Det er en fundamental misforståelse, sier general Sverre Diesen.

- Vi har ikke endret oss på 2500 år. Vi er egentlig der Thukydid var i Peloponneskrigen. Krigens årsak var Atens fremgang og den bekymring dette skapte i Sparta. Altså, vestlige land bruker militærmakt fundamentalt mer ut fra frykten for konsekvensene ved ikke å gjøre det, enn ut fra en forestilling om at det er noe å tjene på det, sier Diesen.

Sivil-militær strategi
Diesen mener en vestlig styrke i Mali vil være militært overlegne de opprørske islamiststyrkene, men understreker at det vil være store utfordringer for Vesten å få til en kombinert sivil-militær strategi som kan sørge for sikkerheten, samtidig som det bygges politiske og administrative strukturer.

- Hvis Vesten mener de skal ha en rolle her - og jeg har ikke noe normativt syn på det, bare et instrumentelt - så er det visse ting man i så fall må ta hensyn til for å avslutte det. Amerikanernes begrensninger er at de bruker uendelige ressurser på kort tid. De europeiske lands styrke er en annen forståelse av den kulturelle og historiske dimensjon. Hvis de hadde hatt samme evne til å kombinere amerikanske ressurser med europeisk tålmodighet, så hadde man kommet mye lenger. Man må forstå at å bygge opp både militære og sivile strukturer, fra et sånt utgangspunkt, er en mye mer tidkrevende operasjon enn vi har vært vant til, sier general Diesen.

Et nytt Afghanistan?
Den internasjonale militærinnsatsen i Afghanistan, som har vart i tolv år, har etterlatt seg en usikker situasjon som fortsatt er preget av politisk og sosial uro. Faren er at det samme kan skje i Mali. Diesen mener derfor at en eventuell internasjonal operasjon må innebære at den militære og sivile innsatsen koordineres bedre enn den ble gjort i Afghanistan.

- Det som er utfordringen, er jo å gjøre dette synkronisert ved at man holder et sikkerhetsnivå som gjør at de sivile tiltakene får anledning til å utfolde seg og virke. Det er det man ikke har fått til i Afghanistan fordi det på sett og vis ikke finnes institusjoner som kan altså styre og lede det hele på en måte som er koordinert i tid og rom. Det har snarer vært gjort til et poeng at det skal være ukoordinert, og at det ikke skal være én tanke som styrer det hele, sier Diesen.

- Frankrike bør styre
- Det er jo bare å redusere sine egne muligheter til å lykkes, og den vanskeligheten blir enda større hvis det skal gjøres fra en koalisjon. Det vil si at de språklige og kulturelle forhold, og de historiske rammefaktorene her, så ville det jo være bedre for de vestlige land, hvis de engasjerer seg i dette, å la Frankrike være en slags hovedentreprenør for dette, og så måtte de vestlige land altså ha en annen rolle. Man måtte diskutere en eller annen form for økonomisk byrdefordeling eller hva det måtte være, og støtte franskmennene i dette med den åpenbare svakhet som ligger der for å kunne framstille det som nykolonialisme. Så er det, tror jeg, den mest praktiske vei hvis man har anledning til å velge, sier Diesen.

- Ikke en ny krig mot terror
En rekke medier og eksperter har allerede relansert begrepet «Krigen mot terror» i forbindelse med konflikten i Mali. Men Afrika-ekspert Morten Bøås sier imidlertid at islamistene i Mali er annerledes fra islamistene i Irak og Afghanistan.

- Jeg tror vi skal være litt forsiktig med å overspille dette med den store konspirasjonsteorien om at det er et nytt stort al-Qaida-nettverk i Afrika som kapsler inn alt fra AQIM, Ansar Diner, MUJAO, Mokhtar Belmokhtar til al-Shabab, og at de alle er forent under det store al-Qaida-flagget. Dette er etter min mening en konspirasjonsteori, sier seniorforsker Morten Bøås ved FAFO.

- Militære virkemidler
AQIM, Ansar Diner, MUJAO er tre av de islamistiske gruppene som kjemper mot den maliske regjeringen i Nord-Mali. Men alle har ifølge Bøås ulike målsettinger med kampinnsatsen. Bøås, som også var paneldeltaker på Mali-seminaret, sier militære virkemidler er nødvendig i Mali, men understreker at det er de politiske, sosiale og økonomiske dimensjonene som må ha førsteprioritet.

- Alle disse bevegelsene er problematiske på ulike måter, og jeg mener det er overfor en del av disse helt nødvendig med militære virkemidler som stilles sammen med politiske og sosiale virkemidler. Men det er ingen grunn til tro at dette er et digert, nytt Al-Qaida-kompleks under framvekst. Snarer tvert imot. De som mener det, mener jeg ikke evner å se forskjellen på det å være en operativ avdeling og det som er etter min oppfatning en varemerkestrategi - at man bruker Al-Qaida-merkelappen for å framstå som mer globale og mektige, og dermed mer interessante som et rekrutteringspotensial enn det de egentlig er, sier Bøås.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere