RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
ARIEL SHARON
ARIEL SHARON Foto: NIR ELIAS

Ariel Sharon er død

Sist oppdatert:
Israels tidligere statsminister Ariel Sharon er død.

Sharon har ligget i koma i åtte år siden han ble rammet av et slag i januar 2006, på høyden av sin makt.

Han døde lørdag, melder den israelske hærens radio og henviste til medlemmer av Sharons familie.

Sharons helsetilstand forverret seg kraftig rett over nyttår, da flere av hans vitale organer sviktet. Han ble blant annet rammet av nyresvikt etter en operasjon i fjor høst.

Vært helt bevisstløs
I de åtte årene som har gått siden han falt i koma, har han stort sett vært helt bevisstløs. Men familien sier at han en sjelden gang imellom har åpnet øynene og rørt på fingrene.

Under en MRI-skanning i fjor ble det dessuten påvist «betydelig hjernevirksomhet» da han ble vist bilder av sin familie.

Ariel Sharon er en av Israels mest kjente generaler og politikere. Han skrev seg inn i Midtøstens historie gjennom rollen han spilte i militære invasjoner, bygging av jødiske bosetninger på okkupert land og den overraskende beslutningen om å trekke israelske soldater og bosettere ut av Gazastripen i 2005.

FIkk kallenavnet «Bulldoseren»
Hans kompromissløse holdning og hardhendte behandling av palestinerne ga ham kallenavnet bulldoseren, og han kalte sin selvbiografi «Warrior» (kriger).

Samtidig vil mange israelere huske ham som en sterk og handlekraftig leder som flere ganger endret det politiske landskapet. Han ledet Israels høyreside fra 2001 til 2006 og ble rammet av hjerneblødningen mens han var midt i en ny valgkamp.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Solberg kondolerer
- Overfor Israels statsminister Benjamin Netanyahu og det israelske folk vil jeg uttrykke min dypeste medfølelse ved tidligere statsminister Ariel Sharons bortgang, sier statsminister Erna Solberg.

- Ariel Sharon har vært en sentral skikkelse i sitt land i flere tiår. I dag har en sterk leder gått bort og mine tanker går i dag også til Sharons familie, sier Solberg i en pressemelding.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Bulldoseren har stanset
Sharon framsto som en godslig bestefar for sine tilhengere de siste årene før han fikk hjerneslag i 2006, men eks-generalen vil bli husket som en nådeløs og omstridt bulldoser, både av israelere og palestinere.

Han ble født i Palestina i 1928, sluttet seg til den jødiske undergrunnshæren Haganah i 1945 og utmerket seg tre år senere som offiser under krigen mot de arabiske nabolandene.

I 1953 fikk han kommandoen over Styrke 101, en kommandogruppe som raskt ble beryktet for sin brutale jakt på palestinsk gerilja.

En av de best kjente aksjonene var angrepet mot landsbyen Qibya i Jordan i oktober 1953, der Sharon og hans menn sprengte 45 hus og drepte 69 palestinere, halvparten av dem kvinner og barn.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

En belastning
Selv om forsvarsledelsen så med bekymring på Sharons egenrådighet, ble han forfremmet.

Sharon takket for tilliten ved å trosse ordre og lede sine soldater inn i et uforberedt angrep mot Mitla-passet på Sinaihalvøya. Angrepet endte med store tap, fikk forsvarsledelsen til å rase og flere underordnede til å kreve ham avsatt.

Under seksdagerskrigen i 1967 rettet han opp noe av sitt dårlige rykte, og to år senere ble han belønnet med kommandoen over hærens sørkommando.

Sharon satte seg fore å knuse all palestinsk motstand i Gaza, rekrutterte flere av sine gamle soldater fra Styrke 101 og opprettet en dødsskvadron som han døpte Rimon.

Forkledd som arabere innledet Rimon-medlemmene en nådeløs jakt, der flere mistenkte ble skutt i bakhodet fra kloss hold.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Røk uklar
Under Yom Kippur-krigen i 1973 ble Sharon igjen helt etter å ha krysset Suez-kanalen med sine styrker. Men ikke før var han hjemme igjen, før han røk uklar med forsvarsledelsen og kastet seg ut i politikken som medlem av Det liberale partiet.

Det endte med plass i Knesset, og i 1975 ble han rådgiver for statsminister Yitzhak Rabin. Etter åtte måneder strøk han på dør, rasende over ikke å bli lyttet til.

To år senere dannet Sharon sitt eget parti, Sholomzion, men oppslutningen var dårlig. Menachim Begin forbarmet seg over ham og tok ham med i Israels første høyreregjering.

Som landbruksminister innledet Sharon en storstilt bygging av bosetninger i de okkuperte områdene. I løpet av to år var antall bosettere firedoblet.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Sabra og Shatila
I 1981 ble Sharon forsvarsminister under Begin og året etter sendte han israelske styrker inn i Libanon for å opprette en sikkerhetssone og hindre palestinske angrep over grensa.

Men Sharon gikk bak ryggen på Begin og sendte sine menn helt opp til Beirut for å knuse PLO en gang for alle.

I Beirut allierte han seg med de kristne falangistene, væpnet dem og ga dem fritt spillerom. Det endte med en massakre på over 800 menn, kvinner og barn i de palestinske flyktningleirene Sabra og Shatila, mens israelske soldater voktet inngangene.

Selv USAs president Ronald Reagan krevde Sharon avsatt, og en israelsk granskingskommisjon slo senere fast at han hadde «et personlig ansvar» for massakren.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Intifada
Med en slik fortid var det mange som ristet på hodet da Sharon i spissen for høyrepartiet Likud vant valget i Israel i 2001.

Sharons fremste valgløfte var å få slutt på den palestinske intifadaen som han selv hadde framprovosert ved å troppe opp ved al-Aqsa-moskeen i Jerusalem noen måneder tidligere.

Eks-generalen sendte nok en gang dødsskvadroner etter palestinske ledere og aktivister, og markerte fra første stund at han var mer opptatt av å diktere løsninger enn å forhandle.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Berlin-mur
Dette resulterte i israelsk tilbaketrekking fra Gazastripen høsten 2005, samt bygging av en Berlin-mur i de okkuperte områdene for å befeste Israels grep om Vestbredden.

Midt oppe i kaoset slapp Sharon med et nødskrik korrupsjonstiltale i en skandale der også de to sønnene hans var dypt involvert.

I november 2005 brøt Sharon ut av Likud og dannet partiet Kadima. For «å jobbe for fred og velstand» lød begrunnelsen; for å slippe innvendinger fra partifeller var nok heller årsaken.

Bare noen uker senere fikk han et massivt slag, og han våknet aldri opp igjen. Etter åtte år i koma, døde han lørdag, 85 år gammel.

Begraves mandag

Ariel Sharon vil bli begravet mandag, på gården sin sør i Israel. Det melder Jerusalem Post. Sharon nå skal fraktes til Knesset der besøkende søndag kan få mulighet til å ta farvel med ham. Mandag morgen skal det være en minneseremoni i nasjonalforsamlingen.

Han vil bli stedt til hvile i en statsbegravelse ved gården sin sør i landet mandag. Utenriksdepartementet opplyser til NTB at det ennå ikke er avgjort hvem som vil representere Norge ved minneseremoniene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere