RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

BEDT OM Å BIDRA: Et bilde fra det russiske forsvarsdepartementet viser bombing av en treningsleir i Aleppo som angivelig er kontrollert av opprørsgruppen Den islamske staten (IS) i Syria. Nå har også norske myndigheter blitt bedt om å vurdere hva Norge kan bidra med i en økt militær innsats mot IS.
BEDT OM Å BIDRA: Et bilde fra det russiske forsvarsdepartementet viser bombing av en treningsleir i Aleppo som angivelig er kontrollert av opprørsgruppen Den islamske staten (IS) i Syria. Nå har også norske myndigheter blitt bedt om å vurdere hva Norge kan bidra med i en økt militær innsats mot IS. Foto: Handout (Reuters)

Bred skepsis på Stortinget for norsk krigsinnsats i Syria

Sist oppdatert:
USA ber Norge bidra med med opptrening av styrker, jagerfly, logistikkstøtte eller spesialstyrker.

På Stortinget er det ingen entusiasme for å sende norske jagerfly på vingene over Syria. Det er også begrenset hva Norge kan bidra med, ifølge eksperter.

I et brev ber USA Norge og andre allierte om å trappe opp den militære innsatsen mot ekstremistgruppen IS. Norge deltar allerede militært i Irak, men ikke i Syria.

Regjeringen har foreløpig ikke lagt fram sin vurdering av om Norge kan og bør bidra militært, også i Syria.

Men skepsisen er bred blant sentrale politikere. Årsaken er erfaringer fra vestlige militærintervensjoner i Irak, Afghanistan og Libya.

Gunnar Stavrum: Skal vi bombe Syria til fred?

Neste skritt

Frykten er at det ikke finnes noen klar politisk plan for tiden etter at et militært engasjement er avsluttet.

– Å gå inn og bombe et land uten å ha en tanke om hva som skal skje politisk i etterkant, kan vi ikke tillate oss en gang til, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad.

Hun får støtte fra KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Skal en bli med på denne typen operasjoner, må en også ha klarhet i hva de neste skrittene eventuelt skal være, sier han.

Det pågår nå en politisk prosess for Syria, men det er høyt uvisst om disse bestrebelsene på å skape fred vil føre fram.

Norge gikk i 2003 mot Irak-krigen, som etterlot seg et kaos som blant annet åpnet for IS' fremvekst.

– Lite land

Men Norge bidro tungt i bombingen av Libya i 2011. Siden da har sterk splittelse og kaos blant annet gjort landet til et arnested for væpnede islamister.

SV-leder Audun Lysbakken vil nå ha en bred politisk debatt og en selvstendig norsk vurdering av et eventuelt Syria-bidrag:

– Vi er veldig opptatt av at regjeringen ikke skal føle at den må gå til krig bare fordi amerikanerne spør.

Også regjeringspartiet Frp er skeptisk.

– Norge er et relativt lite land, med et relativt lite forsvar, og jeg synes ikke det er naturlig at vi utvider denne deltakelsen nå, sier Christian Tybring Gjedde.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier han ser fram til at regjeringen legger fram sine vurderinger rundt anmodningen.

Marit Arnstad (Sp) er skeptisk til et norsk militært bidrag i Syria mot IS.

Bidra bredt

I henvendelsen fra USA blir Norge bedt om å videreføre bidraget med opptrening av irakiske styrker i Irak, forklarer forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Det er også spørsmål om å bidra med jagerfly, logistikkstøtte eller spesialstyrker, sier hun til NTB.

På direkte spørsmål om hvorvidt anmodningen om økt militær innsats også gjelder Syria, svarer forsvarsministeren slik:

– Vår oppfatning er at dette gjelder bredt. Men når det gjelder det bidraget vi alt har i Irak, er det mer konkret på å fortsette det.

Ifølge Søreide har USA også vist til at det er behov for økt innsats til minerydding i områder som er klarert, og til medisinsk kapasitet.

– Norge er et relativt lite land, med et relativt lite forsvar, og jeg synes ikke det er naturlig at vi utvider denne deltakelsen nå, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp).

Få fly

Mye tyder på at norske ressurser allerede er strukket. De norske F-16-flyene er over 30 år gamle, og med dagens sikkerhetssituasjon i nordområdene kan det bli en utfordring å avse fly til innsats i Syria, ifølge forsvarsanalytiker Jon Berg.

– I praksis har vi vel bare cirka 15 fly som er full ut operative, selv om mange flere kan gå på vingene i en akutt krisesituasjon, sier han.

Major Stian Roen, kommunikasjonssjef i Luftforsvaret, medgir at Syria vil være et krevende scenario for norske kampfly.

– Vi har et lite og aldrende kampflyvåpen, noe som gjør at vi har strukturelle utfordringer, sier han. (©NTB) (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere