RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

BEDT OM Å BIDRA: Et bilde fra det russiske forsvarsdepartementet viser bombing av en treningsleir i Aleppo som angivelig er kontrollert av opprørsgruppen Den islamske staten (IS) i Syria. Nå har også norske myndigheter blitt bedt om å vurdere hva Norge kan bidra med i en økt militær innsats mot IS.
BEDT OM Å BIDRA: Et bilde fra det russiske forsvarsdepartementet viser bombing av en treningsleir i Aleppo som angivelig er kontrollert av opprørsgruppen Den islamske staten (IS) i Syria. Nå har også norske myndigheter blitt bedt om å vurdere hva Norge kan bidra med i en økt militær innsats mot IS. Foto: Handout (Reuters)

Bred skepsis på Stortinget for norsk krigsinnsats i Syria

Sist oppdatert:
USA ber Norge bidra med med opptrening av styrker, jagerfly, logistikkstøtte eller spesialstyrker.

På Stortinget er det ingen entusiasme for å sende norske jagerfly på vingene over Syria. Det er også begrenset hva Norge kan bidra med, ifølge eksperter.

I et brev ber USA Norge og andre allierte om å trappe opp den militære innsatsen mot ekstremistgruppen IS. Norge deltar allerede militært i Irak, men ikke i Syria.

Regjeringen har foreløpig ikke lagt fram sin vurdering av om Norge kan og bør bidra militært, også i Syria.

Men skepsisen er bred blant sentrale politikere. Årsaken er erfaringer fra vestlige militærintervensjoner i Irak, Afghanistan og Libya.

Gunnar Stavrum: Skal vi bombe Syria til fred?

Neste skritt

Frykten er at det ikke finnes noen klar politisk plan for tiden etter at et militært engasjement er avsluttet.

– Å gå inn og bombe et land uten å ha en tanke om hva som skal skje politisk i etterkant, kan vi ikke tillate oss en gang til, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad.

Hun får støtte fra KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Skal en bli med på denne typen operasjoner, må en også ha klarhet i hva de neste skrittene eventuelt skal være, sier han.

Det pågår nå en politisk prosess for Syria, men det er høyt uvisst om disse bestrebelsene på å skape fred vil føre fram.

Norge gikk i 2003 mot Irak-krigen, som etterlot seg et kaos som blant annet åpnet for IS' fremvekst.

– Lite land

Men Norge bidro tungt i bombingen av Libya i 2011. Siden da har sterk splittelse og kaos blant annet gjort landet til et arnested for væpnede islamister.

SV-leder Audun Lysbakken vil nå ha en bred politisk debatt og en selvstendig norsk vurdering av et eventuelt Syria-bidrag:

– Vi er veldig opptatt av at regjeringen ikke skal føle at den må gå til krig bare fordi amerikanerne spør.

Også regjeringspartiet Frp er skeptisk.

– Norge er et relativt lite land, med et relativt lite forsvar, og jeg synes ikke det er naturlig at vi utvider denne deltakelsen nå, sier Christian Tybring Gjedde.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier han ser fram til at regjeringen legger fram sine vurderinger rundt anmodningen.

Marit Arnstad (Sp) er skeptisk til et norsk militært bidrag i Syria mot IS.

Bidra bredt

I henvendelsen fra USA blir Norge bedt om å videreføre bidraget med opptrening av irakiske styrker i Irak, forklarer forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Det er også spørsmål om å bidra med jagerfly, logistikkstøtte eller spesialstyrker, sier hun til NTB.

På direkte spørsmål om hvorvidt anmodningen om økt militær innsats også gjelder Syria, svarer forsvarsministeren slik:

– Vår oppfatning er at dette gjelder bredt. Men når det gjelder det bidraget vi alt har i Irak, er det mer konkret på å fortsette det.

Ifølge Søreide har USA også vist til at det er behov for økt innsats til minerydding i områder som er klarert, og til medisinsk kapasitet.

– Norge er et relativt lite land, med et relativt lite forsvar, og jeg synes ikke det er naturlig at vi utvider denne deltakelsen nå, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp).

Få fly

Mye tyder på at norske ressurser allerede er strukket. De norske F-16-flyene er over 30 år gamle, og med dagens sikkerhetssituasjon i nordområdene kan det bli en utfordring å avse fly til innsats i Syria, ifølge forsvarsanalytiker Jon Berg.

– I praksis har vi vel bare cirka 15 fly som er full ut operative, selv om mange flere kan gå på vingene i en akutt krisesituasjon, sier han.

Major Stian Roen, kommunikasjonssjef i Luftforsvaret, medgir at Syria vil være et krevende scenario for norske kampfly.

– Vi har et lite og aldrende kampflyvåpen, noe som gjør at vi har strukturelle utfordringer, sier han. (©NTB) (©NTB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere