RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Brukte pultene som skjold

Sist oppdatert:
De overlevende etter Virginia-massakren forteller om det grusomme hendelsesforløpet minutt for minutt.

Cho Seung-Hui drepte 30 mennesker i Norris Hall-bygningen på Virginia Tech Universitetet. The New York Times har snakket med flere av de overlevende fra massakren og de forteller om hendelsesforløpet minutt for minutt.

Det hele startet da studentene i rom 207 så et ansikt titte inn i klasserommet tidlig mandag morgen. Det var Cho som stod i døråpningen. Etter noen få sekunder forsvant han ut på gangen og gjorde det samme i rom 206 og 204.

De overlevende skjønner i ettertid at mannen i døren ikke lette etter noen, men la en iskald plan for hvordan han skulle gjennomføre den blodige massakren.

Kule i øret
Like etter kl. 09.30 kom Cho tilbake til rom 206. Han rettet pistolen mot læreren og avfyrte våpnet. Deretter begynte han å skyte løs på de andre i klasserommet. 38 år gamle Guillermo Colman kastet seg ned på gulvet. En annen student falt oppå ham. Først trodde Colman at det hele dreide seg om en spøk, men så ble han truffet av en kule i øret.

Cho forlot rommet, og de som fortsatt var i live kunne høre skyting fra et annet rom. Men like etter kom Cho tilbake og avfyrte flere skudd mot studentene på rom 206. Colman blødde fra hodet og tror at dette er grunnen til at han ikke ble skutt igjen.

Tvers over gangen i rom 204 kunne de høre pistolskuddene.

En av studentene ropte ut: - Det der er pistolskyting. Jeg stikker herfra.

Han og en annen student løp ut på gangen, men der sto Cho. En av dem ble skutt, men de klarte likevel å komme seg bort til utgangsdøren. Døren var stengt, så derfor løp de ned til første etasje hvor de gjemte seg i et klasserom.

Hoppet ut av vinduet
I rom 204 sa professor Librescu at noen måtte ringe politiet. Studentene la pultene ned på gulvet og plasserte dem slik at de kunne brukes som skjold.

Det fantes ikke lås på dørene til klasserommet, og derfor valgte flere av studentene å klatre ut av vinduet og hoppet ned fra andre etasje. Cho var fortsatt på gangen.

- Det var den mest hjelpeløse følelsen jeg noen gang har hatt, forteller studenten Caroline Merrey.

Hun skjønte raskt at vinduet var eneste utvei.

- Jeg hang i vinduet med fingertuppene og lukket øynene og tenkte, nå slipper jeg, sier Merrey til avisen.

Studenten Matt Webster hadde ennå ikke hoppet. Professor Librescu, som hadde overlevd som fange i konsentrasjonsleir under andre verdenskrig, forsøkte å sperre døren fra innsiden av klasserommet. Men Cho klarte å bryte seg inn og skjøt og drepte professoren der han stod. Cho fortsatte med å skyte mot de resterende studentene i klasserommet.

- Han gikk bort til hver og én, stod over oss, og skjøt ned på oss, forteller Webster.

En kule streifet hodet til Webster og gjennomboret bicepsen hans. Han sier at det ikke var tid til å skrike.

- Det var ikke tid til det. Alt skjedde så fort.

Ni eller ti av studentene på rom 204 hoppet ut av vinduet. Flere brakk både bein og ankler.

Skrek av smerte
Proffessor Kevin P. Granata var i tredje etasje da han hørte alt bråket. Han gikk ned trappen for å undersøke hva det var som skjedde. Han støttet på Cho i gangen og ble drept på stedet.

Den 52 år gamle vaktmester Gene Cole befant seg i første etasje. Han tok heisen opp til andre etasje hvor han fant en skadet kvinne liggende på gulvet. Hun skrek av smerte. Da han gikk bort til henne kom Cho stormende ut av et klasserom, hevet pistolen og avfyrte fem skudd mot Cole. Ingen traff.

- Jeg følte at de streifet hodet mitt, forteller han.

Han løp ned trappene og kom seg bort fra skytedramaet.

I rom 205 hadde Zachary Petkewicz plassert et bord foran døren. Cho forsøkte å bryte den opp, men klarte det ikke. Han avfyrte to skudd i døren, men traff ingen. Studentene kunne høre at Cho ladet pistolen.

Deretter gikk Cho videre til rom 207. Han braste inn i klasserommet og skjøt.

- Det var en tomhet i øynene hans. De var som steiner, sier studenten Derek O’Dell.

Læreren var den først til å bli truffet av de dødelige skuddene til Cho. Han avfyrte mellom ti og 30 skudd. Det hele varte i cirka ett minutt, men skal ha føltes som mye lenger.

O’Dell ble truffet i høyre arm.

- Jeg gjemte meg under pulten. Og så begynte jeg å krabbe bortover bakerst i rommet, mens han skjøt, og gjemte meg bak en annen pult, forteller han.

Deretter forlot Cho rommet. Fem personer lå døde på gulvet mens flere var skadet . I frykt for at Cho skulle komme tilbake løp noen av studentene bort for å barrikadere døren. Cho kom tilbake, men denne gangen fikk han den ikke opp.

Studenten Clay Violand befant seg på rom 211. Professoren forsøkte å sperre døren med en pult, men Cho kom seg likevel inn. Professoren og ni studenter ble drept i dette klasserommet.

- Skudd etter skudd ble avfyrt og jeg følte ingenting. Jeg spilte død og forsøkte å se livløs ut, sier Violand.

Colin Goddard lå på gulvet like bortenfor. Han var blitt truffet i beinet. Han lå helt stille, og skjønte at Cho hadde forlatt klasserommet. Men så kom Cho plutselig tilbake. Goddard kunne se skoene til Cho som nærmet seg. De stanset rett ved ham. Han ble skutt i skulderen og baken. Han var fortsatt bevisst og så at skoene forsvant mot enden av klasserommet.

Han hørte ett skudd til, og så var det hele over.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere