RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Carlos Alvarez (2008 Getty Images)

Denne kongen kan gi deg rentesjokk

Sist oppdatert:
Blir Abdullah styrtet kan det få store konsekvenser for din økonomi.

De siste ukene har demonstrasjoner og kamper i Nord-Afrika og Midtøsten preget nyhetsbildet. Nå har uroen også spredt seg til Oman.

- Det er en reell frykt for at uroen skal spre seg til Saudi-Arabia. Og hvis det skjer så vil verdensøkonomien fort merke at innhentingsraten blir veldig mye lavere og oljeprisen vil skyte i taket, sier Shakeb Syed, makroøkonom i Handelsbanken Capital Markets, til NA24.

De store bekymringene for verdensøkonomien dreier seg ikke om Egypt, Libya eller Tunisia, men de store oljeprodusentene Saudi-Arabia og Iran.

Og skulle uroen spre seg hit vil den norske økonomien bli skadelidende.

Noe du kan komme til å merke - både på dine investeringer og på dine lån.

Kan gi rentehopp
- Norge er i en litt uvanlig situasjon siden vi er en oljeeksporterende nasjon. Norge vil jo få økte inntekter på en forhøyet oljepris. Og den høye oljeprisen vil holde Oslo Børs oppadgående i noen uker, men når de store børsene faller vil også Oslo før eller siden falle etter, sier Syed.

En nedgang i verdensøkonomien vil merkes på flere fronter. Først og fremst vil eksportnæringen få problemer.

- Norge vil få lavere eksportinntekter fra andre varer enn olje. Etter olje er det eksport av de tradisjonelle varene som utgjør den største andelen i Norges brutto nasjonalprodukt, så det er klar at det vil merkes, sier økonomen.

Og som et resultat av vanskeligere for næringslivet vil også forbrukerne på ett eller annet tidspunkt bli påvirket.

- En knekk i verdensøkonomien vil ikke bare føre til høyere renter, men økt inflasjon kanskje til og med deflasjon, påpeker Syed.

Som fortsetter:

- Økte pengemarkedsrenter vil også nå til norske banker. Noe som for den jevne forbrukeren vil medføre et høyere rentenivå.

Ingen effekt av økte inntekter
De økte oljeinntektene som Norge vil få vil neppe komme nordmenn til gode i første omgang

- De økte oljeinntektene merker ikke Herr- og fru hvermannsen noe til før de eventuelt kanaliseres inn i kommuneøkonomiene eller stimulerende tiltak.

Og hvis det blir behov for slike tiltak vil det tidligst skje neste år, altså i 2012.

- Forventet oljepris inngår, som så mye annet, i ulike anslag for inntekter for budsjettåret. Inntektene fra petroleumsvirksomheten går som kjent inn i Statens pensjonsfond utland, og handlingsregelen er førende for hvor mye som blir brukt over budsjettene, og hvor mye som spares til kommende generasjoner. Økte inntekter for fondet i år vil først få konsekvenser for handlingsrommet i budsjettet for 2012, har Runar Malkenes, kommunikasjonssjef i finansdepartementet, tidligere skrevet i en e-post til NA24.

- Så mange bekker små vil etter hvert bli til en elv som gjør at også den norske økonomien vil bli påvirket av en fallende verdensøkonomi, oppsummerer Shakeb Syed.

210 milliarders pakke
Til tross for at kong Abdullah bin Abdul Aziz al-Saud, som har regjert i Saudi-Arabia siden 2005, har lovet å iverksette en tiltakspakke på vel 210 milliarder kroner, som blant annet skal heve de statlige lønningene med 15 prosent, gjøre det enklere å få boliglån og iverksette tiltak mot arbeidsledigheten. Er det ikke sikkert at dette er nok til å demme opp for et ulmende opprør.

Men det er ikke nødvendigvis behovet for bedre økonomi som driver befolkningen i araberstatene til opprør. Fra flere hold kommer det meldinger om en av de viktigste drivkreftene bak opprøret er ekstrem arbeidsledighet blant den yngre delen av befolkningen. Samt få utsikter til bedring for de ledige mellom 20 og 35 år.

- Jeg tror Saudi-Arabia tar situasjonen seriøst når de på sparket bruker 36 milliarder dollar på tiltak for å motvirke opprør. Men selv om det er høy ungdomsarbeidsledighet og mange frustrerte unge menn, så er de ikke sultne eller mangler helt essensielle ting på samme måten som i Egypt og Tunisia, sa Torbjørn Kjus, oljeanalytiker i DnB Nor, til NA24 på mandag.

Her er Handelsbanken og DnB Nor veldig enige.

- Saudi-Arabia har en arbeidsledighet på omkring ti prosent totalt, men ungdomsledigheten er nærmere 40 prosent. Og disse ungdommene møter sterk konkurranse fra billig arbeidskraft fra India, Bangladesh, Pakistan og Sørøst-Asia, og ser derfor liten eller ingen bedring i situasjonen i fremtiden, sier Syed.

Syed tror imidlertid ikke at ledelsen i Saudi-Arabia kan kjøpe seg ut av disse problemene.

- Hvis du kunne løse eller gjøre problemene i Tunisia, Egypt, Libya, Oman, Bahrain og så videre mindre, ved å kaste penger på dem, så hadde ikke problemene vært så store i utgangspunktet, sier han til NA24.

Les flere saker på NA24

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere