RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Derfor er USA-valget viktig for deg

Sist oppdatert:
Et valg i et annet land er i utgangspunktet ikke noe som påvirker din hverdag, men det gjør valget i USA. Les hvorfor.

Den amerikanske nominasjonsprosessen foran presidentvalget er i full gang. På demokratisk side kjemper Barack Obama, Hillary Clinton og John Edwards om hvem som skal ta opp kampen med det republikanske partiet. Partiet til George W. Bush har på sin side hele fem kandidater som alle fortsatt har sjansen til å vinne nominasjonen: Mike Huckabee, Mitt Romney, Rudy Giuliani, John McCain og Fred Thompson. Kanskje til og med også Ron Paul.

Så er spørsmålet - hva har det å si for deg? Hvorfor skal det bety noe i Norge hvem som vinner nominasjonsvalget i Iowa eller New Hampshire? To stater som tilsammen har mindre befolkning enn Norge og hvor det sannsynligvis ikke blir mer enn 400.000 mennesker som sier sin mening om hvem de vil ha som president.

Utenrikspolitikk
Det mest åpenbare er selvfølgelig å se på utenrikspolitikken. Det USA gjør utenfor sine grenser har man sett at har en påvirkning på den verdenen man lever i. Enten det er militære operasjoner som å gå inn på de alliertes side under andre verdenskrig og krigen i Irak, eller hvordan USA behandler sine allierte når det gjelder handelsavtaler og generelt samarbeid.

Krig i Midt-Østen påvirker den norske hverdagen direkte utover din personlige moralske eller politiske oppfatning. Ustabilitet i denne oljerike regionen har en stor innvirkning på inntektene til den norske staten ved at oljeprisen påvirkes.

Det kan være vanskelig å se konsekvensene av at Barack Obama vil trekke de amerikanske troppene ut av Irak: Vil det føre til en gradvis overgang til en mer stabil region, eller vil det føre til et kortsiktig kaos?

I tillegg har vi den stadige terrortrusselen som i dag finnes i verden. USAs holdning til andre land har man sett påvirker nivået av terror i verden. Hva vil skje hvis man angriper Iran som både Hillary Clinton og Mitt Romney mener man bør vurdere?

Samtidig vil USAs holdning til sine allierte ha en god del å si for Norge. Gode handelsavtaler med et av verdens største markeder betyr mye for mange norske bedrifter, og dermed også hverdagen for de som bor i kommuner hvor bedriftene befinner seg eller rett og slett jobber i en av disse.

Dette mener kandidatene
De store utenrikspolitiske sakene hittil i valgkampen i USA har vært konflikten i Midt-Østen, holdningen til mellom- og Sør-amerika og den generelle holdningen til andre land, spesielt muslimske.

Den store overraskelsen i årets valgkampanje er hvor stor forskjell det er på kandidatene, også innad i partiene, når det gjelder disse spørsmålene. Under har vi laget en liten oppsummering:

Iran - sanksjoner og angrep

Av kandidatene som fortsatt har en sjanse til å bli nominert er det kun Ron Paul på republikansk side som mener at man ikke skal vurdere sanksjoner mot Iran. I tillegg har Mike Huckabee, som vant i Iowa, vært uklar når det gjelder dette. Resten, både demokrater og republikanere, mener at man bør vurdere sanksjoner mot landet.

Når det gjelder et mulig militært angrep har Barack Obama sagt at det må nøye vurderes, mens resten av kandidatene - nok en gang med unntak av Ron Paul - sagt at det er en mulighet.

Irak

Krigen i Irak er en av sakene som skiller kandidatene sterkt. Der de republikanske kandidatene, nok en gang med unntak av Ron Paul, mener man bør satse enda hardere i Irak er de demokratiske kandidatene for en gradvis tilbaketrekning.

Den store forskjellen mellom kandidatene når det gjelder utenrikspolitikk, er likevel det man kan kalle den generelle holdningen. Der kandidater som Barack Obama på demokratisk side, og til tider John McCain på republikansk side har snakket om viktigheten av at USA må samarbeide for å løse problemer utenfor amerikanske grenser mener kandidater som Rudy Giuliani at USA skal være «en skinnende by på toppen av bakken» som går foran og leder resten av verden. Hva grunnholdningen vil bety i praktisk politikk er likevel vanskelig å si i en fase hvor kandidatene som oftest snakker i generelle vendinger.

Økonomisk politikk

Den amerikanske økonomien påvirker Norge direkte. Sist fredag gikk den amerikanske børsen ned, noe som igjen førte til en nedgang på Oslo Børs. I lørdagens DN sier Skagenfond-gründer Kristoffer Stensrud følgende:

- Nøkkeltallene fra USA igår bare bekrefter at amerikansk økonomi ser fryktelig svak ut ved inngangen til 2008, og gjør det sikrere at det kommer flere rentekutt. Vi snakker tross alt om en finanskrise her.

Finanskrisen som Stensrud snakker om er blant annet den svake amerikanske dollaren som på det siste året har gått ned fra rundt 6,50 til 5,30 i forhold til den norske kronen. Dollarkursen påvirker Norge direkte ved at svært mange internasjonale varer handles i dollar - det blir billigere å kjøpe, men man taper penger ved salg i dollar i forhold til tidligere. Spesielt gjelder dette oljen.

Det er selvfølgelig nok svært mange ting som vil påvirke den amerikanske økonomien, alt fra balanse i statsbudsjettet til minimumslønn og en eventuell skattereform. Alle disse tre tingene er store saker i valgkampanjene.

Dette mener kandidatene

Den som hardest kjemper for nedsettelse av skatter av kandidatene er Rudy Giuliani, mens man på den andre siden har Barack Obama og Hillary Clinton som mener at man må justere skattene slik at «middelklassen ikke får den største byrden».

Det er også mye snakk om en skattereform i USA for å gjøre systemet enklere. Mitt Romney har vært en av de kandidatene som sterkest har snakket om dette. På demokratisk side er det John Edwards som har de sterkeste meningene rundt skattesystemet, mens forskjellen fra Edwards til Romney er fokuset på hvordan forenklingen skal gjøres. Der Edwards mener at skattefratrekk for lobbyister og rike er det viktigste så er Romney mest opptatt av en generell forenkling som basis for skattelettelser.

John McCain er en av kandidatene som har gått sterkest inn for at den amerikanske staten skal bruke mindre penger, og dermed legge til rette for en lavere skattlegging. Både McCain og Clinton snakker varmt om hvor viktig det er å legge til rette for nystartede bedrifter, og deres økonomiske politikk kan i utgangspunktet se lik ut. Det er sannsynligvis ikke overraskende om at fru Clinton vil følge i sin manns fotspor - Bill Clinton hadde et sterkt fokus på et balansert budsjett.

Et annet politisk område som har blitt berørt i valgkampen er om man skal øke minimumslønnen i USA. I dag er det de forskjellige statene som fastsetter minimumslønnen, og forskjellene er store. I Kansas er minimumslønnen for en times arbeid rundt 12 kroner, mens den i Washington er 45 kroner.

Miljøvern

Miljøet er en av sakene hvor det er store forskjeller mellom kandidatene, og relativt klare forskjeller. Der det på mange av de andre sakene kan være mindre forskjeller og nyanser, er de klarere når det gjelder miljø. Spesielt når det gjelder Kyoto-avtalen (mindre utslipp) og borring etter olje i Alaska.

Når det gjelder Kyoto-avtalen er Clinton den kandidaten som sterkest har sagt at USA må følge denne, mens de to andre kandidatene på demokratisk side med muligheter til å bli valgt - Edwards og Obama - har vært mer uklare på området. På republikansk side har både John McCain og Mitt Romney klart sagt at de er mot at USA skal følge denne internasjonale avtalen.

Borring etter olje i Alaska deler de republikanske kandidatene, John McCain er i mot - mens kandidater som Mike Huckabee og Mitt Romney er for. De demokratiske kandidatene er i mot.

Andre saker

Rudy Giuliani er den kandidaten som støtter dagens amerikanske politikk når det gjelder anti-terrorarbeid sterkest. Han er for å opprettholde spesiallovene som USA innførte etter 11.september, og mener blant annet at tortur kan brukes for å bekjempe «et større onde». Han har støtte av Mitt Romney blant republikanerne på de fleste områdene.

Mike Huckabee og John McCain er for at deler av spesiallovene skal fjernes, og har relativt like holdninger som de demokratiske kandidatene.

Ett forslag som kan påvirke deg som nettleser direkte er holdningen til Rudy Giuliani og John McCain når det gjelder Internett. Begge disse kandidatene, den 63 år gamle Rudy og 71 år gamle John mener begge at USA må gå vekk fra sin nøytrale holdning rundt Internett og være mer proteksjonisistiske når det gjelder tilgang til amerikanske nettressurser.

Våpenlovene i USA er også et emne som alltid kommer opp i valgkampene, og denne gangen er det Mike Huckabee og Rudy Giuliani som vil forsvare dagens lover. Resten av kandidatene med sjanse for nominasjon er for et forbud mot enkelte våpentyper. Huckabee mener også at dagens bakgrunnssjekk av kjøpere av våpen bør oppheves.

Abort
Abort er også et tema i valgkampen, som det vanligvis er, og av kandidatene er det kun Mike Huckabee som har uttalt at han vil gå inn for å fjerne en kvinnes rett til selvbestemt abort. Mitt Romney har uttalt at han vil vurdere det samme, noe også Fred Thompson har gjort.

Av kandidatene er det kun Barack Obama som går i mot at USA skal ha dødsstraff.

Vil forby homofilt samvær
Homofilt ekteskap og partnerskap er også et tema som har blitt tatt opp i valgkampen. Ingen av kandidatene har uttalt seg positivt til innføring av ekteskap for homofile, mens de demokratiske kandidatene går inn for en partnerskapslovgivning. Noe også Rudy Giuliani gjør. Mike Huckabee går på sin side inn for et statlig forbud mot homofilt samvær.

Det største skillet mellom de republikanske og demokratiske kandidatene, utover holdningen til krigen i Irak, er likevel synet på det amerikanske helsevesenet. Der de demokratiske kandidatene går inn for forskjellige typer av et statsfinansiert helsevesen mener de republikanske kandidatene at dagens system med privat helsevesen er veien å gå.

Vil du lese mer om kandidatene til det amerikanske valget er Washington Posts oversikt som du finner her (http://projects.washingtonpost.com/2008-presidential-candidates/) et godt startsted.

Kilder:Ontheissues, Wikipedia, 2decide, Washington Post, Wall Street Journal, Pollingreport, U.S. Department of Labor.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere