RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Scanpix/AP

Dette er en orkan

Sist oppdatert:
Orkansesongen er i gang. Her får du orden i begrepene.

En orkan er en type syklon. Ifølge meteorologisk institutts værleksikon er syklon et annet ord for lavtrykk. Tropiske sykloner er lavtrykksvirvler med utgangspunkt i tropiske eller subtropiske områder. Sykloner kan bare oppstå over åpen sjø med en temperatur på over 26,5 grader. I tillegg må en hel rekke andre værmessige kriterier være oppfylt.

Varmt hav
Siden sykloner krever varmt havvann, er sesongen naturlig nok på sommeren og sensommeren nær ekvator. Samtidig kan de ikke oppstå for nær ekvator fordi jordrotasjonen ikke er sterk nok der. Sykloner oppstår i to belter mellom omtrent 5-6 og 15 breddegrader nord og sør for ekvator, ifølge Caplex.

Energien i tropiske sykloner kommer av varmen som frigjøres når vanndampen kondenseres. Over land og kaldt hav ebber tropiske sykloner raskt ut, men ikke raskere enn at de kan gjøre store skader.

På den sørlige halvkule sammenfaller sesongen med vårt nyttår, mens på den nordlige halvkule kommer den i løpet av vår «sommer».

Styrkemåling
En tropisk storm er en syklon der vinden beveger seg med en snittfart på 63 km/t og oppover. Slike stormer oppstår rundt Det karabiske hav, Mexiogulfen og det nordlige Atlanterhavet rundt ti ganger i året, mens områdene rundt det sørlige Stillehavet rammes rundt fem ganger i året.

En tropisk orkan har en vindhastighet på over 117 km i timen. I deler av Asia kalles tropiske sykloner for tyfoner. Tropiske sykloner og orkaner klassifiseres etter Saffir-Simpson-skalaen, som er basert på vindhastigheten i stormsenteret. Skalaen har følgende klasser:

Tropisk lavtrykk: Vind som beveger seg inntil 63 km i timen.

Tropisk storm: 63-117 km/t

Tropisk orkan klasse 1: 117-153 km/t

Tropisk orkan klasse 2: 153-176 km/t

Tropisk orkan klasse 3: 176-208 km/t

Tropisk orkan klasse 4: 208-245 km/t

Tropisk orkan klasse 5: inntil 248 km/t

Uvær av begge kjønn
I 1979 vedtok Verdens Meteorologiorganisasjon at uvær skulle få personnavn, og at det skulle brukes både mannsnavn og kvinnenavn. I Norge er det Meteorologisk institutt som varsler og setter navn på uværene.

Navnelistene er satt opp på forhånd i alfabetisk rekkefølge. Navnene skal være korte, lette å uttale og å holde fra hverandre, og de skal være annethvert mannsnavn og kvinnenavn.

Atlantic Oceanographic and Meteorological Laboratory (AOML) har satt opp en oversikt over hvordan navnene settes på sykloner rundt om i verden.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere