RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
SPESIELT UTSATTE OMRÅDER: Følgende steder i Sverige anses å være spesielt utsatte områder, ifølge en rapport utarbeidet av politiet: 1. Vivalla, Örebro 2. Hallunda/Norsborg, Botkyrka* (Norra Botkyrka) 3. Husby, Stockholm 4. Ronna/Geneta/Lina, Södertälje 5. Rinkeby/Tensta, Stockholm 6. Araby, Växjö 7. Rosengård söder om Amiralsgatan, Malmö 8. Södra Sofielund (Seved), Malmö 9. Bergsjön, Göteborg 10. Biskopsgården, Göteborg 11. Gårdsten, Göteborg 12. Hammarkullen, Göteborg 13. Hjällbo, Göteborg 14. Lövgärdet, Göteborg 15. Skäggetorp, Linköping
SPESIELT UTSATTE OMRÅDER: Følgende steder i Sverige anses å være spesielt utsatte områder, ifølge en rapport utarbeidet av politiet: 1. Vivalla, Örebro 2. Hallunda/Norsborg, Botkyrka* (Norra Botkyrka) 3. Husby, Stockholm 4. Ronna/Geneta/Lina, Södertälje 5. Rinkeby/Tensta, Stockholm 6. Araby, Växjö 7. Rosengård söder om Amiralsgatan, Malmö 8. Södra Sofielund (Seved), Malmö 9. Bergsjön, Göteborg 10. Biskopsgården, Göteborg 11. Gårdsten, Göteborg 12. Hammarkullen, Göteborg 13. Hjällbo, Göteborg 14. Lövgärdet, Göteborg 15. Skäggetorp, Linköping Foto: Google Maps

Dette er Sveriges farligste områder

Sist oppdatert:
Svensk politi har kartlagt de 15 mest utsatte områdene, hvor det nærmest hersker lovløse tilstander.

På søndag viste Dagsrevyen en reportasje hvor svensk politi vedgikk at de nærmest har mistet kontrollen i flere av landets innvandrertette bydeler. Allerede i desember i fjor tegnet det svenske politiet et dystert bilde av utviklingen i utsatte områder, med lovløse tilstander hvor kriminalitet skjedde åpenlyst og hvor nesten ingen turte å vitne.

Det var Den nasjonale operative avdelingen hos det svenske politiet som utarbeidet rapporten hvor de kartla risikoutsatte områder i Sverige.

Kartleggingen er delt opp i de tre følgende kategoriene: Utsatte områder (områder med lav sosioøkonomisk status hvor kriminelle har innflytelse på lokalsamfunnet), risikoområder (områder som er i faresonen for å bli spesielt utsatt) og spesielt utsatte områder (områder med såpass mye akutte problemer at det krever innsats fra samtlige myndigheter for å håndtere dem.

Les også: «Trusler fikk vi hele tiden - til og med da vi var med politiet»

Politiet har i rapporten «Utsattaområden - sociala risker, kollektiv förmåga och oönskade händelser» identifisert 53 områder i Sverige som faller inn under én av de tre kategoriene. 32 områder indentifiseres som utsatte områder, seks kategoriseres som risikoområder mens 15 av områdene anses som spesielt utsatte.

Trusler og voldshandlinger
Det som kjennetegner et spesielt utsatte område, er voldshandlinger i det offentlige rom hvor det er risiko for at en tredje part kan bli skadet, narkotikahandelen skjer åpenlyst og at det er en utagerende misnøye overfor samfunnet, ifølge rapporten.

«Et spesielt utsatt område kjennetegnes ved at de boende opplever at det finnes et potensielt trusselbilde fra kriminelle i området, som har ført til en generell motvilje til å delta i rettsprosesser. Det kan også være systematiske trusler og voldshandlinger mot vitner, påtalemyndigheten og varslere i området. Situasjonen i området gjør at det er vanskelig eller umulig for politiet å fullføre sitt oppdrag (…),» lyder rapporten.

- Ingen mafiastruktur
Bare i hovedstadsområdet har politiet konkludert med at det er fire forsteder og bydeler som peker seg ut som spesielt utsatte områder. Dette gjelder områdene Hallunda/Norsborg, Husby, Ronna/Geneta/Lina og Rinkeby/Tensta.

Daniel Mattsson ved politiet i Järvaområdet i nordre Stockholm, som har blant annet Husby og Rinkeby som ansvarsområde, sier det ikke er noe hierarkisk struktur å spore i de utsatte områdene.

- Det finnes ingen mafiastruktur, familiær eller etnisk struktur på kriminaliteten. Dette er løst sammensatte nettverk uten tydelig hierarkisk struktur, sier Mattsson til Nettavisen.

- De lokale problemene som vi ser, er åpenlys narkotikasalg og at det er en hel del yngre menn som står utenfor samfunnet. De er over skolealder, men er ikke registrert som jobbsøkere eller studenter, og de har ikke noe bidrag, sier Mattsson.

- De siste tolv månedene har vi dessverre hatt flere drap og drapsforsøk som stikker seg ut. Antall drap har gått ned litt hvert år de siste 20 årene. Derimot har antall drap og drapsforsøk blant kriminelle yngre menn faktisk økt litt. De siste tolv månedene har det vært ni drap hvor de drepte har hatt koblinger til vårt område. Jeg vet at det i 2015 var 90 skytehendelser i hele Stockholmsområdet, sier han.

I for eksempel Hullunda/Norsborg, som har 14.080 innbyggere, rykker politiet nesten alltid ut med to patruljebiler, som følge av sikkerhetssituasjonen. Og stemningen mot politiet beskrives som hatsk, skriver Aftonbladet.

Eldre kriminelle får barn ned i 12-13-årsalderen til å bære våpnene deres, ifølge informasjon som politiet har fått, skriver avisen. Det er stor tilgang på narkotika, og omsetningen av narkotika skjer helt åpentlyst. Området er også rammet av en rekke bilbranner. I fjor vår ble det registrert 70 bilbranner i området.

(Artikkelen fortsetter under kartet).


- Forskjell på Norge og Sverige
- Hva er grunnen til at Norge ikke har parallelle samfunn som i Sverige, og hvilke tiltak fungerer mot slike parallelle samfunn?

Lars Gule

- Jeg tror ikke det er noe enkelt svar på det. Norge og Sverige er på mange måter veldig like samfunn, men vi er også forskjellige på en del områder som innvandring-, flyktning- og asylpolitikken, sier islamforsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule, til Nettavisen.

- Det som har kommet fram i det siste om selvbosetning eller egenbosetning i Sverige, kan være en del av forklaringen, sier Gule.

I motsetning til i Norge, hvor asylsøkere med innvilget opphold blir spredt utover hele landet, kan flyktninger selv bestemme hvor de skal bosette seg når de får opphold i Sverige, hvilket kan føre til en større konsentrasjon av innvandrere i en form for ghettoer, som igjen kan utvikle seg til parallelle samfunn.

Les også: Svensk riksdagspolitiker råder Sylvi Listhaug til å gå av

- Norge har mer penger, færre asylsøkere
- Det kan også henge sammen med at Norge har oljepenger og en bedre økonomisk situasjon, og derfor har rett og slett større ressurser til å sette inn på dette. Men her kommer også antall asylsøkere inn. Norge har tatt imot færre asylsøkere enn Sverige, og med bedre råd kan vi tilrettelegge for en mye bedre integrering, sier Gule.

Flere biler ble satt i brann i Rinkeby i 2013, i forbindelse med et ungdomsopprør i en rekke innvandringsbefolkede bydeler i Stockholm. Bakgrunnen skal være en hendelse hvor en 69 år gammel mann ble skutt og drept av politiet i bydelen.

Gule sier ett av problemene i Sverige er at politiet ikke har kjennskap til miljøene i de utsatte områdene, og at dette skaper grobunn for mistenkeliggjøring.

- Politiet kommer inn og observerer som om alle skulle være mistenkelige personer. Det skaper virkelig avstand mellom politi og innbyggere. Og dette er i neste omgang noe som de kriminelle vil utnytte, noe vi ser i full blomst i reportasjen til Dagsrevyen, sier forskeren.

Gule var nylig i Gøteborg hvor han hadde samtaler med den svenske politimannen Ulf Boström. De to drøftet blant annet temaet parallelle samfunn.

Boström jobber med integrering i Gøteborg. Ifølge Gule, er Boström bekymret for at det stadig blir større avstand mellom politiet og innbyggere i visse utsatte områder.

- Det er klart at når politiet ikke lenger kjenner innbyggerne i et nabolag, kan de heller ikke gjøre fornuftige vurderinger over hvem man skal gripe inn overfor, sier Gule.

Les også: Listhaug rystet over steinkasting mot NRK

- En liten advarsel
- Noe som kan være en bekymring for Norge, er sentraliseringen og rasjonaliseringen av politiet. Det skal man ta på alvor. Det betyr at du får færre politifolk ute i distriktene, ute i nabolagene og ute i bydelene. Det er et opplagt problem i Sverige, sier Gule.

- En liten advarsel, noe som bekymrer en del politifolk, er denne politireformen med den sentraliseringen det innebærer. Den behøver ikke nødvendigvis å ramme byområdene som er et naturlig knutepunkt. Men det er klart at vårt ønske om en spredt bosetting av innvandrere, så blir det et problem hvis det blir lang reisetid fra politistasjonen til områder med innslag av innvandrere. Da blir avstanden mellom politi og befolkning stor, og politiet vil mangle den lokale kunnskapen som man trenger for å forebygge, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere