RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Scanpix/Colourbox/Montasje/Sara Marie Vollset (Nettavisen)

Dette får du aldri oppleve

Sist oppdatert:
Fidel Castros styre er over. Det kan bety slutten på bilene fra 1950-tallet, familier som gir deg sitt soverom og den kubanske pesosen.

(SIDE2): Sjåførene står linet opp ved siden av blankpolerte 1950-talls Chevyer. Det er som en scene fra en gammel Hollywoodfilm, der gangstere var gangstere og kvinnene var superglamorøse. Men det er ingen film, det er en holdeplass midt i Havana, og vi er to jenter på ryggsekktur som skal snike oss unna bussen og haike ulovlig til Varadero der stranda venter oss.

Men denne følelsen av å reise tilbake i tid kan være over nå som Fidel Castro har gått av som leder i den sosialistiske republikken - i april får nordmenn lese hans egen historie, da kommer boken om hans liv.

Les også: Dette er Fidel Castro

Sigar og skinnseter
Mennene nikker til oss med sigaren hengende ut av munnen. De må ha en plan slik at det ikke ser ut som vi har tenkt til å sitte på med de. De vil hente oss på et hjørne, vi sier ja og sniker bagasje og oss selv inn i de skinnkledte setene. Bilene ser så godt som nye ut, de blir tatt godt vare på av sine eiere som ikke har mulighet til å bytte ut bilen sin slik vi gjør her hjemme. Castro har sørget for det. Sigarosen prikker oss i nesen, det lukter godt, søtt og mann.

Seks timer senere på hovedveien «La Autopista» og vi er endelig fremme. Vi må selvsagt snike oss ut av bilen under en veibro, her tas det ingen sjanser verken av turistene eller sjåføren. Varadero er badestedet på Cuba, det er hit turistene kommer for å slappe av, se de dansende damene og spise kubansk cuisine.

Ungdomsøya
Men vi vil bort fra den verste turiststimen etter noen dager på stranda. Vi beveger oss i retning Grisebukta, nærmere bestemt med destinasjon Isla de la Juventud i sikte. Igjen i baksete på en 50-talls lyseblå bil. Varmt og klamt blir det, aircondition finnes selvsagt ikke i slike biler.

En gammel slitt ferge venter oss i havnen i Surgidero de Batanbano. Russiske hydrofoilbåter opererer mellom øya og fastlandet. De har blitt brukt siden tidlig på 80-tallet og er mildt sagt i shabby form. Men vi velger oss en av de store, forhåpentligvis trygge, fergene - tenk danskebåten uten alkohol og med skitne doer og en bakteriefylt kafeteria. Etter seks timer på dekk i mørket med leende ungdommer rundt oss når vi øya og en vennlig lege sier han skal skaffe oss sted å bo. Skeptiske blir vi, men vi overtales etter en liten stund. Leger, advokater og andre med høyere utdanning tar seg gjerne av turister som en biinntekt, da tjener de mer på dette enn de ville gjort i kun yrkesveien.

Middag fra himmelen
Vi tas imot av en mann med stor mage som står foran et gammelt hus med en liten blå trekant ved døren. Trekanten betyr at huset er et «casa particulars», det vil si offentlige godkjente overnattingssteder og er et meget rimelig alternativ til statseide hoteller. Familien er veldig hyggelige og vi, svette backpackere, blir tatt imot som dronninger. Dollargliset lyser hos mannen i huset, og da han inviterer til ulovlig hummermiddag for fem dollar per hodet er vi solgt. Undertegnende har aldri spist et slikt måltid verken før eller siden. Helt sprellfersk stekt hummer smelter på tungen. Supertynne kubanske pommes frites, søte kaker og stekte grønnsaker hører med til gildet.

Islaen er et søvnig sted. Her finnes få biler, de fleste bruker hest og kjerre eller sykler. Skal du besøke øya er det noen stedet du må seg. Ta sykkelhjulene fatt og besøk en krokodillefarm, dykk i krystallklart karibisk hav og besøk museet på øya. Det er vakkert, urørt og uforglemmelig besøk på en øy som har få turister innom.

Dette kan bli saga blott:
Cuba er historie og arkitektur, lukter og salsa, fattigdom og erotikk, religion og sosialisme, Fidel og Che, Hemingway og sigardamen i Havanna. Hva vil forsvinne i landet der folket nyter, til tross for fattigdom og varemangel, sin Cuba Libre, sin dans og sin Mohito à la Hemingway? Cuba slik det er i dag vil etter Castro bli et annerledes land å besøke og Side2 tror dette er noe av det som kan endres på kort tid:

Følelsen av å reise tilbake i tid blir borte dersom styret på Cuba etter hvert går over i demokrati. De blankpolerte femtitallsbilene med sine stolte eiere og de gamle rosa doble kamelbussene som kjører rundt i hovedstaden kan også være historie.

Amerikanske myndigheter vil trolig løfte sin handels- og reiseblokade av Cuba hvis styret endres drastisk i årene som kommer. Det kommer til å bety at den største øya i Karibien vil innta sin posisjon som den største reisedestinasjonen i området. Loven «Trading with the Enemies Act» som har eksistert siden 1963 har mer eller mindre forbudt amerikanske turister å reise til Cuba og bruke sine dollar der, men vil trolig også endres. Amerikanske cruiseselskaper skal etter sigende allerede ha booket seg inn til havnene på den karibiske øya, noe som betyr økende turisme fra den store naboen i nord.

Kubansk pesos - den nasjonale valutaen som ikke har noen verdi utenfor landet, kan bli borte. Den er så godt som ikke-eksisterende for turister, men undertegnende fikk valutaen i hende i form av veksel i en gammel bokhandel på Isla de Juventud.

Middag og rom hjemme hos en familie i et «casa particular» kommer trolig til å bli borte. Etter at Fidel Castro skal ha tjent seg rik og etterlatt et fattig Cuba, er det grunn til å tro at økonomien vil stabiliseres og at broren Raul, som mest sannsynlig overtar som president, vil innføre moderate økonomiske reformer i form av lønn.

Destination Cuba:Et interaktiv kart over Cuba og Castro

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere