RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Thomas Paust (Mediehuset Nettavisen)

Dette kan starte en brann på et fly

Sist oppdatert:
Ett glass vann og litt «sminke» er nok for en terrorist.

TEL HASOMER, ISRAEL (Nettavisen): Sikkerhetskontrollene på israelske flyplasser kan være en stor prøvelse. Først må en gjennom én sikkerhetskontroll for å komme inn på flytoget. Deretter skal all bagasjen gjennom en maskin som analyserer kofferter og bager for eventuelle spor av eksplosiver.

Og om passet har et stempel fra en sjaber charterferie til Tunisia, er det ikke helt utenkelig at en blir stilt en rekke spørsmål om det besøket. Hva gjorde du der? Bodde du hos bekjente? Har du bekjente i Tunisia?

Om en er litt uheldig, skal også all bagasjen gjennomgås for hånd. Først da kan en sjekke inn bagasjen på vanlig vis. Deretter følger en ny runde hvor håndbagasjen skal gjennomgå samme rutine.

Den eksentriske kjemikeren, oberstløytnant Eran Tuval, mener imidlertid at alt dette er nødvendig. I over et tiår har han ledet en gruppe kjemikere som arbeider på et laboratorium i den israelske militærbasen i Tel Hasomer utenfor Tel Aviv.

Jobben hans er å forske på hjemmelagde bomber og framstille eksplosiver.

- Én av oppgavene våre er å reprodusere det som kalles IEDs (improviserte eksplosive innretninger). IEDs påfører store skader på både oss og på amerikanske og europeiske koalisjonsstyrker i Afghanistan, sier Tuval til Nettavisen.

Husholdningsartikler
Hjemmelagde eksplosiver benyttes hyppig av terrorister. En av de store utfordringene, ifølge Tuval, er at terroristene stadig finner nye måter og metoder til å framstille eksplosiver som ikke blir oppdaget i de vanlige flyplasskannerne.

- Vår oppgave er å forske på disse improviserte eksplosivene. Vi forsøker å finne ut hvordan terroristen tenker, hvordan han vil sette ideene sine ut i livet, hvilke oppskrifter han bruker og hva han trenger for å lage bombene, slik at vi finner en måte å oppdage dem på, sier Tuval.

7. juli-angrepene i London, skobomberen, trusebomberen og Boston-bombingene er alle eksempler på terrorangrep hvor det er brukt improviserte eksplosiver. Også høyreekstremister, som blant annet Oklahoma-bomberen og Una-bomberen, har tatt i bruk disse forholdsvis enkle bombene for å spre frykt og terror.

Pepper og motorolje
De hjemmelagde eksplosivene blir oftest framstilt av husholdningsprodukter som kan kjøpes i en nærbutikk eller på et apotek. Tuval sier terroristene bruker alt fra pepper, motorolje og tennbriketter til gjødsel og neglelakkfjerner til å framstille eksplosiver.

- Du kan bruke peroksider fra blekingsmiddel som du får kjøpt på supermarkedet til én euro, og aceton fra neglelakkfjerner som du kan få kjøpt i en hvilken som helst butikk. Blander du dette sammen med blant annet batterisyre, som du kan få fra bilbatteriet, så kan du lage et eksplosiv som heter TATP (Triacetonetriperoxide), sier Tuval.

- TATP har halvparten av sprengkraften til TNT, sier oberstløytnanten.

Kraftigere enn TNT
Tuval utfører et eksperiment for å demonstrere stoffets eksplosive kraft. Han tar fram en lighter og antenner en liten klype med TATP. Pulveret eksploderer i flammer.

- De første selvmordsbomberne brukte dette materialet. Det brukes til å antenne noe som er mindre sensitivt, som for eksempel gjødsel. TATP kan være primærmaterialet i bomben, mens gjødslet er sekundærmaterialet, sier Tuval.

Deretter henter oberstløytnanten en boks med eksplosiver i væskeform. Han drypper en liten dråpe med Trinitrogylserin på en stålplate og slår en hammer ned på dråpen. Dette forårsaker et rungende smell som fører til at alle i rommet får øresus.

- Trinitrogylserin er halvannen gang kraftigere enn TNT, og det kan eksplodere om du slipper det ned på bakken fra 15 centimeters høyde, sier han.

Han plukker opp en bleie fra et bord som er pakket med alle mulige husholdningsartikler, kjemikalier og bombedeler.

- Forestill deg hva som ville skje om en terrorist fyller en bleie med Trinitrogylserin og sprenger det om bord på et fly, sier han.

- Enkelt å drepe deg
Avdelingen til Tuval er svært anerkjent i visse kretser, og forskningen hans har ført til at sikkerhetsutstyr på flyplasser stadig blir forbedret og oppgradert. Men skrekken er at terroristene lager et eksplosiv som slipper gjennom de omfattende sikkerhetskontrollene.

Derfor må han og de andre kjemikerne på laboratoriet alltid ligge et skritt foran terroristene, ved å forske på hvilke nye eksplosiver ondsinnede mennesker eksperimenterer med.

- Hvis du har vært på et israelsk kjøpesenter, så vet du at alle blir kontrollert på vei inn. Men du må forstå hvor enkelt det er å bruke alminnelige husholdningsartikler og kjemikalier til å drepe deg på et kjøpesenter. Hvis en terrorist går inn med TNT, så blir han trolig oppdaget. Men hvis han lager noe basert på kjemikalier fra husholdningsartikler, så blir han ikke så lett oppdaget, sier Tuval.

Tuval er klar for enda en demonstrasjon av husholdningsartiklenes eksplosive kraft. Denne gangen tar han med Nettavisen utenfor laboratoriet.

«Sminke» og vann
Han tar fram en plastkopp med vann og en boks med noe som ligner på rouge. Men «sminken» er i realiteten farget eksplosiver som vil antennes med noen dråper vann. Tuval legger litt av det samme eksplosive materialet i en annen plastkopp, og setter koppen på bakken.

- Dette er sminke. Det ser i hvert fall ut som sminke. Ta dette glasset med vann. Drikk litt. Det er vann, ikke sant? Hell litt vann oppi den andre koppen på bakken, sier han.

Ett sekund senere står flammene opp fra plastkoppen.

- Hvis en terrorist får smuglet inn denne «rougen» om bord på et fly, og bestiller et glass vann, så kan han skape mye trøbbel på flyet, konstaterer han.

Kontrollerte omgivelser
Tuval jobber under relativt trygge omgivelser når han og de andre kjemikerne framstiller improviserte eksplosiver på laboratoriet. Han åpner opp en 400 kilo tung jerndør og viser fram ett av rommene som brukes til bombemaking.

- Du må ikke ta med deg sekken inn, for da kan du få trøbbel på flyplassen, sier han.

Tuval er nemlig engstelig for at Nettavisens utsendte skal bli stoppet på flyplassen påfølgende dag, fordi det oppdages spor av eksplosiver på sekken.

Rommet er omringet av en kraftig stålkonstruksjon, og i taket er det et ventilutløp som skal ta imot noe av sprengkraften ved en eventuell eksplosjonsulykke.

Innenfor disse fire veggene lager Tuval eksplosiver i stort omfang. Tuvals jobb består også av å teste ut eksplosivene under kontrollerte omgivelser.

- Vi gjør det for å se hva som hadde skjedd om bomben hadde gått av.

I tillegg forsker han på eksplosive materialer som ennå ikke er kjent for omverden.

- Dette kom nettopp inn fra Gaza. Vi aner ikke hva det er, men vi skal analysere det, sier han og peker på gulvet hvor det står en stor trekasse med noe brunt pulver.

Trener opp bombehunder
Når Tuval får tilsendt et ukjent materiale fra felten, så analyserer han det, avdekker oppskriften og framstiller tilsvarende eksplosiver i sitt laboratorium.

Eksplosivene blir deretter lagt i små metallsylindere som videresendes til en hundeavdeling på militærbasen. Bombehundene blir så trent opp til å markere ved det «nye» eksplosivet.

All denne forskningen i laboratoriet resulterer i sikrere flyplasser og sørger for at passasjerer får en mer behagelig reiseopplevelse, ifølge Tuval.

Den eksentriske oberstløytnanten liker å anvende ord som «arse», «finger» og «balls» for å illustrere hvor ubehagelig det kan være å bli utsatt for en intim kroppsvisitt på flyplassen.

- Men med avanserte skannere og bombehunder, som trenes opp til å logre når de finner nye bombeingredienser, så vil det ikke være behov for den slags, sier han.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere