RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
SHARANDA JONES hadde ingenting på rullebladet før hun ble dømt for å selge kokain og fikk livstidsstraff.
SHARANDA JONES hadde ingenting på rullebladet før hun ble dømt for å selge kokain og fikk livstidsstraff. Foto: Nikki Kahn (The Washington Post via Getty Images)

Dømt til å sitte fengslet resten av livet - nå kommer redningen

Sist oppdatert:
En kommende lovendring i USA vil gi Sharanda Jones livet tilbake.

NEW YORK (Nettavisen): Sharanda Jones var 32 år gammel og hadde ingenting på rullebladet før politiet arresterte henne under mistanke om narkotikasalg.

Påtalemyndighetene hadde ingen bevis mot Jones, men andre narkotikaforbrytere vitnet mot henne for å få sine egne straffer redusert.

I august 1999 ble Sharanda Jones dømt til fengsel på livstid, uten mulighet for benådning.

- Jeg tok en dårlig avgjørelse om å selge narkotika på grunn av et desperat ønske om å forsørge meg selv og familien min, forteller Sharanda Jones.

Hun erkjenner at hun ikke forsto den skadelige effekten narkotika har på samfunnet, men sier at hun gjør det nå.

- Jeg tar fullt ansvar for mine handlinger og vet at jeg fortjener å bli straffet for å være involvert i narkotikasalg og for å ha hatt en negativ effekt på samfunnet. Men fengsel resten av livet for min første arrestasjon og dom? Jeg fortjener ikke å dø i fengsel, mener Jones, som har sittet fengslet i 16 år.

Denne holdningen har muligens også USAs president Barack Obama. Søndag sendte HBO i USA en dokumentar laget av Vice, fra Obamas besøk i en fengselsanstalt i El Reno i sommer.

Dette var første gang en sittende president i USA har besøkt et fengsel. Motivasjonen for besøket var nettopp situasjoner som den Sharanda Jones befinner seg i.

Amerikanske fengsler er fyllt til randen av mennesker som har blitt dømt til flere tiår bak murene for sine første ikke-voldelige narkotikalovbrudd.

Problemet er en lov som daværende president Ronald Reagan innførte i 1988, da han startet sin berømte «War on drugs». Den loven gjorde det obligatorisk å gi fengselsdommer på 20 år eller livstid selv for ikke-voldelige narkotikaforbrytelser.

De obligatoriske minstestraffene tvinger dommere til å dømme lovbrytere langt strenger enn de fleste dommere selv anser som rimelig. 10 gram LSD, 50 gram crack eller 100 gram metamfetamin gir for eksempel minst ti års fengsel.

- JEG TOK EN DÅRLIG AVGJØRELSE, erkjenner Sharanda Jones.


Ifølge dokumentaren til Vice sitter det i dag mer enn 2,2 millioner mennesker i fengsel i USA. Det er en økning på 700 prosent siden 1970.

- Folk i forskjellige deler av samfunnet, spesielt den fargede delen og den fattige delen, ser et rettssystem som de mener er urettferdig og som faktisk på mange måter er urettferdig, sier tidligere statsadvokat Eric Holder til Vice.

- De ser individuelle tilfeller hvor folk behandles for hardt, dømmes til for strenge straffer, blir fengslet fordi de ikke har råd til å betale kausjon, og dette bygger opp en avsky for myndighetene, mener Holder.

Det koster USA mye penger. Bare i tilfellet til Sharanda Jones vil myndighetene måtte regne med fengselsutgifter på 1,2 millioner dollar, ifølge organisasjonen FAMM.

DATTEREN Clenesha Jones (24) gir sin mor Sharanda en klem under et besøk i Carswell-fengselet i Fort Worth. Sharanda Jones har sittet i fengsel siden Clenesha var åtte år gammel.

Nå har både republikanere og demokrater i Senatet gått sammen om et lovforslag som vil adressere dette problemet. Torsdag ble lovforslaget introdusert under navnet «Sentencing Reform and Corrections Act».

Hvis loven blir vedtatt, og det er det stor sannsynlighet for at den blir ettersom den har støtte i begge partier, vil de obligatoriske straffeutmålingene reduseres for visse ikke-voldelige narkotikaforbrytelser, og i tillegg åpne for at innsatte i føderale fengsler får redusert sine straffer.

- Dette er et historisk vendepunkt for Senatet, forhåpentlig for Kongressen og for hele nasjonen, sier Christine Leonard, som leder koalisjonen for offentlig sikkerhet, til Time Magazine.

Den nye loven vil også være en stor seier for Barack Obama, som har vært tydelig i sitt ønske om å reformere kriminalpolitikken før han går av som president.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere