RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Peter Dejong

Et symbol på håp har sluknet

Sist oppdatert:
Nelson Mandela var et levende symbol på all kamp mot undertrykkelse. Han døde torsdag 5. desember 2013.

Sør-Afrikas president Jacob Zuma sa på nasjonal fjernsyn torsdag kveld at Nelson Mandela er død. Han ble 95 år.

- Vår nasjon har mistet sin største sønn. Vårt folk har mistet sin far, sa president Zuma.

- La oss gjenskape de verdiene han kjempet for, sa Zuma.

Noen timer tidligere samlet familie og venner seg ved hjemmet til den sørafrikanske frihetshelten som lå på dødsleie, for å ta farvel med ham. Klokka 20.50 sovnet han stille inn.

To av Mandelas barnebarn og en nær venn av familien var blant dem som ble observert på vei inn i bygningen.

- Han fortsetter å lære oss
Onsdag ga datteren Makaziwe Mandela et intervju om 95-åringens helsetilstand.

- Han fortsetter å lære oss mye selv fra dødsleiet, i mangel på et bedre ord. Han lærer oss mye om tålmodighet, kjærlighet og toleranse, sa hun.

- Han er fortsatt med oss, men han har det ikke bra, sa barnebarnet Ndaba Mandela onsdag.

Mandela var i sommer innlagt på sykehus med en alvorlig lungesykdom, men ble utskrevet og sendt hjem 1. september. Han var da fortsatt sterkt redusert. Siden i sommer har Mandelas helsetilstand blitt beskrevet som «kritisk men stabil».

Verdens mest kjente politiske fange
Verdens mest kjente politiske fange, frigjøringshelt, fredsprisvinner og forsoningens fremste talsmann. Nå har den 95 år gamle stillferdige mannen sluknet for godt.

Nelson Rolihlahla Mandela ledet ikke bare kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Han sørget også for at det nye Sør-Afrika ble grunnlagt i forsoningens tegn og ville ikke at landet skulle preges av hevn. Han forsto at hans tidligere fiender måtte med når landets framtid skulle bygges.

«Bråkmaker»
Tembu-stammens høvding valgte navn med omhu da han fikk en sønn i 1918. Lite ante vel den stolte far hvordan sønnen skulle leve opp til navnene han fikk, skjønt hvem vet.

Navnet Nelson fikk gutten etter den britiske krigshelten Horatio Nelson. Rolihlahla betyr «den som steller i stand bråk», og det var ikke noe dårlig navn for en som skulle vokse opp til å bli frigjøringsleder.

Nelson begynte som gjetergutt, vokste seg stor nok til å bli vaktmann og var senere tålmodig nok på skolebenken til å bli advokat. Kort tid etter begynte han på sin virkelige oppgave, frigjøringen av Sør-Afrikas millioner av svarte. Høvdingsønnen ble raskt en jaget mann.

Slapp unna
Til tross for sine drøye 110 kilo, fordelt på 1,90 meter, klarte mannen med tilnavnet «Den svarte pimpernell» til stadighet å unnslippe de hvite sikkerhetsstyrkenes klør. To år gikk det fra frigjøringsbevegelsen ANC ble forbudt til Mandela havnet bak lås og slå.

I 1962 ble han dømt til fem års fengsel, og to år senere ble dommen omgjort til livsvarig. Men selv i fengselet ble Mandela en belastning for de hvite makthaverne, kanskje mer enn noensinne. I løpet av kort tid ble han verdens best kjente politiske fange og et symbol på kampen mot all undertrykkelse.

Flere ganger forsøkte Pretoria-regimet å kjøpslå, ved å love ham friheten mot at han tok avstand fra bruk av vold. Hver gang takket han nei.

Winnie
Nesten 27 år skulle det gå før fengselsportene igjen åpnet seg, en begivenhet hele verden fulgte på fjernsyn. En merkbart eldre, men rakrygget mann kom ut, med høyre knyttneve høyt hevet og sin kone Winnie ved sin side.

I 32 år hadde de da vært gift, bare seks måneder hadde de fått tilbringe sammen. Utrettelig hadde hun talt mannens sak, selv om hun nok visste at de aldri mer kunne få noe lykkelig liv sammen.

I 1992 ble de to separert, både politisk og personlig var avstanden blitt for stor. Winnie hadde stått midt i kampen og bar preg av det, mens årene i fengsel hadde forandret Nelson i en annen retning. Nå mente han tida var inne til forhandlinger med de hvite.

Fredspris
Med sin rolige og forsonende framtreden tvang den gråhårede mannen både svarte og hvite motstandere til forhandlingsbordet. Én etter én ble apartheidlovene opphevet, og en ny grunnlov ble hamret ut.

I 1993 verdsatte Den Norske Nobelkomite Mandelas innsats for fredelig forsoning med en fredspris, som han til manges misnøye måtte dele med president Frederik W. de Klerk.

Selv bare trakk han på skuldrene, vel vitende om at tiden for lengst var ute for apartheidstaten og de Klerk.

Grytidlig om morgenen den 27. april 1994 ankom en smilende 76-åring valglokalet utenfor Durban, der han i likhet med millioner av andre svarte sørafrikanere for første gang kunne sette kryss på en stemmeseddel.

En drøm var blitt virkelighet, en kamp var over.

Leget sårene
ANC vant som ventet Sør-Afrikas første demokratiske valg, og Nelson Mandela ble landets første svarte president. Møysommelig startet han arbeidet med å lege sårene etter de hvites undertrykking, og samtidig oppfylle noen av de svartes store forhåpninger og drømmer.

I juni 1999 overlot han presidentposten til Thabo Mbeki, for selv å vie seg til verdens fattige og undertrykte, ikke minst kampen mot aids i Afrika.

Gjennom sin egen stiftelse samlet han blant annet rockestjerner fra hele verden til kampanjen 46664, hans eget fangenummer på Robben Island.

Først i 2004 begynte han å trappe ned de mange offentlige opptredenene, stadig mer preget av sin høye alder, og han viste seg sjeldent offentlig.

Hans siste sykeleie ble fulgt med oppmerksomhet og sympati av sørafrikanerne og av hele verdenssamfunnet. Det var vanskelig for mange å tenke seg en verden uten Mandela.

Med Nelson Mandela har verden mistet sitt fremste symbol på rettferdighet, håp og forsoning.

Sentrale hendelser i Mandelas liv

* 1918: Født 18. juli

* 1943: Innrulleres på jusstudier ved Witswaterand universitet og slutter seg til African National Congress (ANC)

* 1948: Apartheidpolitikken innføres. Den skiller rasene kalt hvite, svarte, fargede og asiater, fra hverandre.

* 1952: Åpner advokatkontor i Johannesburg med Oliver Tambo. De to samarbeider i kampen mot raseskillet.

* 1956: Mandela og 155 andre aktivister blir tiltalt for forræderi, men blir frikjent i 1961.

* 1961: Blir øverstkommanderende for ANCs nye væpnede fløy, Imkhonto we Sizwe.

* 1962: Pågrepet og dømt til fem års fengsel for oppfordring til streik og for å ha reist ulovlig ut av landet.

* 1963: Tiltales for sabotasje, sammen med ti andre ANC-ledere, i den såkalte Rivonia-rettssaken.

* 1964: Holder sin berømte forsvarstale i retten, der han erklærer at han er villig til å dø for et fritt og demokratisk samfunn. Dømmes til fengsel på livstid og sendes til Robben Island.

* 1980-tallet: Folkelig opprør, internasjonalt press og endret demografi bidrar til å presse fram behov for reform av styresettet.

* 1989: Mandela møter president P.W. Botha og hans etterfølger F.W. de Klerk.

* 1990: Løslates fra fengsel og innleder forhandlinger med myndighetene. I videovinduet kan du se talen som Mandela holdt da han ble løslatt.

* 1991: Velges til president for ANC.

* 1993: Mottar Nobels fredspris sammen med de Klerk.

* 1994: Sør-Afrika holder for første gang valg der alle folkegrupper kan delta. Mandela velges til president. Nedenfor kan du se video av talen han holdt da han ble president.

* 1999: Går av som president etter bare en periode.

* 2004: Kunngjør at han trekker seg tilbake fra offentligheten.

(Kilder AFP, BBC, Wikipedia)

(©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere