RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Eventyr-reise gjennom Afrika

Sist oppdatert:
Erik og Anne Cathrine Delphin brukte ett år på å reise fra Nordkapp til Cape Town. På vei gjennom Afrika ble de arrestert som terrorister, truet med maskingevær og smittet av alvorlige tropesykdommer. Og de håper å gjøre det igjen.

Etter å ha vært i Afrika et par ganger tidligere, syntes det norske ekteparat det ville OK å se litt mer av kontinentet på en lengre tur. De resulterte i en ekspedisjon fra Nordkapp til Cape Town, som varte et helt, spennende år.

- Jeg foreslo å kjøre gjennom hele Afrika. Anne Cathrine tenkte i ti sekunder og sa seg enig i at det var en god ide, forteller Erik Delphin til TV 2 Nettavisen. Og etter et par år med spinking, sparing og planlegging var ekspedisjonen en realitet. Deres beste venn var en terrengbil av typen Land Rover Defender 110 TD5.

22 land

Den fraktet ekteparet gjennom 22 afrikanske land fra Marokko i nord til Sør-Afrika i sør.

- Vi hadde telt på taket av bilen, som vi stort sett brukte. Når vi var i byer måtte vi finne steder å parkere nogenlunde trygt for å sove. Vi har måtte sovet i bakgården på restauranter i Mozambique og på parkeringsplassen til etiopiske horehus. Vi prøvde å holde oss så lite som mulig i storbyer, men det er også en del av opplevelsene og trengs rent praktisk pga visum til neste land. Vi trives best i ørkenen og ute i bushen, og det er der man treffer mest hyggelige mennesker, forteller Delphin.

Opplevelsene etter en slik tur er mange. For Erik og Anne Cathrine var møtet med gorillaer i Uganda spesielt.

- Flere av dem var så nære at vi kunne ha rukket ut hånden og tatt på dem. Det er helt klart en spesiell kontakt mellom dem og oss mennesker. De er så fredelige. De satt der rolig og knasket på bambusen sin i fred og ro.

Klatret på vulkan

For det friluftselskende norske paret var det også en stor opplevelse å klatre opp på en aktiv vulkan. Ol Donio Lengai i Nord-Tanzania spyr fortsatt ut aske og flytende lava. Der skulle Erik og Anne Cathrine opp.

- På grunn av varmen i dette tørre området måtte vi begynne å klatre ved midnatt. Det var utrolig spennende, forteller Erik.

Terrormistenkte

Men ikke alle episodene på turen var like lystige. I løpet av turen pådro de seg sykdommer som malaria, tyfoid, tyfus, giardia, amøbedysenteri og alvorlig halsbetennelse. De pådro seg også enkelte politifolks vrede. På vei gjennom Nordøst-Kenya ble de arrestert, mistenkt for å være terrorister.

- Vi ble satt i husarrest av en lokal politisjef, som trodde vi var terrorister. Jeg klarte til slutt å overbevise ham om at vi som var fra Norge neppe var fra Al-Qaida, sier Erik, som ikke legger skjul på at politisjefen ikke var helt edru under episoden.

- Det gjelder bare å holde hodet kalt og være rolig og diskutere høflig, men bestemt i slike situasjoner. Hvis du får panikk eller virker usikker, kan tilstanden fort forverre seg. Vi var visst de første hvite på minst tre år som kom ned den ruten nær Somalia grensen.

Fikk eskorte

Akkurat som da en vakt prøvde å true til seg Eriks caps med et AK-47-gevær, og da landsbyboere i Tchad kastet steiner på størrelse med tennisballer etter dem, kom de etter hvert så rutinerte nordmennene ut av situasjonen uten en skramme.

- Da vi endelig kom oss ut av dette lurte vi på om det var mulig å få sove på politistasjonen da det var blitt mørkt. Det fikk vi lov til, for de innrømmet at det var utrygt for oss å sove i nærområdet. Neste dag fikk vi med oss to fullt bevæpnede politifolk med gevær og granater, fordi det var så mye banditter der. De fulgte med oss en hel dag, forteller Erik.

Han innrømmer at de har hatt flaks som har kommet seg helskinnet gjennom alle konflikter, og lange ørkenetapper i banditt-tette strøk.

- I grenseområdet mellom Tchad og Sudan var det vi og tre lokale biler som kjørte gjennom ingenmannsland den dagen. Vel framme i Sudan fikk vi høre at de tre andre ble tatt av røvere, sier Erik

Delphin sier at det ikke var veldig lett å bli kjent med afrikanerne de møtte under ferden, dessverre.

- Det er lettere å bli kjent med små nomadefamilier man måtte treffe i bushen, enn med folk i landsbyer. Der blir du sett på som «den hvite mannen», og man er ikke nødvendigvis populær bare fordi man kommer utenfra, sier Erik, som også benytter anledningen til å gi et spark til måten norsk u-hjelp blir styrt på.

Spark til uhjelp

- Ta for eksempel Etiopia. Landet er ikke slik som norske medier fremstiller det. Mye av det er frodig og har mer enn nok ressurser til å forsyne resten av landet. Det er bare fordelingen som er problemet. U-hjelpen har gjort landet til en nasjon av tiggere. Den hjelpen man gir kan ha motsatt virkning i det langsiktige løp, mener han.

Erik og Anne Cathrine har svært lyst til å reise tilbake til Afrika for å besøke landene de ikke har vært i ennå. Algerie står høyt på ønskelista. Det samme gjør en tur fra Namibia gjennom Angola, Den Demokratiske Republikken Kongo, Kongo-Brazzaville, Gabon og Kamerun.

- Det må nødvendigvis gå et par år mellom hver tur av økonomiske hensyn, ler den spreke eventyreren.

Les mer om turen på www.dunia.no:

Besøk Erik og Anne Cathrines hjemmeside

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere