RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hard kamp om Europas grunnlov

Sist oppdatert:
Tøffe forhandlinger venter når EU-ledererne i helgen skal prøve å bli enige om unionens første grunnlov.

Alle tidligere EU-traktater skal samles til en felles grunnlov, samtidig som reglene for hvordan beslutninger tas i et EU med ti nye medlemsland skal fastsettes.

Statsoverhoder og regjeringssjefer fra de 15 medlem og de 10 som blir medlemmer neste år er til stede i Brussel. Men at man kommer til en enighet i løpet av det to dager lange toppmøtet er usikkert.

Flere statsledere har sagt at de heller vil ha en utsettelse på et par år, enn å få en dårlig avtale nå.

Lovet Polen og Spania for mye
Et av hovedproblemene er at Polen og Spania motsetter seg de nye stemmereglene i EU etter utvidelsen. Spania og Polen ble begge lovet 27 stemmer i EUs mektige ministerråd under Nice-møtet i 2000. Tyskland har her 29 stemmer, selv om landet rundt regnet har dobbelt så mange innbyggere.

Det nye grunnlovsutkastet, laget under ledelse av Frankrikes tidligere president Giscard d’Estaing, prøver å rette opp denne ubalansen, men Spania og Polen nekter å gi seg. Polen har til og med truet med å legge ned veto mot den nye grunnloven dersom de ikke får sine lovede 27 stemmer.

Det har fått tyskerne til å se rødt.

- Man kan ikke bli medlem av EU og starte medlemskapet med et veto, sa forbundskansler Gerhard Schröder.

Trenger mirakel
Tysklands utenriksminister Joschka Fischer har sagt at Tyskland heller utsetter hele avgjørelsen, dersom det skulle bli nødvendig. Italia holder formannskapet i EU dette halvåret, og statsminister Sivlio Berlusconi er ikke optimistisk foran møtet.

- Får vi til en avtale vil det være et mirakel. Men av og til skjer mirakler, sier Berlusconi ifølge BBC.

Stemmesystemet som man ble enige om i Nice er svært komplisert, mens i det nye grunnlovsforslaget er alt svært forenklet. Der heter det at en sak er godkjent dersom 50 prosent av landene er for, samtidig som disse landene representerer mer enn 60 prosent av befolkningen. Dermed vil Spania og Polen tape alt de vant i Nice.

Et annet tema som kommer til å bli et problem er flertallsavgjørelser. Britene har insistert på at nasjonal vetorett bør beholdes på viktige politiske områder.

Enige om forsvar
Det forsvarspolitiske spørsmålet ble imidlertid løst fredag. EU-toppmøtet godkjente et forslag fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland om tettere forsvarspolitisk samarbeid i EU fra neste år.

- Etter 50 år kan EU endelig presentere et selvstendig forsvar, erklærte EU-formann Silvio Berlusconi fredag.

EU-lederne er blant enige om å opprette en egen militær struktur som er uavhengig av NATO. Både USA og Norge har tidligere fulgt EUs planer med skepsis, fordi de har fryktet at EU-samarbeidet på sikt kan undergrave NATO.

Men EU-landene er samtidig enige om å styrke samarbeidet mellom EU og NATO, og holder fast ved NATO som den sentrale sikkerhetsorganisasjonen i Europa, skriver NTB.

Den italienske statsministeren sa fredag at forsvarsplanene ville "glede" USA.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere