RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

IKKE HOLDBAR: - Den selektive tilnærmingen som Norge foreslår – «her samarbeider vi, her samarbeider vi ikke» er ikke holdbar. Usaklig og virkelighetsfjern anti-russisk retorikk som brukes av våre norske partnere, det at man ignorerer våre interesser uunngåelig får konsekvenser for alle samarbeidsområder, står i motstrid til behovene for å skape et klima for forholdet som er nødvendig for å fremme en positiv agenda i bilaterale saker, skriver den russiske ambassaden i pressemeldingen.
IKKE HOLDBAR: - Den selektive tilnærmingen som Norge foreslår – «her samarbeider vi, her samarbeider vi ikke» er ikke holdbar. Usaklig og virkelighetsfjern anti-russisk retorikk som brukes av våre norske partnere, det at man ignorerer våre interesser uunngåelig får konsekvenser for alle samarbeidsområder, står i motstrid til behovene for å skape et klima for forholdet som er nødvendig for å fremme en positiv agenda i bilaterale saker, skriver den russiske ambassaden i pressemeldingen. Foto: Facebook

Her er hele pressemeldingen fra den russiske ambassaden i Oslo

Sist oppdatert:
Det kommer kraftig kritikk i den omfattende pressemeldingen fra Russland som er lagt ut på Facebook, og under kan du lese den i sin helhet.

Kommentar av Russlands Ambassade i Norge i forbindelse med situasjonen i det bilaterale forholdet.

17. februar 2017

Etter flere forespørsler fra mediene, eksperter og statsvitere, spørsmål fra norske statsborgere som kommer via e-post og sosiale medier, vil vi meddele følgende.

Vi har tatt det til etterretning at den norske regjering har erkjent at det bilaterale forholdet er «trøblete». Forresten har den russiske part i flere år gjort norske kolleger oppmerksomme på den utilfredsstillende tilstanden i det bilaterale forholdet på det politiske området. Vi antar at dette ikke er i samsvar med Norges langsiktige interesser. Heller ikke Russland er tjent med dette. Den selektive tilnærmingen som Norge foreslår – «her samarbeider vi, her samarbeider vi ikke» er ikke holdbar. Usaklig og virkelighetsfjern anti-russisk retorikk som brukes av våre norske partnere, det at man ignorerer våre interesser uunngåelig får konsekvenser for alle samarbeidsområder, står i motstrid til behovene for å skape et klima for forholdet som er nødvendig for å fremme en positiv agenda i bilaterale saker. Vårt samarbeid kan ikke hvile bare på områdene som den norske part stadig nevner som fiskerispørsmål, miljøvern, kjerne- og strålingssikkerhet, søk og redning. Selvfølgelig fortjener det mer.

Men bilaterale forbindelser trenger vi ikke mer enn den norske part. Vi skal ikke påtvinge partnerskap med oss.

Det siste fullverdige bilaterale møtet på utenriksministernivå mellom våre land fant sted i 2014.

Vi er sterkt uenige i påstanden om at «alt brått ble endret på grunn av Russland» i 2014. Russland har flere ganger gjort forsøk på å bli kvitt arven fra «den kalde krigen» – for eksempel foreslo vi i juni 2008 at man i felleskap skulle utarbeide Avtalen om europeisk sikkerhet. Det var tale om å opprette et felles militærpolitisk sikkerhetsrom i den euroatlantiske regionen for alle stater, uavhengig av deres medlemskap i militærpolitiske allianser. Dessverre ignorerte vestlige partnere forslaget vårt og foretrakk å utvide NATO østover. Vi anbefaler å lese Russlands President sin tale under München-konferansen i 2007 på nytt – mye skal bli klarere.

NATOs bombing av Jugoslavia i 1999, invasjonen av Irak i 2003, oppmuntringen av Georgias militære eventyrpolitikk i 2008, angrepet mot Libya i 2011 og den systematiske støtten til russofober og nasjonalister i Ukraina – alt dette ble et slag mot stabiliteten til hele det internasjonale systemet. I februar 2014 skjedde et statskupp i Kiev. Dette statskuppet ble gjennomført med støtte fra radikale nasjonalistiske elementer og fikk aktiv tilslutning fra USA og andre land i NATO (herunder Norge) og EU. Avtalen som ble inngått mellom de legitime (på det tidspunktet) myndighetene og opposisjonen med aktiv deltakelse fra vestlige land, ble brutt, all annerledes tenkemåte ble undertrykt med tvang, noe som førte til en væpnet konfrontasjon i Øst-Ukraina.

Russland har gjentatte ganger forklart at de vestlige sanksjonene er grunnløse fra et rettslig ståsted. Russland har ikke brutt folkeretten, har ikke sendt sine styrker inn i Ukraina og er ikke part i Minsk-avtalene. Det å snakke med vårt land med sanksjoner og trussler har ikke hatt og skal ikke ha noen virkning i fremtiden, spesielt ved å innføre restriksjoner mot politikere og andre offentlige personer fra Russland. Alle anti-russiske handlinger skal få et proporsjonalt svar.

Det samme settet med propagandastempler som stadig kolporteres (ikke uten hjelp fra myndighetene) av norske medier om at Russlands «lumskhet», om «falske nyheter» fra russiske medier, behovet for ytterligere å begrense samarbeidet med Russland, «intriger» laget av etterretningstjenester, hackere og «nettroll» som angivelig villeder det norske publikummet, stjeler «norske hemmeligheter», «påvirker» Nobelkomiteen, om russiske planer av globalt omfang som tar sikte på å svekke Norge, EU og den vestlige verden, spredning av oversettelser av de mest odiøse og marginale russofobiske materialer fra andre vestlige medier har det norske publikummet, etter det vi har registrert, blitt veldig leit av. Vi får tallrike signaler om dette hver dag, det er tilstrekkelig å lese bloggere og kommentarer fra lesere under anti-russiske publikasjoner, lytte til dem som virkelig har befatning med Russland. Men de sentrale mediene, flertallet av eksperter fra «respekterte» tankesmier og regjeringen ser ut til med vilje å ikke høre på disse menneskene. Formålet med slike upålitelige analyser og med mange andre liknende materialer er å skremme Norges befolkning med mytisk russisk «trussel» og åpenlyst forsøke å sikre seg tilleggsfinansiering og ekstra fullmakter på bekostning av velferdsordninger, rettigheter og personlige friheter til statsborgerne.

Verden er i endring, den blir virkelig multipolær, men ikke alle vil merke dette, det finnes også krefter som lever i fortiden som vil hindre historiens objektive gang ved å klamre seg til arven fra «den kalde krigen» som er «vanlig og lettfattelig», å påtvinge «et monopol på sannheten» som angivelig tilhører dem.

Russland har konsekvent stått for respekt for suverenitet og folkenes rett til selv å bestemme over sin egen skjebne. Vi lærer ikke andre hvordan de skal leve, påtvinger ingen noe, prøver ikke å oppnå ensidige fordeler. Vi er overbevist om at bare med likeberettigelse som grunnlag kan man bygge opp mellomstatlige forhold i den moderne verden, utvikle gjensidig nyttig samarbeid, motvirke de utfordringene og truslene som er felles for hele menneskeheten, først og fremst internasjonal terrorisme. Slikt forhold, slikt samarbeid er vi alltid åpne for.

Visumspørsmålet. Helt fra begynnelsen har den russiske part understreket at tiltakene som begrenser innreise til Russland kom som et svar på Norges handlinger, nemlig på at Norge i 2014 har sluttet seg til EUs sanksjonsliste og at vedtakene i «Forskrift om bortvisning og utvisning av personer fra Svalbard» fra 3. februar 1995 har blitt permanent diskriminerende for russiske statsborgere som ønsker å reise til Spitsbergen etter 1. september 2016. Vi vil henlede oppmerksomheten på at i henhold til artikkel 3 i Spitsbergentraktaten av 1920 har statsborgerne til landene som er part i den «like rett til adgang og opphold» på Spitsbergen «uten hensyn til grunn eller formål».
Vi vil minne om at i samsvar med internasjonal praksis er visumutstedelse eller visumnektelse den suverene retten til enhver stat. Statene er til og med ikke pålagt å forklare årsaker for visumnekt.

Likevel ble opplysningene om to lister over personene som er nektet innreise til Russland («stopp-listene») gitt til det norske utenriksdepartementet 29. november 2016, det vil si lenge før den norske parlamentariske delegasjonen ble satt sammen. Vi regnet med at norske kolleger ville være ærlige med dem som sto på listen og direkte informere dem. Det regner vi fortsatt med. Den russiske part offentliggjør ikke listene i henhold til Russlands føderale lov «Om personlige data» fra 27.07.2006 №152.
Vi vet ingenting om protester som Norge angivelig har nedlagt i forbindelse med at to stortingsrepresentater ikke ble utstedt visa. Russlands Ambassadør ble ikke «kalt inn på teppet» i Utenriksdepartementet.

I virkeligheten har Russlands Ambassadør Teymuraz O. Ramishvili siden 27. januar d.å. hatt flere møter med høytstående representanter for Utenriksdepartementet. Et nytt møte med utenriksråd i Utenriksdepartementet Wegger Chr. Strømmen fant sted på Regjeringens representasjonsanlegg på kvelden 1. februar 2017, der partene med et glass vin drøftet den nåværende situasjonen som oppsto etter at en gjenvisitt av en delegasjon fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité, ledet av komitélederen Anniken Huitfeldt, til Moskva ble utsatt etter beslutningen fra norsk side, på grunn av at det ikke kan utstedes visa til to delegasjonsmedlemmer fru Trine Skei Grande og herr Bård Vegar Solhjell for innreise til Russland.

Fra russisk side ble det bekreftet at man er innstilt på å bidra til å aktivisere dialogen på alle områder, herunder parlamentariske kontakter som er et viktig element i mellomstatlige forhold og uttrykt vilje til å finne løsninger på den nåværende situasjonen. Blant annet foreslo man et kompromiss som innebar at et paritetstall av personer fjernes fra sanksjonslistene på gjensidig grunnlag. Likevel ble forslaget avvist av den norske part. Men ingen må ha illusjoner. Vi er ikke på en veldedighetskveld. Hvis det på nytt blir levert dokumenter for visa for Trine Skei Grande og Bård Vegar Solhjell skal de igjen bli nektet innreise.

For å tegne et «helhetlig bilde» vil vi minne om det som skjedde i september 2014 da daværende formann for Statsdumaen i Den føderale forsamlingen i Den Russiske Føderasjonen Sergej E.Naryshkin som ble oppført på EUs sanksjonsliste kategorisk ble nektet av norske myndigheter innreise til Norge for å delta i den Europeiske konferansen for parlamentspresidenter trass i at han hadde en personlig invitasjon. Og dette ble gjort til og med til tross for at Konferansen var arrangert med direkte deltakelse av Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE). Denne uvennlige handlingen utløste ingen reaksjoner fra norske parlamentarikere og medier. Men er det noe overraskende?

Så, nå ligger ballen hos norske parlamentarikere. Det er de som bestemmer om de vil avlegge et besøk til Russland eller ikke. Invitasjonen fra lederen i Føderasjonsrådets utenrikskomité Konstantin I. Kosatsjev gjelder fortsatt.

Kilde: Den russiske ambassadens Facebookside.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere