RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Kumar Deshrapriya var vaktmester ved Sambodhi-hjemmet i Galle.
Kumar Deshrapriya var vaktmester ved Sambodhi-hjemmet i Galle. (AP Photo/Eranga Jayawardena)

Hjelpeløse da bølgene traff

Sist oppdatert:
Handikappede barn i hjemmet for fysisk og psykisk utviklingshemmede lå hjelpeløse i sengene sine mens vannet strømmet inn i sovesalene. Bare 41 av de 102 barna overlevde.

Tusener døde i byen Galle syd i Sri Lanka da vannmassene slo inn fra havet. En av de mest grufulle skjebnene rammet Sambodhi-hjemmets innbyggere.

Vaktmester Kumar Deshapriya forteller at bare 41 av de 102 beboerne overlevde.

Begynte å le
26 år gamle Deshapriya, som selv sitter selv i rullestol på grunn av en muskelsykdom, har bodd på hjemmet siden han var ni år gammel. Han forteller til AP at det brøt ut kaos i hjemmet da vannet nærmet seg. Ifølge Deshapriya skrek barna, men mange lot ikke til å forstå da en av de elleve ansatte klatret opp på taket av en bil og ropte at de som var funksjonsfriske skulle komme seg ut. Ett av barna skjønte ikke at livet hans var i fare, og begynte å le.

- Han var veldig munter da han så vannet komme inn. Han pekte på det for å vise de andre ungene. Han virket veldig glad, sier Deshapriya, som selv reddet livet ved at en innbygger ved hjemmet dyttet rullestolen hans opp i høyden.

AP var med mens 26-åringen lørdag undersøkte det som en gang var hjemmet hans. Muren som omga hjemmet har kollapset. Mugne madrasser, rustne sengerammer og veltede rullestoler dekket av sand ligger slengt rundt i soverommene. Barneleker står oppstilt på et nattbord. Det ligger skjeer i mugne tallerkner med ris og curry på bordene, et tegn på hvor plutselig katastrofen traff, skriver AP.

Frivillige, kledd i ansiktsmasker og rosa plasthansker, ryddet området. Lukten av råtnende lik var sterk.

- Bedre å dø sammen
Saroja Senivirathna, som var ansatt ved hjemmet, forteller nyhetsbyrået at hun og noen få andre klatret opp på taket av huset for å unnslippe bølgene. Men skrikene fra barna som var fanget nedenunder var så uutholdelig at de tok seg ned igjen for å redde så mange som mulig.

- Mens jeg var på taket, trodde jeg hele huset skulle kollapse. Da disse barna skrek, bestemte jeg meg for at det ville være bedre å dø sammen med de andre enn å redde livet mitt alene. Det er derfor jeg kom meg ned, sier hun til AP.

Men selv da måtte hun ta et vanskelig valg, og forlate de som var fullstendig handikappet for å hjelpe de som hadde evne til å bevege seg. Noen barn fløt vekk, mens andre overlevde ved å klamre seg til trestokker, selv om de ble sittende fast høyt oppe i trærne da vannivået sank igjen.

Deshapriya er fast bestemt på å bygge opp hjemmet igjen. Han håper han og de andre overlevende kan flytte tilbake 10. januar.

- Jeg vil åpne så snart som mulig. Vi har ikke noe annet sted å gå, sier han.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere