RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Wikipedia Commons

Kan Al-Qaida skaffe seg atomvåpen?

Sist oppdatert:
2100 tonn med spaltbart materiale ligger lagret i verden.

Denne uken avholder president Barack Obama et toppmøte i Washington D.C. hvor hensikten er å tilrettelegge for nedrustning og ikkespredning av atomvåpen og kjernefysisk materiale.

Nærmere 2100 tonn med spaltbart materiale ligger lagret rundt i verden. Et av hovedmålene med toppmøtet i Washington er å håndtere dette materialet på en sikker og forsvarlig måte, samt hindre tyveri og smugling.

USAs president Barack Obama har uttrykt bekymring for at terrororganisasjoner som Al-Qaida skal forsøke å skaffe seg atomvåpen eller materiale til å utvikle egne kjernevåpen.

- Materiale som kan bli solgt eller stjålet og brukt i et kjernefysisk våpen, finnes i et titall land, sa Obama i sin tale på toppmøtet.

Atomforsker Steinar Høibråten ved Forsvarets forskningsinstitutt er ikke like urolig.

- Det vanskeligste ved å lage egne kjernevåpen er nok å skaffe seg egnet, spaltbart materiale. Det gjelder nok både for Al-Qaida og for statlige våpenprogrammer. Det er vel lite som tyder på at Al-Qaida har jobbet særlig hardt med kjernevåpenspørsmål. Som andre terrorister kommer de jo langt med vanlig sprengstoff, men dette temaet finnes det terrorforskere som kan si mer om, sier Høibråten til Nettavisen.

Enorme konsekvenser
Terrorforsker Sverre Logaard mener derimot Obamas frykt for at Al-Qaida skaffer seg atomvåpen er berettiget.

- Sannsynligheten er lav, men skulle det skje så er konsekvensene enorme. Risikoen er derfor stor, og det er flere ting som tyder på at en organisasjon som al-Qaida er interessert i å skaffe seg slike midler med tanke på å bruke dem, så det understreker hvor mye som står på spill. Dette er opplysninger som har kommet fra ulike lands etterretningskilder over lengre tid, sier seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Sverre Lodgaard, til Nettavisen.

- Det er tydelig at mange av de lederne som er i Washington legger dette til grunn under sine drøftninger om sikring av spaltbart materiale, sier Lodgaard.

Frykten er at terrororganisasjoner skal kunne skaffe seg kjernefysisk materiale eller gamle kjernevåpen på det illegale markedet. Ifølge Høibråten har ikke terrororganisasjoner kapasitet til å anrike uran selv.

- De må i så fall skaffe seg høyanriket uran, eventuelt plutonium, ved å kjøpe eller stjele dette et eller annet sted. Det er for omfattende å produsere selv. Det er likevel et spørsmål om for eksempel Al-Qaida kan klare resten av våpenproduksjonen selv. Dette er nok enklere enn det å skaffe spaltbare materialer, men det er ikke dermed sagt at det er uproblematisk å gjøre det. Mange snakker om faren for at russiske eller kanskje pakistanske kjernevåpen kan komme på avveier, men vi kjenner heldigvis ingen eksempler på noe slikt, sier Høibråten.

Små taktiske atomvåpen
Det er først og fremst de små taktiske atomvåpnene som representerer den største faren.

- Men man går ut fra at russerne har bra kontroll med alle sine atomvåpen, og Obama sier han har tillit til at Pakistan også har det. Imidlertid er Pakistan et ustabilt land. Det er større fare for at usikret kjernefysisk materiale kan ende i hendene til terrorister, sier Lodgaard.

- Terrorister er jo avhengig av å få tak i ferdig kjernefysisk materiale, for den største flaskehalsen på veien til våpen er tilgang på spaltbart materiale. Derfor er det viktig å sikre alt slikt materialet der det befinner seg, sier NUPI-forskeren.

Toppmøtet i Washington er et viktig steg i det langsiktige arbeidet med å få en kjernevåpenfri verden. Obamas omfattende nedrustningsambisjoner er en av hovedbegrunnelsene til at han fikk tildelt fredsprisen i fjor høst, og han legger ned mye politisk prestisje i toppmøtet.

- På amerikansk side understrekes det at siktemålet med dette møtet ikke er et vakkert kommuniké, men konkrete tiltak, sier Lodgaard.

- Det symbolske er også svært viktig for å få bevegelse i det langsiktige arbeidet for en kjernevåpenfri verden. Nå har vi fått ny START-avtale og en godt mottatt Nuclear Posture Review i USA. I neste måned finner Tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen sted ved FN i New York. Den har nå fått god drahjelp i starten. Forrige tilsynskonferanse i 2005 var nærmest en katastrofe, og det er viktig for arbeidet med ikkespredning, og også nedrustning, at årets konferanse får et positivt resultat, sier Høibråten.

Etterlyser nedrustning i Europa
Den nye nedrustningsavtalen mellom Russland og USA har blitt godt mottatt på verdensarenaen. Men utenriksminister Jonas Gahr Støre og hans polske kollega Radoslaw Sikorski etterlyser nye forhandlinger som tar for seg nedrustning av kjernefysiske kortdistanseraketter i Europa.

- Problemet er størst på russisk side. De har drøyt 2000 operative taktiske atomvåpen, mens USA har 500. hvorav et par hundre i Europa. De sistnevnte bør trekkes tilbake fordi de ikke lenger har noen funksjon. Derfor får man heller ikke noe igjen fra Russland for å trekke disse våpnene tilbake, sier Lodgaard.

- Men det er klart at hvis de fjernes, ligger det en oppfordring til russerne om å ta de taktiske atomvåpnene med i regnestykket i neste forhandlingsrunde mellom USA og Russland, sier Lodgaard.

En annen frykt er at terrorister skal benytte seg av såkalte skitne bomber, som også har radioaktivt stoff som hovedingrediens.

- Det finnes ikke skitne bomber i noen våpenarsenaler, og de har ingen militær relevans, men de er jo ganske enkle å lage. En skitten bombe er en vanlig bombe av terroristtypen, men med et eller annet radioaktivt materiale rundt seg som spres av eksplosjonen. Dette er ikke et «masseødeleggelsesvåpen», men omtales av og til som et «masseforstyrrelsesvåpen». Høyst sannsynlig vil det være selve eksplosjonen som dreper folk og ikke det radioaktive stoffet, sier Høibråten.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere