RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

OVERVÅKER ISBRE: Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA overvåker isbreer, deriblant Jakobshavn-breen på Grønland. Dette bildet som ble offentliggjort forrige uke, viser at et stort isstykke løsnet fra breen tidligere denne måneden. Jakobshavn-breens aktivitet står for mye av tapet av Grønlandsisen, ifølge NASAS
OVERVÅKER ISBRE: Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA overvåker isbreer, deriblant Jakobshavn-breen på Grønland. Dette bildet som ble offentliggjort forrige uke, viser at et stort isstykke løsnet fra breen tidligere denne måneden. Jakobshavn-breens aktivitet står for mye av tapet av Grønlandsisen, ifølge NASAS Foto: Nasa (Reuters)

NASA: Trolig ikke til å unngå at havet stiger 1 meter

Sist oppdatert:
Over 150 millioner mennesker bor mindre enn 1 meter over havet, de fleste av dem i Asia.

Havnivåene har i snitt steget nesten 8 cm på 23 år på grunn av issmelting og oppvarming, ifølge NASA. Forskerne frykter vannstanden vil stige enda raskere i framtida.

Havnivåene stiger over store deler av verden, og ferske analyser tyder på at en stigning på 1 meter de neste 100 til 200 årene allerede kan være uunngåelig, advarer NASA.

I 2013 anslo FNs klimapanel at havnivåene kunne komme til å stige mellom 0,3 og 0,9 meter innen utgangen av århundret. Den nye forskningen basert på analyser av NASAs satellittmateriale, viser altså at stigningen høyst sannsynlig vil ligge helt i toppen av dette intervallet.

Issmeltingen på Grønland og i deler av Antarktis skjer stadig raskere, og havene varmes opp og vokser raskere enn for 50 år siden.

Øystater kan synke i havet
Stigende havnivåer kommer til å få store konsekvenser verden over, påpeker Michael Feilich, direktør for NASAs avdeling for geovitenskap.

– Over 150 millioner mennesker bor mindre enn 1 meter over havet, de fleste av dem i Asia, sier han.

Flere øystater i Stillehavet risikerer å forsvinne fullstendig. Men også land i den rike delen av verden er utsatt. Lenger fram i tid kan store områder i den amerikanske delstaten Florida bli liggende under vann – hvis havet fortsetter å stige.

– Allerede i dag fører vanlig springflo til oversvømmelser i deler av Miami. Det skjedde ikke jevnlig for noen tiår siden, sa NASA-forsker Tom Wagner til pressen onsdag.

USAs vestkyst
Verdens hav har i gjennomsnitt steget 7,6 cm siden 1992. Endringene er ikke ensartede. I noen områder har havnivåene steget over 25 cm, mens vannstanden faktisk har falt i andre områder, som langs USAs vestkyst, viser analyser av satellittdata for 23 år.

NASAs forskere tror havstrømmer og naturlige sykluser midlertidig utligner havstigningen i Stillehavet, og påpeker at USAs vestkyst kan komme til å oppleve en betydelig stigning i havnivåene bare de neste 20 årene.

– Folk er nødt til å forstå at planeten ikke bare forandrer seg – den er endret, sier Wagner.

Utrygg is
NASAs beregninger er basert på en rekke høydemålinger som måler vannstanden fra verdensrommet. NASA og det franske romfartsbyrået CNES tok i 1992 i bruk satellitter som målte havnivåene.

– Instrumentene er så følsomme at dersom de ble plassert på et passasjerfly som flyr i 1.200 meters høyde, kunne de registrert forhøyningen forårsaket av en mynt som ligger flatt på bakken, forklarer Freilich.

Den største usikkerheten når man anslår hvor mye og hvor raskt havene kommer til å stige, skyldes isen i Arktis og Antarktis. Det er vanskelig å si hvor raskt isen kommer til å smelte som følge av stigende temperaturer.

– Det vil ta flere århundrer å reversere isens tilbaketrekking, sier glasiolog Eric Rignot.

Forskerne anslår at rundt en tredel av stigningen i havnivåene skyldes varmere vann som utvides, en tredel kommer fra smeltende polis, mens resten tilskrives smeltende fjellbreer. (©NTB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere