RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Illustrasjonsfoto: AP/Scanpix

Norsk gigant gir bort alt

Sist oppdatert:
Etter 30 års kamp mot urbefolkningen gir det norske selskapet opp. Les hvorfor presset ble for stort.

RIO DE JANEIRO (Nettavisen): 19. april markeres Indianernes dag i Brasil, og i år har urbefolkningsgruppene i Aracruz i delstaten Espirito Santo større grunn til å feire enn på lenge.

Den bitre striden mellom cellulosegiganten Aracruz og indianere går mot slutten, og i begynnelsen av april startet oppmålingen av det 11.000 hektar store landområdet som Aracruz Celulose er blitt instruert til å gi fra seg, opplyser selskapet på sine nettsider.

Truer med ny mobilisering
Onsdag møtte medlemmer av finanskomiteen på Stortinget representanter for indianerne som med nebb og klør har kjempet mot den norsk-brasilianske kjempen i over tre tiår. Ifølge det brasilianske indianerdirektoratet Funai ødela Aracruz 30 indianerlandsbyer da selskapet etablerte seg i kommunen Aracruz på 1970-tallet.

- Urbefolkningsgruppene legger ikke ned våpnene før oppmålingen er avsluttet og landet tilbakeført. Inntil det er gjort, kan det når som helst skje en ny mobilisering, advarer Uilton Tuxá, etter møtet med norske politkere. Tuxá er president for paraplyorganisasjonen Apoinme, som representerer indianergrupper i flere brasilianske delstater.

Grunnen til at han retter pekefingeren mot Norge, er at Aracruz Celulose er norskere enn selskaper flest i Brasil.

Kong Haralds svoger Erling Lorentzen er en av grunnleggerne av selskapet, som i dag er verdens største produsent av bleket, kortfibret cellulose fra eukalyptustrær. Lorentzen eier fortsatt 28 prosent av Aracruz Celulose. Oljefondet har dessuten investert store summer i selskapet.

Flere ganger i Norge
I den fastlåste konflikten om landområdene i Aracruz har indianerne prøvd det meste. De har flere ganger vært i Norge, og forsøkt å få den norske kongefamilien på banen.

Indianerne har også prøvd å okkupere landområdene som de mener selskapet tok fra dem på urettmessig vis. I 2006 endte det med at de ble brutalt fordrevet av militærpoliti og 120 føderale politimenn. 13 indianere ble skadd, og brasilianske myndigheter måtte senere beklage politiets framferd.

Men i fjor fikk aksjonistene den støtten de trengte fra brasilianske myndigheter.

- Ble fordrevet
27. august 2007 grep den brasilianske justisministeren Tarso Genro inn i saken, og gav indianerne fullt medhold. Ifølge justisministerens dekret er landområdene opprinnelige indianerterritorier, som skal tilbakeføres til indianerne.

Aracruz må med andre ord gi fra seg alt det indianerne gjennom mange år har krevd.

I begynnelsen av april kunne Funai starte oppmålingen av hele 11.000 hektar jord. Det er ventet at oppmålingen vil ta rundt 90 dager, og representanter for indianerne følger prosessen nøye.

- Tilbakeføringen av landet avhenger også av en parallell føderal prosess. Kampen for urbefolkningsgruppene i Espirito Santo er ikke over før prosessen er konkludert, sier Uilton Tuxá til Nettavisen.

Ba om møte
Denne uken har finanskomiteen på Stortinget besøkt Brasil, og onsdag møtte de representanter for indianerne i hovedstaden Brasília.

På møtet fikk komiteen en generell innføring i urfolksproblematikken i Brasil, før Uilton Tuxá og Toninho Carcalho, en representant for Guarani-indianerne i Espirito Santo, fikk komme til orde.

Det var finanskomiteen som hadde bedt den norske ambassaden ordne et møte med indianerorganisasjonene.

- Norge jobber med å bygge opp gode organisasjoner for urbefolkningen i Brasil. Det var et ønske blant enkelte komitemedlemmer å møte dem, og på grunn av Norges engasjement gjennom mange år, var et heller ikke unaturlig å møte denne gruppen. Norge har dessuten urbefolkning selv, og kjenner problematikken. På møtet onsdag fikk vi en orientering om hvordan de jobber, og de gav oss en redegjørelse over konflikten med Aracruz, sier Marianne Aasen Agdestein (AP) til Nettavisen.

- De forklarte hvordan de så på konflikten om disse landområdene, men jeg kunne tenkt meg å høre den andre sidens fremstilling av saken også, sier Frps Gjermund Hagesæter.

I god tro
Aracruz Celulose sier selskapet har dokumentasjon som beviser at landområdene ikke har tilhørt indianerne. Men i stedet for å anke justisministerens avgjørelse, inngikk selskapet en avtale med indianergruppene Comboio og Tupinikim, der indianerne måtte skrive under på at selskapet ikke hadde tilegnet seg jorden på ulovlig vis, men at det derimot skjedde i god tro.

Organisasjonen Norwatch hevder at avtalen i realiteten setter en strek over en rekke grove overgrep som Funai har dokumentert, og at Aracruz dermed slipper for lett, selv om selskapet gir etter for kravene.

Les mer om konflikten på nettsidene til Norwatch

15.000 sider
Det var undersøkelser utført av Funai som konkluderte med at 18.000 hektar jord i kommunen Aracruz er å anse som indianernes territorium. Tupinikim- og Comboio-indianerne har bare hatt råderett over områder på rundt 7000 hektar. Resten tilhørte Aracruz Celulose.

Det norsk-brasilianske selskapet bestred Funais undersøkelser, og hevder landområdene ble kjøpt på lovlig vis av de rettmessige grunneierne. Ifølge Aracruz Celulose er dette dokumentert i offentlige registre. Selskapet la fram gamle bilder, kart og reigstre, til sammen 15.000 siders dokumentasjon.

Et dokument viser at Aracruz Celulose i 1981 gav 1700 hektar jord til opprettelsen av et indianerreservat, og i den forbindelse skrev Funais representanter under på at landsområdene ikke opprinnelig var indianerneland.

Likevel velger Aracruz Celulose nå å begrave stridsøksen.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere