RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: ERIKA SANTELICES (AFP)

«Redd meg i dag, se meg dø i morgen»

Sist oppdatert:
Tidligere FN-topp, Jan Egeland, mener Vesten ikke lenger kan forsømme landet.

Haiti har gjennom årene vært preget av diktatur, ekstrem fattigdom, naturkatastrofer, belastende kriminalitet og vanstyre.

Les også: Savnet nordmann funnet

Jordskjelvet som rammet hovedstaden Port-au-Prince tirsdag kveld, var målt til 7,0 på Richters skala. Med jordskjelvsikrede hus hadde katastrofen trolig vært langt mindre omfattende.

Tidligere nødhjelpskoordinator for FN, Jan Egeland, mener denne katastrofen kunne vært langt mindre i omfang dersom Vesten ikke hadde forsømt landet.

- Jeg er ikke så bekymret for at Haiti ikke skal få nok oppmerksomhet og ressurser i nødhjelpsfasen. Problemet er at amerikanere, europeere og latinamerikanske land aldri virkelig gjør jobben med å bygge et fungerende statsapparat og økonomi i Haiti, sier NUPI-direktør Jan Egeland til Nettavisen.

Håpløshetens skjær
Det er bare gått fem-seks år siden Haiti opplevde sin forrige katastrofe. Da ga USAs tidligere utenriksminister Colin Powell løfter om å vende blikket mer mot Haiti i fremtiden. Løftene ble derimot ikke innfridd.

- Og spørsmålet er om vi skal vende tilbake til Haiti hvert femte år, slik vi har gjort tidligere, de neste 200 årene? Eller skal vi hjelpe det fullstendige skakkjørte samfunnet for at det skal opp og stå? Og der har USA et strategisk valg å ta. De burde fokusere mindre på Irak, og mer på sin egen bakgård. Det er ikke i USAs interesse å ha ni millioner mennesker i et skakkjørt samfunn som bare har i tankene å flytte til Miami, sier Egeland.

- USA har vel følt at det er et håpløshetens skjær over Haiti, og derfor har de aldri virkelig gått inn for å hjelpe, sier han.

- Katastrofer kan forebygges
Verdenssamfunnet har engasjert seg enormt i katastrofen som nå utspiller seg i Haiti. EU-land og USA lover millioner av dollar i støtte til nødhjelp. Men katastrofen er allerede et faktum, mener Egeland, og hjelpen kommer egentlig for sent.

- Katastrofer kan forebygges. Hadde det samme skjedd på Cuba, som også er et fattig land, så hadde ødeleggelsene vært en brøkdel av det vi ser i Haiti. Men på Cuba har forebygging som å jordskjelvsikre husene, blitt prioritert i mange, mange år. Derfor vil det dø færre mennesker, sier han.

- Haiti er et «redd meg i dag, se meg død i morgen»-type land. De må få hjelp og ha katastrofeforebygging, slik at de i større grad kan redde seg selv slik som Cuba og Jamaica, legger han til.

Det er nå gått tre dager siden jordskjelvet inntraff Haiti. Frivillige organisasjoner og nasjoner har uttrykt sine mål og ambisjoner om å hjelpe, men fortsatt er det få redningsmannskaper på plass. Egeland har også gjort seg noen betraktninger av det pågående redningsarbeidet i det jordskjelvrammede området.

Mest frustrerende døgnene
- Dette er jo på mange måter en tragisk og velkjent utvikling i denne forferdelige katastrofen vi nå er inne i. De mest frustrerende døgnene er det fjerde, femte og sjette døgnet. Da vet man hvor stort behovet er. Journalistene som har lett for å komme seg på plass med ett kamera, er på plass. Mens forsyningslinjene fram til mottakerne er ikke på plass, sier Egeland.

- Den første fasen er lete og finne-fasen. Den går i bølger. Det er jo slik at problemet med jordskjelv er at mennesker får tunge murblokker over seg. Lemmene knuses når man får sammenrast materiale over seg, og da dør man av indre blødninger. Det har jeg sett i mange andre jordskjelv. De aller fleste må reddes de første timene.

- Man tror at det er viktig å sende søkehunder fra Europa, men hundene kommer fram lenge etter at de aller fleste er døde, og at de sårede er gravet fram. Og så bruker man mange millioner kroner på å finne ett individ, mens titusener har fått infiserte sår fordi det ikke er penger. De går rundt i møkk og kloakk med sårene sine, sier han.

Derfor mener han et viktig arbeid er å få på plass rørleggere og vanneksperter som kan gjenopprettet ødelagte vannsystemer. Dette kan også hindre utbrudd av epidemier.

- Men det som jo faktisk er den store fordelen her, i forhold til mange andre katastrofeområder som får mindre oppmerksomhet, er at USA kommer til å sette inn verdens største logistikk- og forsyningsapparat. Så det er de som nå kommer til å gjøre hovedinnsatsen i første omgang. Så vil stafettpinnen etter hvert overleveres til FN, Røde Kors og andre frivillige organisasjoner, sier han.

Tre millioner rammet
Ifølge Røde Kors er rundt tre millioner innbyggere rammet av jordskjelvet. Samme organisasjon har anslått 50.000 omkomne. Mens lokale politikere har sagt de frykter for flere hundre tusen tap av menneskeliv.

- Det er egentlig meningsløst for journalister å viderebringe tapstall de første dagene. Det sier seg selv når tallene varierer mellom 50.000 og 500.000. Det vil ta kanskje en måned før man vet nøyaktig hvor mange som er døde. Det holder å vite at det er mer nok ødeleggelse til at man må gjøre det man kan fra første stund, sier Egeland.

Dersom du ønsker å bidra til hjelpearbeidet i Haiti, kan du gjøre det hos følgende organisasjoner:
Røde Kors
Kirkens Nødhjelp
CARE
Redd Barna
Prosjekt Haiti
Leger Uten Grenser

2741

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere