RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Astronautene Neil Armstrong, Michael Collins og Buzz Aldrin smiler til kameraene sammen med Richard Nixon. Men Nixon var forberedt på det verste.
Astronautene Neil Armstrong, Michael Collins og Buzz Aldrin smiler til kameraene sammen med Richard Nixon. Men Nixon var forberedt på det verste. Foto: HANDOUT / NTB scanpix

Richard Nixon var forberedt på Neil Armstrongs død

Sist oppdatert:
«De vet at deres offer gir menneskeheten håp», planla Richard Nixon å si dersom månelandingen ble en fiasko.

«Vi drar ikke til månen fordi det er enkelt. Vi gjør det fordi det er vanskelig» sa president John F. Kennedy den 12. september 1962 da han lovte at USA kom til å plassere en mann på månen innen tiåret.

- Han sa at dette er det nye havet, og vi må seile på det. Dette var noe som inspirerte folk, sa Neil Armstrong i det som kom til å bli hans siste intervju, den 24. mai i år, i CPA Australia, som av alle ting er et rådgivingsbyrå innen regnskap og business.

Bakgrunn: Neil Armstrong er død

«Eagle» kunne ha kræslandet
Det var mange skeptikere da den massive Saturn V-raketten på 2.800 tonn, full av en eksplosiv blanding av flytende hydrogen og oksygen lettet fra Kennedy Space Center i Florida den 16. juli 1969.

Skeptikere trodde programmet kom til å floppe mens ideelle organisasjoner klagde over pengesløsingen, som i dagens valuta ville ha utgjort 1,75 trillioner dollar.

Men enda flere fikk en klump i halsen da det viste seg at landingsfartøyet «Eagle», var på vei mot et månekrater som kunne ha ført til en katastrofal kræsjlanding.

- Datamaskinen viste oss hvor den insisterte å lande, og det var et veldig upassende sted, i siden på et stort krater med bratte vegger med store kampstener. Ikke et bra sted i det hele tatt, sa Armstrong.

Derfor tok Armstrong manuell kontroll og styrte fartøyet mot et mer behagelig sted på månens overflate.

Den 20. juli 1969 klokken 20:17 landet han den merkelige 15 tonn tunge farkosten trygt og mykt, med bare 25 sekunder med styringsdrivstoff igjen.

Skrev nekrolog-tale
Å lande på månen var én ting. John F. Kennedy ble som kjent drept 22. november 1963. En av hans etterfølgere, Richard Nixon, var slett ikke sikker på om Neil Armstrong, Michael Collins og Edwin Aldrin fant veien tilbake igjen.

Astronautene var klar over at på grunn av avstanden (360.000 kilometer) og kompleksiteten var en redningsaksjon mest sannsynlig umulig.

Presidentens taleskriver, William Safire, fikk derfor i oppdrag i å skrive en tale i tilfelle Neil Armstrong og Edwin Aldrin ble dømt til en langsom død på måneoverflatens hvite ørken.

«I gamle dager så man opp mot stjernene og så ens helter i stjernebildene. Nå gjør vi mye av det samme, men våre helter er episke menn av kjøtt og blod. Andre vil følge etter, og garantert finne veien hjem. Menneskehetens søk vil ikke ta slutt», står det blant annet i den inspirerende talen.

Denne kan du lese her: Del 1, Del 2.

Frustrert Armstrong
Det er nettopp den innholdet i setningen som var til stor frustrasjon for Armstrong på hans eldre dager. Mennesket har ikke satt sin fot på månen siden 1972. Han undret seg over hvorfor NASAs ambisjoner var så reduserte i forhold til 60-tallet.

- NASA har vært en av de mest suksessrike offentlige investeringene og motiverte studentene til å gjøre det bra og bli det beste de kan bli, sa han i sitt aller siste intervju den 24. mail i år til CPA Australia.

Han sa at mangel på utforsking av verdensrommet er skadelig for motivasjonen til unge mennesker verden over.

Han benyttet også anledningen til å kommentere konspirasjonsteorier rundt månelandingen. Mange nettsider og videoer på YouTube er viet til å forklare hvordan NASA forfalsket bevis rundt landingen, for å vinne romkappløpet mot Sovjetunionen.

- Folk elsker konspirasjonsteorier. De er veldig attraktive. Men de har aldri bekymret meg, for en gang kommer til å fly opp dit og plukke opp kameraet jeg la igjen, sa han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere