RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
SNUR: Vladimir Putin og Russland innførte forbud mot rakettleveranser til Iran i 2010 etter sterkt vestlig press. Nå er forbudet opphevet.
SNUR: Vladimir Putin og Russland innførte forbud mot rakettleveranser til Iran i 2010 etter sterkt vestlig press. Nå er forbudet opphevet. Foto: Mikhail Klimentyev (Ap)

Russiske rakettleveranser til Iran skaper uro

Russland opphever forbudet mot å selge avanserte rakettsystemer til Iran og insisterer på at leveransene ikke lenger er i strid med FN-sanksjonene. USA reagerer med kritikk og uro.

– USAs utenriksminister John Kerry har allerede gitt uttrykk for sin bekymring overfor sin russiske motpart, opplyste talsmann Josh Earnest i Det hvite hus mandag. Også forsvarsdepartementet Pentagon reagerer sterkt.

– Vår motstand mot disse salgene er langvarig og velkjent. Vi tror ikke de er til hjelp, sier Pentagons talsmann, Steve Warren.

Kremls motiv for å levere rakettene er å sikre Russland et økonomisk forsprang i Iran når sanksjonene oppheves, mener en russisk eksgeneral, som nå leder en tenketank i Moskva.

– Hvis vi er sent ute og lar Iran vente, vil Washington og deres allierte sikre seg Irans store marked, sier Leonid Ivasjov til nyhetsbyrået RIA.

Korn mot olje

Få timer tidligere ble det kjent at president Vladimir Putin har signert en lov som gjør det mulig for Russland å levere avanserte bakke til luft-raketter av typen S-300 til det sjiamuslimske regimet i Teheran.

Russland har også begynt å levere korn, bygningsmateriell og andre varer til Iran i bytte mot iransk råolje, opplyste tjenestemenn i Moskva mandag.

USA mener at et slikt bytteprogram muligens er i strid med FN-sanksjonene som er innført i forbindelse med Irans atomprogram, ifølge Earnest. Når det gjelder rakettleveransene, viser han til «andre bekymringer».

Fra Irans ståsted ser saken helt annerledes ut.

– Russlands beslutning om å oppheve forbudet mot levering av S-300-raketter vil styrke samarbeidet med Moskva, og det kan bidra til regional stabilitet, framholder Irans forsvarsminister Hossein Dehqhan.

Mistet inntekter

Russland innførte forbudet mot rakettleveranser til Iran i 2010 etter sterkt vestlig press. Avgjørelsen førte til at russerne måtte skrinlegge et større rakettsalg verdt flere milliarder kroner.

– Som følge av at vi måtte avlyse kontrakten, mistet vi store inntekter. Vi ser intet behov for å fortsette med dette gitt framgangen i samtalene om Irans atomprogram og den absolutte legitime karakteren av den kommende avtalen, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mandag.

Forhandlingene om en endelig avtale om Irans atomprogram skal etter planen fortsette fram til slutten av juni, og foreløpig er ingen av FN-sanksjonene opphevet.

Mange tekniske detaljer må på plass, og det er også stor uenighet om hvor fort sanksjonene skal fjernes. I USA har dessuten Obama-administrasjonen sin fulle hyre med å overbevise skeptiske kongressmedlemmer, som mener at avtalen med Iran truer Israels sikkerhet.

Raseri i Israel

I Israel oppfattes rakettleveransene som et bevis på at Iran vil bruke atomavtalen til militær opprustning.

– Dette er et direkte resultat av den legitimitet Iran får fra atomavtalen som forberedes, og bevis på at den iranske økonomiske veksten som kommer når sanksjonene fjernes, vil bli utnyttet til militær opprustning, ikke til velferd for det iranske folket, sier Israels etterretningsminister Yuval Steinitz.

Lavrov framholder på sin side at rakettene ikke utgjør noen trussel mot Israel ettersom de er defensive. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere