RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
vin alkohol
vin alkohol

Skal tappe vinsjøene

Sist oppdatert:
EU skal dreneres for elendig vin. Etter den harde konkurransen som har kommet på verdens vinmarked vil EU nå satse på kvalitet fremfor kvantitet.

EU er størst i alt med vin. Største produsent, største konsument, største eksportør, største importør og også antakelig størst på produsering og oppbevaring av dårlig vin. Ved hjelp av enorme pengesummer og nye subsidieringsregler vil EU i større grad styre Europas vinproduksjon.

Hvert eneste år blir det produsert enorme mengder med dårlig vin i Europa. Denne vinen ender som regel opp med å bli destillert til industriell alkohol eller biodrivstoff. Det er faktisk hele 300 millioner liter med fransk og italiensk vin som endre opp på denne måten. EU bruker rundt en halv milliard euro eller 4 milliarder kroner på dette i året, melder Reuters.

NA24 - din næringslivsavis

Enorme vinsjøer
EUs landbruksminister Mariann Fischer Boel fra Danmark vil fjerne eller forenkle mange eksisterende subsidier for å bli kvitt all unødvendig produksjon. Det har ikke vært endringer innen subsidieringen av europas vinproduksjon siden 1999. Men det ventes at verdens største vinproduserende land Frankrike, Spania og Italia vil ha regjeringer med et annet syn på saken.

Det skal allerede flyte vinsjøer tilsvarende et års produksjon i diverse kjellere. Frankrike hadde tidligere i år protester fra tusenvis av vinprodusenter som gikk ut i gaten og krevde hjelp fra regjeringen. De franske vinbøndene sliter med lav etterspørsel og sterk konkurranse fra vinbønder i resten av verden.

Blandet mottakelse
- Reformplanen er uakseptabel ettersom den belager seg på markedsanalyser som er delvis feil og som da gir opphav til dårlig tilpassede forslag, var en uttalelse fra det franske landbruksdepartementet.

Det er særlig konkurransen fra billige viner ifra land som Australia, Chile og USA som merkes godt. Europas vinindustri på sin side føler at tiltaket om å tilrettelegge annerledes med subsidier er et godt forslag.

- Vi er veldig for utgangspunktet til dette forslaget. Men det er ikke riktig ambisiøst nok. Vi trenger en ny måte å merke vinene på, sa representant for vinindustrien, CEEV, Pau Roca ifølge Reuters.

Bakgrunnen for EUs vinsjøer har vært årevis med produksjonssubsidier som her forringet balansen mellom produksjon og etterspørsel - som har ført til enorme mengder vin som ikke har kunnet bli solgt. Det var først på midten av 1990-tallet at fokus ble rettet inn mot kvalitetsviner.

Vil betale for nedleggelse

Et av virkemidlene som vurderes er at de vinbøndene som har problemer med å tjene penger skal få mottatt et større beløp for å braklegge driften. Det er forespeil at at det skal være en økonomisk pott på opp til 2,4 milliarder euro eller 19 milliarder norske kroner som skal fordeles på denne måten. Dersom denne formen for kompensasjon ikke blir innført mener Europakommisjonen at femten prosent av vinen produsert i 2011 er uselgelig, melder BBC.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere