RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Stort hull i UD-beredskap

Sist oppdatert:
- Hvilket jordskjelv? lød svaret ved den norske ambassaden i Teheran etter kjempeskjelvet i Iran i forrige uke. Over to måneder etter flomkatastrofen er det fortsatt mye ugjort ved de norske ambassadene.

Etter flodbølgekatastrofen i Det indiske hav i romjula, lovte Utenriksdepartementet å styrke beredskapen ved de norske ambassadene. To måneder senere er det fortsatt mye ugjort, viser en gjennomgang TV 2 Nettavisen har gjort. Utestasjonene har gjennomført enkelte tiltak, men venter fortsatt på anbefalingene fra UDs interne evaluering og anbefalingene fra det eksterne evalueringsutvalget.

I forrige uke ble Iran rystet av et kraftig jordskjelv, der over 500 mennesker omkom. Skjelvet hadde sentrum i nærheten av byen Bam, der 30.000 mennesker omkom i fjor.

- Etter Bam og så tsunamien har vi styrket jordskjelvberedskapen, sier ambassadør Ole Christian Holthe til TV 2 Nettavisen.

Men da TV 2 Nettavisen ringte etter skjelvet i forrige uke for å høre om det kunne være nordmenn i området, lød svaret på sentralbordet: «Hvilket jordskjelv?». Det var heller ikke mulig å få kommentarer fra andre ved ambassaden fordi de var opptatt med et besøk av statssekretær Vidar Helgesen.

Senere viste det seg at det var minst to nordmenn i nærheten av Bam.

- Informasjonsdelen på sentralbordet sviktet de første timene. Det skal ikke skje. Det tar vi lærdom av, sier ambassadør Ole Christian Holthe til TV 2 Nettavisen.

På radio
De første meldingene om jordskjelvet tirsdag kom på de internasjonale nyhetsbyråene ved 04.30-tiden norsk tid. Da var klokken 07 i Iran. To timer senere var sentralbordet fortsatt ikke oppdatert, og ambassaden hadde ingen opplysninger til nordmenn som henvendte seg.

- På grunn av møtene med Helgesen sjekket vi ikke CNN og mailen vår slik vi pleier. Det var vår visum-medarbeider som først fikk høre om skjelvet fra en annen lokalansatt som hadde hørt dette på radio, sier Holthe.

Nødnummer
I motsetning til de fleste andre norske utestasjonene har ikke ambassaden i Teheran hatt et nødnummer folk kan ringe etter kontortid. Først etter at TV 2 Nettavisen tok opp saken med ambassaden og UD sentralt, la ambassaden inn et nødnummer på telefonsvareren.

- Vi må klart styrke oss på det området. Dette er ikke godt nok, innrømmer Holthe.

Venter på forslag
Ambassaden i Bangkok fikk mye kritikk for manglende beredskap etter flomkatastrofen i romjula. Ifølge ambassadør Ragne Birthe Lund har ambassaden gjennomført flere tiltak. Men hun vil ikke gå inn på hva som er gjort konkret.

- Jeg viser til at det i departementet arbeides med nytt overordnet krise- og beredskapssystem. Vi imøteser konkrete forslag fra vår egen interne evaluering og fra Reinås-utvalget for ytterligere forbedring og profesjonalisering av overordnet krisehåndtering. I mellomtiden sitter vi imidlertid ikke bare og venter, skriver hun i en e-post til TV 2 Nettavisen.

Bali
Ambassadør Bjørn Blokhus ved ambasaden i Djakarta i Indonesia sier varslingssystemet ved ambassaden fungerte som det skulle under flodbølgekatastrofen, men at det ikke er mulig å planlegge for så store katastrofer.

- Vi var i en annen situasjon enn Thailand. Jeg tror ingen kunne planlagt for noe slikt, sier ambassadør Bjørn Blokhus til TV 2 Nettavisen.

For ambassaden er det særlig Bali som står i fokus. Der er det flere hundre norske turister og studenter. For to år siden ble flire norske studenter skadd da terrorister sprengte to bomber på øya.

- Etter Bali-bomben ble det etablert et system vi kan bruke i en situasjon som er mindre enn en flodbølge. Sier Blokhus.

Ambassaden har etablert et nettverk der konsulatet på Bali, sykehus og politi på øya og den norske sjømannskirken i Singapore er med.

- Men vi har fått en påminnelse, vi som alle andre. Vi vil ha en gjennomgang i midten av mars for å gjenoppfriske nettverket for å få det inn i en fastere form.

Reinås
Sri Lanka ble også hardt rammet av flodbølgekatastrofen.

- Vi har hatt en gjennomgang av hva vi gjorde under tsunamien. Vi har hatt besøk både av den interne evalueringsgruppen og Reinås-utvalget, sier ambassadesekretær Tom Knapskog ved ambassaden i Colombo.

Han vil ikke si om ambassaden har endret beredskaps rutinene etter flodbølgen.

- Det inngår i det evalueringsutvalget ser på. Jeg vil ikke si mer om det, sier han.

Opplæring
UD har ennå ikke sendt noen spesiell instruks til utestasjonene om beredskapen etter flodbølgekatastrofen. I stedet ble stasjonene varslet om behovet for å se på beredskapen i det årlige såkalte tildelingsbrevet til utestasjonene. Brevet,som tar for seg alle sider ved driften av utestasjonene, ble sendt ut i midten av februar.

- Å forberede stasjonene på krise- og beredskapsplaner var en viktig del av brevet. Men det var ikke så mye annet konkret vi kunne opplyse om enn å minne om planene vi allerede har. Noen egen instruks har vi valgt å vente med til det kommer konkrete tiltak. Men klart at vi har tatt inn over oss erfaringen fra flodbølgehånteringen, sier fungerende pressetalskvinne Cathrine Andersen.

Hun peker på at UDs interne evaluering av håndteringen av flomkatastrofen nylig er ferdig, og at Reinås-utvalget ennå ikke har kommet med sin rapport.

- Men vi sitter ikke og venter på evalueringen. Vi har blant annet styrket opplæringen og beredskapen, sier Andersen.

- Den type svikt du beskriver fra Teheran, skal ikke skje, sier hun.

Blant annet skal UD samle ambassadeansatte regionsvis for å gå gjennom rutinene ved utestasjoene. Den første samlingen ble holdt i Jordan tidligere i måneden.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere