RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
PROPAGANDA: Slik fremstilles valget på Krim.
PROPAGANDA: Slik fremstilles valget på Krim. Foto: Baz Ratner (/ Reuters / NTB scanpix)

Tegn til russisk avspenning i Ukraina

Sist oppdatert:
Samtidig med folkeavstemningen om Krim-halvøya status forsøker Russland å dempe konflikten i Ukraina.

– Vi har ventet i flere år på denne muligheten, sier 78 år gamle Iran Konstantinovitsj i byen Bakhtsjysaraj på Krim i Ukraina.

– Dette er et historisk øyeblikk, sier Sergej Aksionov, den sterkt pro-russiske regionale lederen på Krim.

Det var ventet et klart flertall for at Krim bør bli en del av Russland i søndagens folkeavstemning om den ukrainske regionens fremtidige tilhørighet. Men dette valget er bare en liten brikke i spillet om Krim og Ukraina.

 SE VÅRT LIVESTUDIO FRA KRIM NEDERST I SAKEN

Russland inntok Krim militært etter at provestlige krefter kom til makten i Ukraina i februar, men søndag så utviklingen til å bevege seg forsiktig i positiv retning.

«Ikke gripe til våpen»
Først og fremst ble det inngått en våpenhvile mellom Russland og Ukraina på Krim, hvor titusener av russiske soldater de siste ukene har tatt full kontroll.

Avtalen innebærer at russiske styrker «ikke vil gripe til våpen» mot ukrainske militæranlegg på Krim fram til 21. mars. Den skal også bety at blokaden av ukrainske forsvarsanlegg oppheves slik at forsyninger kan fraktes inn. Ukrainske soldater har vært innesperret på sine baser de siste par ukene.

En kvinne holder et russisk flag mens hun mottar stemmeseddel i byen Sevastopol søndag morgen. Valglokalene åpnet ved 7-tiden norsk tid søndag. Om lag 1,5 millioner mennesker på halvøya har muligheten til å delta i folkeavstemningen.


Samtidig skal Russlands president Vladimir Putin i en samtale med Tysklands statsminister Angela Merkel ha gått med på å utvide antallet OSSE-observatører i Ukraina.

Dessuten er Russlands utenriksminister Sergej Lavrov enig med sin amerikanske kollega John Kerry om at Ukraina-krisen må løses gjennom grunnlovsreformer. Det er uklart hva dette innebærer, utover at reformene ifølge russisk UD «må ta hensyn til interessene til alle Ukrainas regioner».

Likevel forsvarer de russiske lederne valget på Krim og sier de vil respektere utfallet av det. EUs ledere gjentok for sin del at avstemningen er ulovlig, og at resultatet ikke vil bli anerkjent.

Folk står i kø for å få stemmesedler i byen Simferopol søndag.


Reaksjon fra Vesten?
EU og USA varslet på forhånd harde sanksjoner mot Russland allerede mandag hvis landet ikke avblåste folkeavstemningen på Krim, trekker seg tilbake og går i dialog med Ukraina. Kerrys budskap til Lavrov var at krisen bare kan løses politisk, og at Ukraina må trekke sine soldater tilbake, understreket en amerikansk tjenestemann søndag.

NUPI-forsker Helge Blakkisrud tror Russland ønsker å ha resultatet fra folkeavstemningen på Krim i ryggen før landet går inn i forhandlinger. Folkemeningen vil være viktig å ta med seg inn i en forhandlingssituasjon for Russland.

– Man må før eller siden sette seg til forhandlingsbordet. Spørsmålet er hva som må til for at Russland skal være klar, sier Blakkisrud.

Også statsviter Gwendolyn Sasse ved University of Oxford tror det blir forhandlinger. Hun mener Russland er ute etter langt mer enn å sikre Svartehavsflåtens nærvær på Krim.

– Dette handler mye mer om Russlands generelle innflytelse over ukrainsk politikk i Kiev, sa hun til NTB nylig.

En kvinne avgir sin stemme i byen Sevastopol søndag. Valglokalene åpnet ved 7-tiden norsk tid søndag. Om lag 1,5 millioner mennesker på halvøya har muligheten til å delta i folkeavstemninge

Kan få økt selvstyre
Blakkisrud skisserer tre alternativer for hvordan valgresultatet kan bli brukt av Russland i etterkant:

Enten kan Krim bli innlemmet som en republikk i Russland, halvøya kan få en selvstyreløsning innenfor Ukraina med utgangspunkt i grunnloven fra 1992, eller Krim kan bryte ut av Ukraina og bli en de facto-stat uten bred anerkjennelse.

Forskeren ser det som lite sannsynlig at Krim får tilbake den statusen regionen hadde før Russlands invasjon nylig.

– Sett fra Moskvas side vil sannsynligvis det gunstigste være å ha Krim innenfor rammen av Ukraina, men med utstrakt autonomi og sterk russisk innflytelse. Da vil man kunne fortsette tilnærmingen mellom Krim og Russland, samtidig som man formelt bevarer Ukrainas territorielle integritet. Dette vil også kunne gi Moskva mulighet til å bruke Krim som brekkstang vis-à-vis Kiev, sier han. 

FØLG UTVIKLINGEN DIREKTE HER: 

(©NTB)



Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere