RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Tenner lys for Ragnar

Sist oppdatert:
Det er ett år siden hun mistet sønnen Ragnar i Khao Lak. Lise Bang Ericsson klarer ikke å la selvbebreidelsen ligge.

- Jeg pleier å si at det er viktig å ikke bebreide seg selv. Men det er så lett å si. Jeg bebreider fremdeles meg selv. Hvorfor reiste vi på juleferie til Khao Lak? Hvorfor ble vi ikke bare hjemme i Narvik? Ragnar ville sikkert hatt julenisser og snø. Men det er den urasjonelle siden av meg. Den rasjonelle delen av meg vet at jeg ikke kan bebreide meg selv, sier Lise Bang Ericsson.

2. juledag i fjor var Lise, ektemannen Anders og deres to år og åtte måneder gamle sønn Ragnar og lekte på stranden i Khao Lak. Klokken 10.30 kom bølgen som endret deres liv for all fremtid.

Katastrofen på web-TV (abonnement).

Selv kjempet Lise en kamp på liv og død i vannmassene og endte opp over to kilometer fra stranden inne i skogen. Ektemannen tviholdt på lille Ragnar, men klarte ikke å stå i mot de enorme naturkreftene. Gutten forsvant.

- Tøft, men godt
TV 2 Nettavisen møtte Lise og Anders i Phuket noen dager etter katastrofen. Den gang ønsket de ikke å gi noen intervjuer til pressen. All fokus var rettet mot å finne sin lyshårede sønn. Men har var ikke å finne.

I dag forteller Lise om livet etter tsunamien.

- Det har vært et tøft år. Både tøft, men også godt å være her nede, sier Lise på telefon fra Phuket.

Etter å ha prøvd alt, dro ekteparet hjem til Narvik 19. januar uten svar om hva som skjedde med deres sønn. En knapp måned senere ble de tilbudt jobb ved pårørendesenteret i Phuket i regi av Nasjonal Støttegruppe etter Flombølgekatastrofen.

- Vi tenkte oss litt om, men kjente ganske fort at dette ble det rette. Ettersom Ragnar ikke var identifisert, tenkte jeg at jeg ville være nærmere han, samtidig som jeg kunne få gjort noe. Jeg ville ikke taklet å jobbe hjemme i Narvik. Jeg var prosjektleder og jobben min var å motivere, lede og dra lasset. Det er ikke lett når man er full av sorg inni seg. Jobben i Thailand var noe jeg ville klare. Jeg fant en mening med det meningsløse og jeg kunne bruke den kunnskapen jeg ufrivillig hadde fått, forteller Lise.

- Derfor var vi i Khao Lak
I mars dro hun og ektemannen tilbake. Lise ble leder for det norske senteret for pårørende i Phuket. Etter kontoret ble åpnet har rundt 1.100 personer besøkt senteret.

- Arbeidet har hjulpet meg å bearbeide min egen sorg. Jeg har kunnet fortelle pårørende som ikke var her da bølgen kom hvordan det var. Og om miraklene. Det har hjulpet mange og gjort det lettere for dem å forsone seg, sier hun.

Det har også vært viktig for henne å formidle hvor fint det var i Khao Lak før bølgen rammet. Få folk til å forstå hvorfor deres nærmeste var i Khao Lak akkurat denne dagen.

- Det var paradis. Derfor var vi i Khao Lak, sier hun.

Flere av dem som overlevde katastrofen har tatt med seg familien tilbake for å få se stranden og ruinene. Lise tror mange først etter å ha sett stedet med egne øyne forstår hvor enorme naturkreftene var.

- For meg har det vært veldig godt å få vise familien min at det faktisk ikke var min skyld. At kreftene var så sterke at man umulig kunne holde Ragnar i vannmassene, sier Lise.

Juleønsket
11. juli kom svaret. Lise og Anders fikk beskjed om at Ragnar var identifisert. Han var en av 84 nordmenn som omkom i tsunamien.

- Det var en veldig tung å få beskjed. For meg døde Ragnar den dagen. Vi hadde hatt håpet hele tiden. Så lenge han ikke ble funnet, var det to alternativer. Vi kunne ikke gi opp håpet. Jeg kunne ikke si at «han er død». Det ville ha føltes som et svik mot ham. Men i ettertid, selv om det ikke var det svaret jeg ønsket, så var alternativet å ikke få vite uholdbart å leve med, sier Lise.

Med dette i bakhodet, kommer Lise med følgende juleønske til oss her hjemme:

- Jeg har lyst å si til folk hvor viktig det er med gode minner - å bruke tiden i lag med familien sin og dem man er glad i. Selv om Ragnar ikke ble så gammel, så har vi så gode minner. Vi tenker ofte på tiden vi fikk med ham. Mange har det så travelt og stresser med hvem som skal hente barna i barnehagen, lage middag og jager karrieren. Gjør ting, lag opplevelser og minner sammen med dem du er glad i. Ta vare på minnene, for du vet aldri når du bare har minnene igjen. Det holder ikke å si at det ikke vil skje meg. Det skjedde oss. Og kan skje alle.

Tenner lys for Ragnar
Julen tilbringer Lise og ektemannen i Phuket. De har fått besøk av familien og nære venner. I tillegg blir det flere arrangementer med andre pårørende på stedet.

- Det kommer til å bli en veldig spesiell jul. Da er det godt å være sammen med noen som skjønner deg. For mange er det nok enklere å være her nede på julaften, fremfor å være hjemme hvor det vanlige julekjøret går sin gang – glade folk, julenisser i butikkene og julesanger.

2. juledag deltar hun på ettårsmarkeringen i Khao Lak.

- Vi kommer til å trekke oss unna og være for oss selv klokken 10.30. Da skal vi gå dit vi var da bølgen kom og tenne lys for Ragnar, sier Lise.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere